Redigerer Lady Jane Grey (avsnitt)

== Kravet på tronen og tiltredelse ==
I henhold til mannlig førstefødselsrett var familiene Suffolks, Brandon og senere Grey en underordnet del av Henrik VIIs arvinger. Den tredje forordning om rekkefølge av 1543 (''Third Succession Act'') gjeninnsatte både Maria og Elisabeth i arverekkefølgen, skjønt loven fortsatte å anse dem begge som illegitime. Videre ga forordningen Henrik VIII rett til å kunne endre arverekkefølgen i sitt testamente. Henriks testamente ville forsterke etterfølgen av hans tre overlevende barn, deretter erklærte det at om ingen av hans tre barn etterlot arvinger, ville tronen bli gitt videre til etterkommere etter hans yngre søster [[Maria Tudor, dronning av Frankrike|Maria]], tidligere dronning av [[Frankrike]], noe som innbefattet Jane. Henriks testamente ekskluderte etterkommerne av hans eldre søster [[Margaret Tudor]], noe som hadde sin årsak i at Henrik ønsket å holde den engelske tronen unna hendene til de [[Skottland|skotske]] monarkene, og delvis grunnet en tidligere forordning fra parlamentet av [[1431]] som forbød personer, også kongelige, som var født i utlandet fra å arve eiendom i England.

Ved Edvards død ville kronen ha blitt gitt til Maria og hennes mannlige (men ikke kvinnelige) arvinger. Skulle Maria dø uten mannlig arving ville kronen ikke gå til Frances Brandon, men heller til den sønn som hun kunne ha født i løpet av denne tiden. I fraværet av sønner etter Frances ville kronen gå til den første sønn som Jane kunne ha hatt.

Da Edvard VI lå døende i 1553 i en alder av 15 år var hans [[den katolske kirke|katolske]] halvsøster Maria fortsatt den antatte arvingen til tronen. Imidlertid skrev Edvard på sitt dødsleie et testamente hvor han framhevet de (protestantiske) arvingene etter farens søster Maria Tudor som hans etterfølger i et testamente skrevet på hans dødsleie.<ref>Ukjent forfatter (1850): [http://tudorhistory.org/primary/janemary/app1.html «Will of Edward VI»]. i Nichols, John Gough, red.: ''Chronicle of Queen Jane and of Two Years of Queen Mary''. The Camden Society.</ref> Testamentet kan ha vært skrevet under påtrykk fra Northumberland. Både Edvard og Northumberland visste utmerket godt at dette overlot tronen til Edvards kusine Jane Grey, som (akkurat som dem selv) var en protestant.

Dette kan ha vært en overtredelse av vanlig testatorlov da Edvard ikke hadde nådd den nødvendige testatoralder av 21 år. Viktigere var at mange samtidige juridiske eksperter mente at monarken ikke kunne bestride en forordning fra parlamentet, selv i spørsmål om arverekkefølge. Janes krav på tronen var derfor svakt. Andre historikere mente at kongen var fri til å kunne styre i henhold til guddommelig rett. Henrik VII hadde eksempelvis grepet tronen fra [[Rikard III av England|Rikard III]] på slagmarken.

Edvard VI døde den 6. juli 1553. Fire dager senere, den 10. juli, fikk Northumberland proklamert lady Jane Grey til dronning av England. Hun tok straks sikkert bosted i [[Tower of London]] (engelske monarker tok ved sedvane opphold i Tower fra sin tiltredelse og til kroningen). Jane nektet å titulere sin ektemann Dudley som konge ved kongelig brev til parlamentet. Hun tilbød isteden å gjøre ham til hertug av Clarence.

En [[Genova|genuesisk]] handelsmann, Baptista Spinola, som var vitne til Janes majestetisk prosesjon i båt fra Syon House til Tower of London, beskrev henne med disse ord, «Denne Jane er svært kort og tynn, men vakkert formet og yndefull. Hun har små trekk, og en velformet nese, munnen er smidig og leppene røde. Øyenbrynene er buet og mørkere enn hennes hår som er bortimot rødt. Øynene er skinnende og rødaktig brun i fargen».<ref>Plowden, Alison: ''The House of Tudor'', side 155</ref> Han merket seg hennes fregnete hud og meget hvite tenner. På prosesjonsdagen bar hun en grønn fløyelskjole preget med gull.<ref>Plowden, Alison: ''The House of Tudor'', side 155</ref>

Northumberland hadde et antall nøkkeloppgaver for sikre seg makten etter Edvards død. Viktigst var å isolere og helst ta lady Maria til fange for å hindre henne å skaffe seg politisk eller militær støtte. Maria hadde derimot fått vite om hans hensikter og flyktet til festningen [[Framlingham Castle]] i [[Suffolk]].

I løpet av ni dager hadde Maria klart å skaffe nok støtte til å ri inn til London i et triumferende opptog den 19. juli. Parlamentet hadde ikke noe annet valg enn å erklære Maria for den rettmessig og lovlige dronning og tilbakekalte Janes proklamasjon. Maria fikk Jane og Dudley arrestert og plassert i Tower of London. Deres liv ble i første omgang spart, mens hertugen av Northumberland ble henrettet den 21. august 1553.