Redigerer La Désirade (avsnitt)

== Historie ==
Før europeernes ankomst var øya befolket av [[kariber]].<ref name="Lasserre 1957, s. 336">Lasserre 1957, s. 336.</ref>

Fra 1648 tilhørte øya [[Compagnie des îles d'Amérique]], men det ser ikke ut til at det ble gjort forsøk på å kolonisere den.<ref name="Lasserre 1957, s. 336"/> På grunn av gjeldsproblemer ble øya i 1649 solgt til Jean de Boisseret d'Herblay, svogeren til guvernør [[Charles Houël]] på Guadeloupe. [[Det franske vestindiske kompani|Compagnie française des Indes occidentales]] kjøpte øya i 1664 og i 1671 kom den under kronen.<ref name="Lasserre 1957, s. 336"/>

I 1728 ble øya gjort til tilholdssted for [[Spedalskhet|spedalske]] forvist fra Guadeloupe.<ref>Lasserre 1957, s. 337.</ref> Forholdene for de syke var dårlige og først i 1930–1935 ble det reist et ordentlig [[leprosarium]] i Baie-Mahault.<ref>Lasserre 1957, s. 339.</ref> Fra 1763 til 1767 ble øya også brukt til å huse andre forviste.

En folketelling i 1790 viste at øya hadde 923 innbyggere, 667 svarte slaver, 218 hvite og 38 frie fargede og svarte.<ref name="Lasserre 1957, s. 341">Lasserre 1957, s. 341.</ref> Andelen hvite var høyere enn ellers på Guadeloupe. Mot slutten av 1700-tallet eksporterte øya litt bomull, men den var ikke egnet til dyrking av sukkerrør.<ref name="Lasserre 1957, s. 341"/> Øyfolket overlevde ellers på selvbergingsjordbruk og fiske.

[[Slaveri]]et ble opphevet i 1848. Da fantes det rundt 1100 slaver på øya.<ref name="Lasserre 1957, s. 342">Lasserre 1957, s. 342.</ref> Som følge av opphevelsen, flyttet en del gårdeiere og andelen hvite falt. Øya ble så dominert av familiedrevne gårder.<ref name="Lasserre 1957, s. 342"/> 

Flytting til Guadeloupe, sesongarbeid der og sysselsetting i sjøfart fortsatte å prege befolkningsutviklingen på øya ut over 1900-tallet.<ref>Lasserre 1957, s. 343.</ref> Ved folketellingen i 1954 hadde øya 1610 innbyggere, 12 % av dem var spedalske.<ref>Lasserre 1957, s. 326.</ref>