Redigerer Laks (avsnitt)

=== Relikte laksestammer i Norge ===
[[Fil:Smaablank-han-storhun-v-pho2012 K2E2855 copy.jpg|thumb|Småblank eller namsblank er en relikt laks som finnes i de øvre deler av [[Namsen]]. Det er en variant av atlantisk laks.{{foto|Per Harald Olsen}}]]
De ulike stammene av ferskvannsstasjonær laks i Norge ble antakelig isolert fra anadrom laks i en periode for omkring {{formatnum:9500}} år siden. Ved avslutningen av siste istid var landskapet presset ned på grunn av de store, tung ismassene, og etter issmeltinga hevet landskapet seg raskt. Laks koloniserte elvene fra havet, men det ble mange plasser dannet fosser med landhevinga. Mange av disse fossene var uoverstigelige for oppvandrende fisk og gjorde at mange elvestrekninger ble tømt for laks. I noen få tilfeller ble det isolert kjønnsmodnende individer ovenfor fossene, og disse ble opphavet til den stasjonære laksen.

Norge ligger isolert fra resten av Europa, på [[Den skandinaviske halvøy]]a, og har mange eksempler på arter og bestander av dyr som har en beskjeden utbredelse. Hos norsk laks er en vesentlig del av genetisk og biologisk variasjon knyttet til mangfoldet mellom og innenfor lokale laksestammer. Disse er utsatt for en rekke menneskeskapte trusler knyttet til blant annet fysiske inngrep, oppdrettsindustri og annen industri.

Småblank og bleke er derfor en unik del av det norske artsmangfoldet. Mange av de rødlistede artene i Norge er sjeldne innenfor egne landegrenser, men er vanlige eller endog tallrike i andre deler av verden. Dersom slike arter, med lav nasjonal forekomst, skulle bli utryddet, kan det være mulig å reetablere bestander. To eksempler på slik reetablering i våre nærområder er [[bever]]ens (''Castor fiber'') gjenerobring av [[Sverige]] og Norge etter utsettinger i Sverige i [[1960-årene]], og reetableringen av [[havørn]]bestander (''Haliaeetus albicilla'') i [[Skottland]] og [[Irland]]. En eventuell reetablering av småblank og bleke vil imidlertid være umulig, fordi det ikke finnes noen andre laksebestander med samme kombinasjon av genetiske og økologiske egenskaper, som vil være nødvendig for å kunne gjenskape disse variantene. Kombinasjonen av manglende smoltstadium og tidlig kjønnsmodning hos begge kjønn finnes for eksempel ingen andre steder enn i øvre Namsen. Det kan innvendes at det er funnet liknende elvelevende ferskvannslaks på [[Newfoundland]] ([[Canada]]), men laks på vestsiden og østsiden av Atlanterhavet er så genetisk forskjellige at de ikke kan erstatte hverandre.

==== Småblank/namsblank ====
'''Småblank''' eller '''namsblank''' er en [[reliktlaks]] som finnes i de øvre deler av [[Namsen]]. Det er en variant av atlantisk laks (''S. salar''), men ingen underart. Småblank ble først beskrevet i 1953 av fiskebiologen [[Magnus Berg (biolog)|Magnus Berg]], som benyttet lokalnavnet ''småblank'' om dverglaksen i øvre deler av Namsen. Småblank stammer antakeligvis fra siste istid, da landheving skapte store fosser som laksen ikke klarte å forsere. Normalt ville dette ha ført til at elva oppstrøms fossefallene ble tømt for laks etter hvert som utvandrende smolt (unglaks) slapp seg ned elva for å drive næringsvandring til havs. Man antar imidlertid at klimaforholdene i Namsen på denne tiden var helt spesielle, slik at både hanner og hunner ble kjønnsmodne uten å foreta næringsvandringer til havs. Nå har småblank holdt til i øvre deler av Namsen i cirka {{formatnum:9500 år}}. Den foretrekker rasktflytende elvestrekninger og gjennomfører hele livssyklusen i rennende ferskvann. I motsetning til de fleste relikte laksebestander, slik som [[#Bleke/byglandsbleke|byglandsbleka]], har ikke småblank næringsvandringer til innsjøer, noe som gjør den unik både i nasjonal og internasjonal sammenheng.

