Redigerer Landskyld (avsnitt)

== Betaling av landskyld ==

Etter både [[Christian IVs Norske Lov|Christian IVs norske lov]] og [[Christian Vs Norske Lov|Christian Vs norske lov]] skulle landskylda være betalt innen julaften.  
Som kvittering for betaling fikk leilendingen en ''landskyldseddel''.<ref name=NHL192/>

Dersom avgiften ble betalt for sent, måtte leilendingen ut med én sølvmark i en tilleggsavgift kalt ''julemark''.
Denne tilleggsavgiften ble innført ved [[Borgartingsloven]] i 1307 og ble gjort gjeldende for hele landet i 1604.  I 1687 ble tillegsavgiften endret til å være 1/4 av landskylda og ble derfor også kalt
''fjerdepenger''.<ref name=NHL145>[[#NHL|R. Fladby, S.Imsen, H. Winge: ''Norsk historisk leksikon'']] s.145  (''Julemark'') </ref> 

Jordeiere gjorde mange forsøk på å få omgjort landskylda til et pengebeløp, etter en takst de satte selv.  Det ble også forsøkt å gjøre landskylda om i en vare som hadde høyest mulig markedsverdi.
Leilendingene på sin side hevdet retten til å betale landskylda på gammelt vis.  
Både i 1521, 1557 og 1633 grep kongen inn for å regulere forholdene, ofte til fordel for leilendingene.   Ved en [[kongelig forordning]] i 1684 fikk leilendinger rett til selv å velge betalingsmåte.
Dersom han foretrakk å betale i penger, skulle dette bli utført etter offentlig takst på varene.  Offentlig takst for kornvarer skulle settes årlig i hvert [[stift]], og for andre varer skulle det være
faste takster.  Denne forordningen gikk inn i Christian Vs norske lov og ble stående til 1965.<ref name=NHL192/>