Redigerer Landbruk i antikkens Hellas (avsnitt)

=== Husdyrbruk ===
[[Fil:Bronze billygoat Louvre Br197.jpg|thumb|right|250px|Geitebukk av bronse, fra 5. århundre f.Kr. ([[Louvre]])]]

Husdyrbruk – fremstilt som tegn på velstand i verkene til [[Homer]] – var i realiteten dårlig utviklet på grunn av de geografiske begrensnigene. Den [[Mykene|mykenske sivilisasjon]] var kjent med kvegoppdrett, men denne aktiviteten ble redusert som følge av folkeutvandringer til mindre egnede områder. [[Geit]] og [[sau]] ble etter dette den vanligste buskapen; enklere å oppdrette, og ga både kjøtt, ull og melk (benyttet mest i [[ost]]). [[Gris]] og [[fjærkre]] (høner og gjess) ble også benyttet. Kveg var sjeldent og ble mest brukt som trekkdyr, og i noen tilfeller brukt som offerdyr. [[Esel]] og [[muldyr]] ble avlet frem som laste- og trekkdyr.

[[Hest]]er ble avlet frem på slettene i [[Thessalia]] og [[Argolida]], og var et luksusdyr og tegn på aristokrati. I [[Aristofanes]]' komedie ''Skyene'' blir det aristokratiske snobberiet fremstilt ved at en [[Athen|athensk]] aristokrat ved navn Feidippides, heltens sønn, blir så avhengig av hesteoppdrett at han ruinerer sin far.

Det er sannsynlig at de aller fleste gårder hadde en form for hysdyrshold. Kombinerende, så vel som spesialiserte gårdsbruk fantes. En inskripsjon<ref>Migeotte, Leopold. ''L'emprunt public dans les cités grecques. Recueil des documents et analyse critique'', Sphinx and Belles Lettres editions, Quebec-Paris, 1984.</ref> beskriver en såkalt Eubolos av [[Elateia]], i [[Fokis]], eier av 220 kveg og hester, så vel som 1000 sau og geiter. Saueflokker ble overflyttet mellom dalførene om vinteren, og fjellene om sommeren. Spesielle skatter ble gitt til geitere som passerte dyreflokken gjennom byene.