Redigerer Ladinsk (avsnitt)

== Uttale ==
* Vokaler
** '''''i''''' som på norsk
** '''''a '''som på norsk i «gav''e''» ''
** '''''e''''' som på norsk «e» 
*** '''''ë''''' som på norsk «æ» i San Martin og La Val (Val Badia) ellers som på norsk «a» i gave 
** '''''o''''' som norsk «å»
*** '''''ö''''' (fins bare i Val Badia) som norsk «ø»
** '''''u''''' som norsk «o»
*** '''''ü''''' (fins bare i Val Badia) som norsk «u»
** '''''y''''' (fins bare som ordet ''y'' = «og») som norsk «e»
* Konsonanter
** '''''b''''', '''''d''''', '''''f''''', '''''h''''', '''''k''''', '''''l''''', '''''m''''', '''''p''''' og '''''t''''' som på norsk
** '''''c''''' vanligvis som «k» (likeså '''''ch'''''), men som «tsj» på slutten av ordet, foran lyse vokaler (''e'', ''ë'', ''i'') eller med aksent ('''''ć''''', fins bare i Val Badia)
** '''''g''''' vanligvis som «g» (likeså '''''gh'''''), men som «dzj» (jf. ''j'') foran lyse vokaler (''e'', ''ë'', ''i'')
*** '''''gn''''' som «nj»
** '''''j''''' som «zj» (dvs. som en stemt variant av «sj»-lyden)
** '''''n''''' vanligvis som «n», men som «ŋ» på slutten av ordet (dog ikke hvis dobbelt)
** '''''r''''' rulles vanligvis, mens Gherdëina har (tysk) skarre-r
** '''''s''''' vanligvis som «s», men som stemt «z» mellom to vokaler (dog ikke hvis dobbelt); som «zj» foran ''b'' og ''d''; og som «sj» foran ''c'', ''ć'', ''p'' og ''t''
*** '''''š''''' (fins bare i Anpezo) som «sj»
*** '''''sc''''' vanligvis som «sk», men som «sj» foran ''e'' og ''i'' eller på slutten av et ord
*** '''''sch''''' som «sjk»
*** '''''ś''''' (alle dialekter bortsett fra Anpezo) eller '''''ṣ''''' (bare i Anpezo) som stemt «z»
** '''''z''''' som stemt «z»
*** '''''ź''''' som «dz»

Trykket ligger på et ords nestsiste stavelse, hvis ordet slutter på en vokal. Slutter ordet derimot på en konsonant (bortsett fra ''s''), ligger trykket på ordets siste stavelse. Avvik fra regelen markeres vanligvis med [[grav aksent]]tegn ('''''à''''', '''''è''''', '''''ì''''', '''''ò''''', '''''ù'''''). Vokalene '''''é''''' og '''''ó''''' forekommer også med [[akutt aksent]], noe som viser til trykk pluss åpnere (mørkere) uttale enn ''è'' resp. ''ò''. I&nbsp;Val Badia benyttes også [[cirkumfleks]] for å markere lange vokaler ('''''â''''', '''''ê''''', '''''î''''', '''''ô''''', '''''û''''').