Redigerer Lars Trygve Heyerdahl-Larsen (avsnitt)

=== Flukt til Sverige og ledelse av militærkontoret ===
Mot slutten av 1941 ble Lars Trygve Heyerdahl-Larsen beordret å flykte til Sverige, og tok med sin ektefelle og datter dit.<ref group="note">{{Kilde www|url=https://www.scramble.no/tng/documents/Heyerdal-Larsen-VAH%202015-02_27.pdf|tittel=Lars Trygve (Lasse) Heyerdahl-Larsen 1912-1944|besøksdato=22. mars 2025|forfattere=Elsebeth Heyerdahl-Larsen|sitat=Som alle pionerer i det illegale arbeidet, kom han etter noen tid i søkelyset, og i slutten av desember 1941 ble han beordret å reise til Sverige.}}</ref> I Sverige ble Lars Heyerdahl-Larsen sjef for Militærkontor IV ved den norske legasjonen i Stockholm, hans erfaring fra Milorg betød ifølge historikeren [[Sverre Kjeldstadli]] en styrkelse av samarbeidet mellom Sentralledelsen (SL) i Milorg og [[Forsvarets Overkommando]] i London.<ref>Kjeldstadli 1959, s. 233</ref> Høsten 1942 samarbeidet Lars Trygve Heyerdahl-Larsen med kaptein Algot Törneman i den svenske militære etterretningsorganisasjonen [[C-byrån]] med å opprette en motstandsgruppe i [[Trysil]].<ref>Pryser 1994, s. 41</ref>

I en hemmelig konferanse som ble avholdt i november-desember 1942 i Stockholm, var Lars Trygve Heyerdahl-Larsen representant for Militærkontoret i Stockholm og Forsvarets Overkommando. De andre deltakerne var [[Ole Jacob Malm]] og Arne Okkenhaug fra den sivile hjemmeledelsen, mens brødrene [[Arthur Mørch Hansson]] og [[Michael S. Hansson]] representerte Rådet og Sentralledelsen (SL). [[Harald Gram]] ved den norske legasjonen deltok også i konferansen. Ifølge historikeren Sverre Kjeldstadli var konferansen nyttig, da den avdekket at skepsisen den sivile hjemmeledelsen hadde til den militære hjemmeledelsen var basert på misforståelser og manglende kunnskap. Den såkalte [[Majavatnaffæren]], hvor 24 nordmenn ble henrettet i oktober 1942, var for eksempel ikke iverksatt av Milorg slik den norske sivile hjemmeledelsen trodde, men av britenes [[Special Operations Executive]] (SOE).<ref>Kjeldstadli 1959, s. 304</ref>

Det var imidlertid fremdeles stridsspørsmål mellom eksilregjeringen i London og de som ledet motstandsarbeidet i Norge, og disse uenighetene tilspisset seg med de alliertes fremgang i krigen. For å oppklare disse stridsspørsmålene ble det holdt en ny hemmelig konferanse, i [[Köpmannebro]] i [[Värmland]], 7. til 9. mai 1943. Fra Norge deltok sjef for Milorg, [[Jens Christian Hauge]], videre deltok Olaf Helset, oberstløytnant [[Bjarne Øen]], Jakob Schive, Ole Berg, og [[Carl Semb]]. Lars Trygve Heyerdahl-Larsen deltok som representant fra Militærkontor IV, i beskrivelsen av konferansen omtaler historikeren Sverre Kjeldstadli han som «en av Milorgs fremste pionerer». Ifølge Kjeldstadli var møtet i Köpmannebro «overmåte viktig og nødvendig for begge parter (FO/Rådet) og ble avgjørende for det videre arbeid.»<ref>Kjeldstadli 1959, s. 310, 314</ref><ref>Njølstad 2008, s. 145</ref>

[[Fil:Lockheed_C-60A_Lodestar_USAF.jpg|miniatyr|Fly av denne typen, [[Lockheed Lodestar|C-60 Lodestar]] ble brukt på Stockholmsruten, sannsynligvis flytypen Lars Trygve Heyerdahl-Larsen var passasjer i, fra  Sverige til Storbritannia]]