Genetisk sett er småblank svært forskjellig fra sjøvandrende laks både i Namsen og andre laksevassdrag. Det er avdekket minst tre genetisk ulike bestander. Småblank har spesielt liten variasjon i sitt arvemateriale, noe som gjør den spesielt sårbar for endringer i miljøet. I tillegg ligger den effektive bestandsstørrelsen på et nivå som er for lavt til at den kan overleve på lang sikt. I Norsk rødliste for arter 2006 som utarbeides av [[Artsdatabanken]] ble småblank kategorisert som kritisk truet. Siden Norsk rødliste for arter 2010 kun vurderer tilstanden til arten atlantisk laks – og ikke hver enkelt laksebestand – ble småblank fjernet fra rødlisten. Situasjonen til småblank er imidlertid ikke endret, og den er fortsatt sårbar og truet fra flere hold.

Terskel- og dambygging ved [[kraftutbygging]] har medført en betydelig reduksjon av velegnete leveområder. Flere hurtigflytende elveområder er gjort om til terskelmagasiner med relativt stillestående vann som favoriserer aure framfor småblank. [[Ørekyt]] (''Phoxinus phoxinus'') er en liten introdusert [[karpefisker|karpefisk]] som raskt sprer seg i småblankens leveområde. Ørekyten trives best i stillestående vann og man vet ikke sikkert hvilken betydning spredningen av denne arten vil ha for småblank. Sjøvandrende laks har gjennom fisketrapper fått tilgang til nedre deler av småblankens leveområder. Havgående laks kan føre med seg smittsomme sjukdommer, og det er ikke usannsynlig at krysninger eller konkurranse mellom de to bestandene også inntreffer. Den største potensielle trusselen mot småblank er likevel [[lakseparasitt]] (''Gyrodactylus salaris''). Parasitten finnes i vassdrag både nord ([[Vefsna]]) og sør ([[Steinkjervassdraget]]) for Namsen. Småblank har tidligere vært holdt i levende genbank. Nå finnes det kun melke i frossen genbank. Det jobbes for å få den sikret på ny i levende genbank.

==== Bleke/byglandsbleke ====
{{utdypende artikkel|Bleke}}
'''Bleke''' eller '''byglandsbleke''' er en annen ferskvannsform av laks som finnes i Byglandsfjorden og deler av [[Otravassdraget]] i [[Agder]]. Bleka fantes før også i [[Arendalsvassdraget]], men der antas den nå å være utryddet. Bleka i Byglandsfjorden ble først beskrevet av professor [[Knut Dahl (1871–1951)|Knut Dahl]] i 1927, men det foreligger skriftlig dokumentasjon på forekomst av bleke der så tidlig som i 1777. Det var lenge et etablert fiske på gytende bleke i Byglandsfjorden oppunder jul. Bestanden gikk katastrofalt tilbake omkring 1970, både som en effekt av vassdragsreguleringer og sur nedbør. Ulike forvaltningstiltak og forbedringer av vannkvaliteten gjennom 50 år kan ha reddet bestanden. Bleke kan bli opp mot 30 cm på sitt største, men det normale er en vekt på cirka {{nowrap|200 g}}.

;Biologisk sjeldenhet defineres ofte ut fra fire kriterier: 
# størrelse på utbredelsesområdet
# habitattoleranse og tilpasningsevne til miljømessige endringer
# genetisk integritet
# bestandsstørrelse

Småblank har gjennomgående lav uttelling på alle disse kriteriene. Det eneste [[virveldyr]]et i Norge med liknende sjeldenhet er [[damfrosk]] (''Rana lesonae''), som bare finnes i et geografisk begrenset område. Imidlertid er damfrosk relativt vanlig i Sverige der arten er klassifisert som sårbar. Småblank er derfor ut fra foreliggende kunnskap den mest unike forekomsten av virveldyr i landet.