Redigerer Léon-Etienne Duval (avsnitt)

===Biskop, erkebiskop===
Den 3. november 1946 ble Duval utnevnt av [[pave Pius XII]] (1939-58) til biskop av Constantine og Hippo (Bône) i Algerie, 43 år gammel. Han ble bispeviet den 11. februar 1947. Han valgte som bispemotto ''Omnia in charitate''.

Den 3. februar 1954 ble Duval utnevnt av pave Pius XII til erkebiskop av Alger i Algerie etter [[Auguste-Fernand Leynaud]] (1865-1953), som hadde vært erkebiskop i 36 år fra 1917 til 1953. Det var noen måneder før [[Algeriekrigen]] brøt ut. Duval var en tilhenger av uavhengighet for Algerie og oppmuntret til fred mellom muslimer, kristne og jøder.<ref name="findarticles.com" /><ref>United States Institute of Peace. [http://www.usip.org/pubs/peaceworks/smock20/chap3_20.html The St. Egidio Platform for a Peaceful Solution of the Algerian Crisis] {{Wayback|url=http://www.usip.org/pubs/peaceworks/smock20/chap3_20.html |date=20070618223400 }} {{webarchive|url=https://web.archive.org/web/20070618223400/http://www.usip.org/pubs/peaceworks/smock20/chap3_20.html |date=2007-06-18 }}</ref> Tidlig i 1962 fordømte han den urbane krigføringen som skjedde under Algerie-krigen som en «krenkelse mot Gud».<ref>TIME Magazine. [http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,938305,00.html "Offense Against God"] {{Wayback|url=http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,938305,00.html |date=20130823192441 }} 9. februar 1962</ref> Han grep spesielt inn for å få benådet de terrorister som var blitt dømt til døden for et angrep som drepte ni mennesker på en turistbuss.<ref>Marcel-Maurice| Bigeard: ''Ma vie pour la France'', Monaco, Rocher 2010, s. 227, ISBN 978-2-2680-6435-2.</ref> De såkalte [[pieds-noirs]] (algeriere av fransk avstamming) i hans bispedømme ble rasende, og deretter kalte de ham konsekvent «Mohamed Ben Duval».<ref name="katolskDuval" /> Den 14. august 1960 ble to franske soldater som var havnet i fangenskap av [[Front de libération nationale (Algerie)|FLN]] i Tunisia skutt av oppørørerne. Den 18. august 1960 nektet Mgr Duval å tillate en requiemmesse for de to i sin katedral.<ref>Raymond Muelle: ''7 ans de guerre en France 1954 - 1962 quand le FLN frappait en métropole'', Granchet, 2001, s 183, ISBN 2733907190</ref>.

Erkebiskop Duval deltok på [[Andre Vatikankonsil]] 1962 til 1965. Assistert av kardinalene [[Julius Döpfner]] og [[Raúl Silva Henríquez]] gav Duval ett av konsilets sluttbudskap den 8. desember 1965.<ref>Christus Rex. [http://www.christusrex.org/www1/CDHN/v19.html To Women] {{Wayback|url=http://www.christusrex.org/www1/CDHN/v19.html |date=20070403055431 }}</ref> Han var også president for Den nordafrikanske bispekonferansen fra 1963 til 1988.

Han var motstander av [[Action Française]], som støttet etableringen av katolisismen som statsreligion, ettersom han mente at tro og politikk fortsatt ikke skulle blandes. Duval gikk på seminaret sammen med tradisjonalisten og erkebiskopen Marcel Lefebvre, og i august 1976 ba Duval ham inntrengende om å underkaste seg fullstendig pavens autoritet. Det endte med at Lefebvre ble ekskommunisert i 1988.<ref name="katolskDuval" />