Redigerer Kythira (avsnitt)

== Historie ==
=== Oldtid og antikk tid ===
Det er [[arkeologi]]ske levninger fra tidlig [[helladisk]] (arkeologisk) tid, (2500-1900 f.Kr., som er samtidig med den [[Minoisk kultur|minoiske]] kulturen på [[Kreta]]. Det er arkeologiske spor av handel til og fra Kythira så langt unna som [[Oldtidens Egypt|Egypt]] og [[Mesopotamia]] (via mellomledd).

Kythira hadde en [[Fønikia|fønikisk]] koloni i tidlig [[arkaisk tid]]; sjøsnegler som fønikerne benyttet for å framstille [[purpur]]farge er stedegne ved øya. Den greske historikeren [[Xenofon]] på 300-tallet f.Kr. viser til en fønikisk bukt på øya,<ref>Xenofon: ''Hellenika'' («Hellensk historie») 4.8.7</ref> antagelig bukta Avlemonas på den østlige siden av øya. Den arkaiske greske byen var Kythira var ved Skandea på Avlemonas. Dens [[ruiner]] har blitt arkeologisk undersøkt. Dens [[akropolis]], i dag Palicastro (''Palaeocastron'', «gammel borg»), har et tempel for [[Afrodite|Afrodite Ourania]]. [[Herodot]]os rapporterte at fønikerne fra [[Ashkelon]] tilba Afrodite på øya<ref>Herodotos: ''Historier'' I, 105</ref> og det kan således ha representert en eldre fønikisk kult for [[Astarte]].

I [[klassisk tid]] utgjorde Kythira en del av området til flere større greske [[Polis|bystater]]. [[Sparta]] tok øya fra [[Argos]] tidlig på 500-tallet f.Kr., og styrte den under en ''kytherodíkes'' (kυθηροδίκης, «dommer på Kythira») på historikeren [[Thukydid]]es' tid.<ref>Thukydides, 4,53,3</ref> [[Athen]] okkuperte den tre ganger i løpet av krigen med Sparta: i 456 f.Kr. under Athens første krig med Sparta og folket på [[Peloponnes]] fra 426 f.Kr. og til 410 f.Kr., gjennom det meste av den store [[Peloponneskrigen]], og fra 393 f.Kr. til 387/386 f.Kr. under [[Korintkrigen]] mot spartansk dominans. Athen brukte øya både som støtte for sin handel og som base for å angripe [[Lakonia]].

Kythira var uavhengig og preget sine egne mynter i 195 f.Kr. etter Sparta beseiret Athen militært. I tiden under [[romersk]]e herskeren [[Augustus]] var øya igjen underlagt Sparta ved å bli gjort til eiendommen til [[Gaius Julius Eurycles]], født som spartansk magnat og var romersk borger. På denne tiden var de greske byene i praksis underlagt [[Romerriket]] og Kythira fortsatte å eksistere under romersk styre, under Østromerriket og siden under dets [[Østromerriket|bysantinske]] etterfølgerstater i århundrer. [[Kristendommen]] er bevitnet fra [[300-tallet]] e.Kr., på samme tid som keiser [[Konstantin den store]]. I henhold til hennes [[legende]] kom helgenen Elessa fra Lakonia for å konvertere øyboerne til kristendommen.<ref>''Brill's New Pauly'', artikkel om «Cythera» (for hele seksjonen), siterer [[Pausanias (geograf)|Pausanias]], 1,27,5; [[Thukydid]]es, 4,53,1ff.; 57,4; 5,14,3; 18,7; 7,26,2; 57,6; [[Xenofon]], Hell. 4,8,7; [[Isokrates]], Or. 4,119, og [[Dio Cassius]], 54,7,2).</ref>

=== Middelalderen ===
Kythira er ikke nevnt i skriftlige kilder for århundrene etter at øya ble kristnet. Den bysantinske innflytelsen ble svekket på slutten av 600-tallet og øyavar  antagelig både utsatt for [[Slavere|slaviske]] stammer som herjet det greske fastlandet og [[Arabere|arabiske]] [[pirat]]er på jakt etter slaver. Arkeologiske spor antyder at øya ble bortimot forlatt rundt [[700]] e.Kr.

Da [[Theodore av Kythira|Theodore]], senere helgenforklart, ledet en ny bosetning etter den bysantinske gjenerobringen av [[Kreta]] i [[962]], fant øya okkupert av vandrende gruppere av jegere. Han etablerte et stort [[kloster]] ved Paliokora hvor en by vokste opp rundt kirkestedet, hovedsakelig bosatt fra [[Lakonia]].

Da Det bysantinske rike ble ødelagt og oppdelt av erobrerne fra [[det fjerde korstog]], tok [[republikken Venezia]] sin andel, tre åttendedeler av de greske øyene, og Kythira var en av dem. Venezia etablerte en kystpatrulje ved Kythira og [[Antikythera]] for å beskytte handelsruten mot sjørøvere. Etter at Det bysantinske rike gjenetablerte seg selv og bysantinerne gjenerobret sine tapte områder, var Kythira en av de øyene som Venezia klarte å beholde.<ref>Braudel, Fernand (1949): ''La Méditerranée et le Monde Méditerranéen a l'époque de Philippe II'', i engelsk oversettelse av Reynolds, bind II, s. 877</ref>

Den [[Det osmanske rike|osmanske]] piraten [[Aruj]] (død 1518), kalt «Barbarossa» av italienerne, angrep, plyndret og ødela byen Paliokora, en hendelse som øybeboerne fortsatt snakker om og blitt en del av folkeminnet. Et antall klostre er bygd oppe i fjellene for å kunne stå imot angrep fra pirater.

=== Moderne tid ===
Da [[Napoléon Bonaparte]] avsluttet republikken Venezia i [[1797]] var Kythira blant de greske øyene som ble lagt inn under det til da mest fjerntliggende [[Frankrikes departementer|franske département]], ''Mer-Égée'' ([[Egeerhavet]]). Øya delte skjebne med andre joniske øyer i de urolige tidene under Napoléon, og er fortsatt regnet som en av dem, men i [[antikken]] ble den regnet som en del av øygruppen [[Kykladene]].

I [[1799]] ble De joniske øyer opprettet som den selvstendige [[Den septinsulære republikk|septinsulære republikk]], formelt underlagt det [[muslim]]ske [[Det osmanske rike|osmanske rike]], men beskyttet av [[det russiske keiserdømmet]] som grekerne tilhørte [[den ortodokse kirke]]. I [[1807]] tok [[Frankrike]] De joniske øyer tilbake, men ble forvist av [[Storbritannia]] allerede i [[1809]] som selv tok øyene som deres første protektorater som [[De joniske øyers forente stater]] og beholdt dem for bortimot et halv århundre. De ble styrt av lord høykommisjonær som hadde både utøvende som lovgivende makt. Etter en lang periode med uro hvor britene diskuterte internt om de skulle fortsette å bruke penger på øyene, og endte de opp med å gi dem, inkludert Kythira, til den nye konge av Hellas, [[Georg I av Hellas]], som blant annet var svoger til [[Prince of Wales|prinsen av Wales]].

Den fremste byen på øya, Kythera (eller Khora, «landsbyen») huser de historiske arkivene til Kythera, det største arkivet i De joniske øyer etter [[Korfu]].