Redigerer Laki (avsnitt)

=== Konsekvenser i Europa ===

[[Fil:Lakagigar.JPG|thumb|right|Det er tydelig at Lakiutbruddet var svært stort i omfang.]]

Det har blitt beregnet at rundt 120 millioner tonn med svoveldioksid ble sendt ut i atmosfæren under utbruddet, noe som er rundt 3 ganger det totale utslippet av svoveldioksid i hele [[Europa]] i [[2006]]. De store mengdene svoveldioksid i kombinasjon med uvanlige meteorologiske forhold førte til at en tykk, svovelholdig dis spredte seg til Vest-Europa og førte til tusenvis av dødsfall gjennom 1783 og vinteren 1784.

Sommeren 1783 var den varmeste som noensinne var målt og det sjeldne [[høytrykk]]et over Island skapte sørøstlige vinder. Giftskyen nådde tidlig [[Bergen]] som da var en del av [[Danmark-Norge]]. Den spredte seg deretter til [[Praha]] i [[Böhmen]] [[17. juni]], [[Berlin]] [[18. juni]], [[Paris]] [[20. juni]], [[Le Havre]] [[22. juni]] og [[Storbritannia]] [[23. juni]]. Sikten ble så dårlig at båter måtte bli i havn da de ikke kunne navigere til havs, og solen ble beskrevet som «blodfarget»<ref name="bbc_timewatch"/>.

Inhalering av disse gassene forårsaket kvelning etter interne hevelser. Den lokale dødelighetsprosenten i [[Chartres]] i [[Frankrike]] hadde i august og september 1783 en økning på 5% med over 40 døde. I Storbritannia viser arkiver at dødeligheten økte blant arbeidere som oppholdt seg mye utendørs, og en dødelighet på kanskje 2&ndash;3 ganger høyere enn normalt i Bedfordshire, Lincolnshire og på østkysten. Anslag tyder på at rundt 23&nbsp;000 briter døde som følge av forgiftning i august og september.

Giftskyen førte også til oppvarming noe som ledet til kraftige tordenvær med haglstormer som etter sigende tok livet av mye storfe fram til den forsvant på høsten. Dette meteorologiske avviket førte til en ekstrem vinter i 1784. [[Gilbert White]] skrev at [[Selborne]] i [[Hampshire]] hadde 28 dager på rad med frost. Det er antatt at den ekstreme vinteren tok livet av rundt 8&nbsp;000 mennesker i Storbritannia alene. Når våren kom opplevde [[Tyskland]] og andre sentrale deler av Europa alvorlig flom som førte til store skader<ref name="bbc_timewatch"/>.

De meteorologiske ettervirkningene fra Lakiutbruddet bidro til flere år med ekstreme værforhold i Europa. I Frankrike førte dette over tid blant annet til at store avlinger ble ødelagt med påfølgende fattigdom på bygda, etterfulgt av tørke, dårlige vintre og somre. I [[1788]] herjet en voldsom haglstorm som ødela store avlinger. Alt dette førte til en økning i fattigdom og hungersnød som bidro til å utløse [[den franske revolusjonen]] i [[1789]]. Laki var bare en av faktorene i en tiårsperiode med klimatiske avvik, ettersom [[Grímsvötn]]-utbruddet varte fra 1783 til 1785 og en studie i nyere tid av [[El Niño]] også har antydet at det var en usedvanlig kraftig El-Niño-effekt i perioden [[1789]]&ndash;[[1793|93]].<ref>Richard H. Grove, “Global Impact of the 1789–93 El Niño,” ''Nature'' 393 (1998), 318-319.</ref>