Redigerer Kystjegerkommandoen (avsnitt)

== Bakgrunn og historie ==
Utover 1990-årene og frem til tusenårsskiftet var det en utstrakt oppfatning at [[Kystartilleriet|Kystartilleriets]] [[kystfort]] hadde utspilt sin rolle, da erfaringene fra [[Gulfkrigen]] i 1990–1991 viste at stasjonære anlegg var svært sårbare for presisjonsstyrte våpen.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=kystfestninger|url=https://snl.no/kystfestninger|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2023-01-23|besøksdato=2023-05-06|språk=no|fornavn=Jacob|etternavn=Børresen}}</ref> Oppløsningen av [[Sovjetunionen]] reduserte også trusselen for en sjøinvasjon mot store deler av kysten, og reduserte dermed nytteverdien for store stasjonære kystfort.

Forsvaret beveget seg på denne tiden bort fra territorialforsvar til mer fokus på internasjonale oppdrag, og det ble vurdert å opprette et [[marineinfanteri]] etter modell fra [[Nederlandse Korps Mariniers|Nederland]] og [[Royal Marines|Storbritannia]]. Men det ble sett på som mer relevant for norske forhold å se til de [[Kystjeger (Sverige)|svenske kystjeger]] kompaniene.

=== Afghanistan (2005–2012) ===
I 2005 sendte KJK sine første selvstendige bidrag til [[ISAF]] som Military Observer Team (MOT) til [[PRT-gruppe|Provincial Reconstruction Team (PRT)]] [[Stabiliseringsstyrken i Meymaneh|Meymaneh]]. De gjennomførte også flere operasjoner sammen med [[Marinejegerkommandoen]] (MJK). I løpet av denne tiden forankret KJK sin posisjon som en profesjonell avdeling, og fikk høy anseelse blant allierte avdelinger og den norske ledelsen i [[Mazar-e Sharif]].<ref>{{Kilde www|url=https://fhs.brage.unit.no/fhs-xmlui/bitstream/handle/11250/3020681/[4]%20Kristian%20Krogseth%20Jahre_OPG5101%20Jahre%20Kristian%202022.pdf?sequence=1|tittel=Fagmilitært forankret, eller ren politikk? En gjennomgang av Kystjegerkommandoen sett i lys av forsvarsplanlegging over en 20-års periode.|besøksdato=2022-11-06|forfattere=Kristian K. Jahre|dato=2022|forlag=Forsvarets Høgskole}}</ref>

=== Fare for nedleggelse (2013–2021) ===
Fra desember 2013 til juli 2014 deltok KJK med et betydelig bidrag i operasjonen med å fjerne [[kjemiske våpen]] fra Syria ([[RECSYR]]).<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/MQQBr|tittel=VG eksklusivt: På innsiden av Norges Syria-oppdrag|besøksdato=2023-05-06|dato=2015-12-01|språk=nb|verk=www.vg.no}}</ref>

Høsten 2014 la daværende [[forsvarssjefen|forsvarssjef]] [[Haakon Bruun-Hanssen]] frem sitt fagmilitære råd til [[Erna Solbergs regjering|Regjeringen]] der avdelingen ble anbefalt flyttet til [[Haakonsvern orlogsstasjon]] i [[Bergen]]. Der skulle avdelingen videreføres som en bordings- og [[Styrkebeskyttelse|styrkebeskyttelseskapasitet]] til støtte for overflatefartøyene, om ikke Forsvaret ble tildelt en økt økonomisk ramme. I Regjeringens påfølgende forslag til langtidsplan kom det frem at de ville gå videre med denne anbefalingen. Flere interesseorganisasjoner, sammen med tillitsvalgte fra KJK og MJK, startet da [[Korridorpolitikk|lobbyvirksomhet]] for å prøve få slått sammen avdelingene i et forsøk på å beholde KJKs kapasiteter i Nord-Norge.

Opposisjonen på Stortinget var uenig i nedleggelsen, som førte til et forsvarsforlik i november 2016 der avdelingen ble bestemt videreført sin daværende form.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/norge/i/mjqeO/norges-nest-beste-soldater-skal-beholdes-kystjegerkommandoen-overlever|tittel=Norges nest beste soldater skal beholdes – Kystjegerkommandoen overlever|besøksdato=2022-11-06|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.fremover.no/5-17-342196|tittel=På stedet hvil for Sjøforsvarets eliteavdeling|besøksdato=2022-11-07|dato=2017-12-06|fornavn=Ragnar|etternavn=Bøifot|språk=no|verk=Fremover}}</ref>

I 2018 vurderte Regjeringen et forslag om å innlemme KJK i [[Forsvarets spesialstyrker]], men dette ble ikke videreført da Sjøforsvarets bordingskapasitet ville forsvinne. Samarbeidet mellom avdelingene, og KJKs støtte til spesialstyrkene, skulle dog fortsette som før.

=== Innføring av ny kapasiteter og trening av ukrainere (2022-) ===
I sammenheng med at [[Naval Strike Missile|NSM]] var blitt utviklet til å få landmålskapasitet, ble det vedtatt at KJK skulle få kapasitet til å skaffe måldata utenfor [[Fridtjof Nansen-klassen|fregattene]] og [[Skjold-klassen|kystkorvettenes]] egen sensorrekevidde ved hjelp av [[drone]]r (UAS). Avdelingen satte seg som mål i 2022 på å bli ledende på maritime droneoperasjoner.<ref>{{Kilde www|url=https://www.klikk.no/teknologi/kystjegerkommandoen-er-klare-fordronekrig-7018986|tittel=Kystjegerkommandoen er klare for dronekrig|besøksdato=2022-11-07|fornavn=Tekst: Håkon|etternavn=Bonafede|fornavn2=Foto: Håkon|etternavn2=Bonafede|språk=no|verk=www.klikk.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/norge/i/GGgWJl/de-regnes-som-norges-nest-beste-soldater-naa-skal-de-bli-enda-bedre-ved-hjelp-av-store-droner|tittel=Dette er de nye oppgavene til Norges nest beste soldater|besøksdato=2022-11-07|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/nordland/kystjegerne-blir-sjoforsvarets-droneeksperter-1.16188496|tittel=Kystjegerne blir Sjøforsvarets droneeksperter|besøksdato=2022-11-21|dato=2022-11-21|etternavn=NRK|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

I september 2023 ble det kjent at avdelingen har trent opp [[Ukraina|ukrainske]] marinesoldater til å kunne operere skjult i kystnære områder, herunder taktisk forflytning og infiltrasjon, skjult overvåking og [[Oppklaring|rekognosering]] og offensive operasjoner. Dette er en del av et koordinert prosjekt med britiske [[Royal Marines]] og [[Nederlandse Korps Mariniers]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.forsvaret.no/aktuelt-og-presse/aktuelt/kystjegerkommandoen-har-trent-ukrainske-marinesoldater|tittel=Kystjegerkommandoen har trent ukrainske marinesoldater|besøksdato=2023-09-14|dato=14. september 2023|forlag=Forsvaret.no}}</ref>