Redigerer Lars Hertervig (avsnitt)

== Billedmaterialet ==
[[Fil:Lars Hertervig-Fra Borgoya.jpg|thumb|«Borgøya» (1867)]]
Hertervigs billedmateriale, som spenner seg fra rundt 1850 til hans død i 1902, åpenbarer et stort repertoar av maleriske teknikker der han ikke følger noen fast kronologi, men med en nesten mystisk mestring av farger varierer sin penselføring og sin teknikk både etter motivtype og sannsynlig etter stemning og humør.<ref name=":3" /> Billedmaterialet har blitt tolket til å ha alt fra romantiske malerier i [[galleri]]format til [[modernisme]]orienterte bilder der [[Realisme (kunst)|realismen]] er sprengt og hvor man kan finne [[Impresjonisme|impresjonistiske]] og [[Ekspresjonisme|ekspresjonistiske]] stemninger, [[Middelalderen|middelaldermystikk]], [[Kvekeren|kvekeres]] [[Mystikk|lysmystikk]], [[collage]]kunst, [[symbolisme]] og [[surrealisme]]:

{{sitat|Realismen er sprengt - fargene gjennomlyser landskapet og gir det en stillhet som er drømmens. Denne stillheten har frosset motivet for evigheten; det er som om stillheten hever seg og sveller, som om den fyller og fyller og fyller motivet og spenner det til bristepunktet mot en særegen skjørhet, som om dette landskapet skulle kunne oppløse seg når som helst: Det er øyeblikket før drømmen fordamper og hverdagen igjen vender tilbake - forklarelsens øyeblikk og forklarelsens lys da alt synes glassklart|Trond Borgen, kunstkritiker i [[Stavanger Aftenblad]], som skriver om Hertervigs ''Borgøya''.<ref>Borgen 2005:56)</ref>}}

Fra 1868 til 1902 bygde Hertervig ofte opp lerreter med alt slags brukt papir og papirsøppel kalt kartongbunner - hvilket dannet ujevnheter og skjøtesømmer, som både kunne være med på å utforme og tydeliggjøre motivene.<ref name=":4" /><ref name=":6"/><ref name=":3" /> [[Professor]] i [[Kunsthistorie|europeisk kunsthistorie]], [[Gunnar Danbolt]], hevder det hviler en ekspresjonistisk stemning over de sene arbeidene til Lars Hertervig, som i større grad peker framover mot det som skal komme, enn inn mot et sinn i forvirring. For i alle skissene holder han fast på det overnaturlige lyset - et lys Hertervig kanskje fikk fra oppveksten sin i kvekermiljøet, ifølge Danbolt.<ref>Danbolt 1997</ref>

[[Fil:Landskap (Usignert) Public Domain-Merket 1.0.jpg|miniatyr|«Landskap» (usignert)|venstre]]

[[Statsstipendiat]] [[Martin Nag]] (1927–2015), påviste at Hertervig levde i nær kontakt med kvekermiljøet hele livet, bortsett fra i utdannelsesårene og under sykehusoppholdet fra 1856 til 1858.<ref name=":5" /><ref>Nag 1997</ref> I kombinasjon med den kunstbiografiske forskningsmetode har Hertervigs sene kunst nettopp blitt tolket i forhold til kvekernes stillhetssøkende, lysmystiske tradisjon og livsnøysomhet og dernest blitt satt i sammenheng med Hertervigs møysommelige, nærmest collageaktige bygging og bruk av kartongbunner.<ref name=":6" /><ref name=":0" /><ref name=":3" />

Foruten den kunstbiografiske metode har Walter Benjamins barokkverk, som tar for seg 1600-tallets [[Drama (litteratur)|dramalitteratur]] med særlig fokus på [[barokken]]s [[allegori]]begrep, blitt brukt som fortolkningsstrategi på Hertervigs sene kunst,<ref name=":4" /> samt på bildene ''Borgøya'' og ''Gamle Furutrær''.<ref>Renberg 2002</ref> Hertervigs sene billedmateriale har òg blitt belyst med alt fra hva middelaldermystikeren [[Mester Eckhart]] skrev for 700 år siden, til [[Surrealisme|surrealistisk]] teori fra 1920-årene og [[Mark Rothko]]s [[Nonfigurativ kunst|nonfigurative]] malerier fra 1950-årene og 1960-årene.<ref name=":4" />

[[Odd Nerdrum]] hevder Hertervig kan minne om [[J.M.W. Turner]], men sammenligner også Hertervig med kunstnere fra gresk oldtid som [[Apelles (maler)|Apelles]] og rennessansemestere som [[Giovanni Bellini]].  Nerdrum belyser kanskje best noe av det særegne med Hertervigs billedmateriale når han beskriver bildet ''Borgøya (1867):'' Hertervig maler utenfor tiden - alt er revet løst''.'' Det eksisterer ingen flate mer - bare volumer som leker med hverandre. Volumene er ikke passivt belyst, men lyset hjelper volumene, for eksempel skyene, slik at de kan bli kastet mot oss. Alt løsriver seg fra der det kommer fra. Hertervig heroiserer landskapet. Et [[fotografi]] av samme landskap ville ha virket flatt, ifølge Nerdrum, som mener Hertervig var den største av dem alle.<ref>{{Kilde www|url=https://www.fineart.no/doc/2011_nerdrum_oslo|tittel=Mestermøte i Nasjonalgalleriet|besøksdato=2017-03-18|forfattere=Bjørn Li|dato=2011|forlag=fineart.no|sitat=Hertervigs liv var en tragedie, sier Nerdrum. Utestengt fra det gode selskap, innestengt på asyl. Mishandlet og glemt til etter sin død. Men han var den største av dem alle. Hertervig kan minne om Turner, fortsetter Nerdrum, men han er ungrenessansemesteren par excellence; en Bellini, bare uendelig bedre! [...] Hertervig arbeider utenfor tiden, sier Nerdrum. Han er en greco-romansk maler. Man kunne forestille seg at hans bilder var blitt malt av de gamle grekere, og at til og med den unge Apelles ville ha blitt imponert. Vi har stilt oss opp foran Borgøen; bildet Nerdrum anser for å være et av Hertervigs hovedverk. [...] hos Hertervig er alt revet løs. Det eksisterer ingen flate mer. Bare volumer som leker med hverandre. Legg merke til at volumene ikke er passivt belyst, men at lyset hjelper volumene slik at de blir kastet mot oss. Alt løsriver seg fra det det kommer fra. Skyene hopper mot oss. Og så det stille vannet! Det er selve urvannet dødens urvann. - Et fotografi av det samme landskapet ville virke flatt, fortsetter Nerdrum. Hertervig heroiserer landskapet slik at hele universet står der. Borgøen er et universelt landskap i mikroformat.}}</ref>

Likeledes blir Hertervigs kunst fremhevet i [[BBC]]s kunstdokumentar ''The Art of Scandinavia'' fra 2016: Programlederen og den internasjonale kunsthistorikeren og [[Kunstkritikk|kunstkritikeren]] Andrew Graham-Dixon hevder Lars Hertervig kanskje kan beskrives som Skandinavias [[Vincent van Gogh|Vincent Van Gogh]], og oljemaleriene ''Skogtjern (1865)'' og ''Borgøya (1867)'' anses som helt unike i forhold til all annen landskapskunst i det [[19. århundre]].<ref name=":9" />
[[Fil:Lars Hertervig - The Tarn - Google Art Project.jpg|thumb|«Skogtjern» (1865).]]