Redigerer Kyros den store (avsnitt)

== Liv og virke ==
=== Tidlig liv ===
Kyros ble født som sønn av Kambyses I, konge av Anshan, og Mandane, datter av [[Astyages]], konge av Media i perioden 600–599 f.Kr.

Ved sin egen redegjørelse, generelt antatt å være korrekt, ble Kyros gitt forrang som konge av sin far Kambyses I, bestefar Kyros I, og oldefar.<ref>Kuhrt, Amélie (1995): ''The Ancient Near East: c.3000–330 BC'', Routledge Publishers, ISBN 0-415-16762-0, s. 661</ref> Kyros giftet seg med Kassandane,<ref>Dandamaev, M.A. (1992): [http://www.iranicaonline.org/articles/cassandane-wife-of-cyrus-ii-q «Cassandane»], ''Encyclopaedia Iranica''</ref> som tilhørte akamenidene som datter av Farnaspes. Hun fødte ham to sønner, [[Kambyses II av Persia|Kambyses II]] og [[Smerdis|Bardiya]] (kalt Smerdis av grekerne), og tre døtre, [[Atossa]], [[Artystone]] og Roxane. Kyros og Kassandane skal ha elsket hverandre svært mye – det er sagt at hun fant det mer bittert å forlate Kyros enn selv å miste livet.<ref> Benjamin G. Kohl; Ronald G. Witt; Elizabeth B. Welles (1978): [https://books.google.com/?id=EQfpAAAAIAAJ&pg=PA198&dq=Cyrus%27s+love+for+Cassandane#v=onepage&q&f=false ''The Earthly republic: Italian humanists on government and society''], Manchester University Press ND, ISBN 978-0-7190-0734-7, s. 198.</ref> Etter hennes død insisterte Kyros på en offentlig sørgetid over hele kongeriket.<ref>Kuhrt (2013), s. 106.</ref> [[Nabonidus-krøniken]] uttrykte at Babylonia sørget over Kassandane i seks dager (identifisert som 21.–26. mars 538 f.Kr.).<ref>Grayson (1975), s. 111.</ref>

Etter sin fars død arvet Kyros den persiske tronen i byen [[Pasargadae]], som var en vasall av Astyages. [[Strabon]] har sagt at Kyros opprinnelig ble gitt navnet Agradates av sine steforeldre ved å følge navnskikkene, men Kyros far Kambyses ga ham navnet Kyros etter hans bestefar, som var Kyros I.<ref name="Schmitt_navn"/>

=== Mytologi ===
[[Fil:Jean Charles Nicaise Perrin - Cyrus and Astyages - WGA17209.jpg|thumb|Kong [[Astyages]] som sender Harpagus for å drepe unge Kyros. Maleri av Jean Charles Nicaise Perrin.]]
[[Fil:Painting of Cyrus the Great in battle.png|thumb|Detalj fra maleriet ''Kyros jakter villsvin'' av Claude Audran den yngre, [[Slottet i Versailles]]]]
Herodotos ga en mytologisk redegjørelse for Kyros’ tidligste liv. I denne fortellingen hadde Astyages to profetiske drømmer om en oversvømmelse, og deretter en rekke av frukter som hadde vinranker som kom fra hans datter Mandanes skjød og dekket hele kongeriket. Disse drømmene ble tolket av hans rådgivere som en forutsigelse at hans sønnesønn ville en dag gjøre opprør og fortrenge ham som konge. Astyages tilkalte datteren som da var gravid med Kyros og sendte henne til [[Ekbatana]] for å få barnet drept. [[Harpagus]], en general fra Media, ga denne oppgaven til Mithradates, en av Astyages’ gjetere, men tok vare på og oppfostret barnet og ga isteden et dødfødt barn til Harpagus som han sa var den døde Kyros.<ref>Herodotos, s. 1.95.</ref>

Kyros levde i hemmelighet, men da han var blitt ti år gammel fikk han under en lek en adelsmann banket opp da han nektet å følge Kyros’ ordre. Da det var uhørt at en sønn av gjeter kunne gjøre noe slikt, fikk Astyages brakt gutten til seg ved hoffet. Han forhørte gutten og hans adoptivfar gjeteren. Da gjeteren tilsto hvem gutten egentlig var sendte Astyages gutten til Persia for å bo sammen med sine biologiske foreldre.<ref>Herodot, s. 1.107-21.</ref> Isteden tilkalte han sønnen til Harpagus’ til hoffet og fikk ham hakket opp i småbiter, stekte en del av dem og kokte andre, og serverte denne retten til sin rådgiver ved en stor bankett. Under måltidet brakte Astyages’ tjenere inn hodet, hendene og føttene til Harpagus’ sønn på tallerkener, slik at han skulle få se hva han hadde spist.<ref>Church, Alfred J. (2008): ''Stories of the East From Herodotus'', Dodo Press, s. 79–80</ref> Denne historien er ikke original. I [[gresk mytologi]] eksisterte fortellingen at [[Atrevs]] tok hevn over sin tvillingbror [[Thyestes]] ved å servere ham et måltid basert på hans sønn. I en annen variant av denne fortellingen ble Kyros presentert som sønn av en fattig familie som arbeidet ved hoffet i Media.

=== Konge og militære kampanjer ===
==== Det mediske rike ====
Da hans far døde i 551 f.Kr. hadde Kyros allerede hatt tronen siden 559 f.Kr., men han var ikke en uavhengig konge. Som sin forgjengere måtte Kyros anerkjenne Medias overherredømme. Astyages, den siste konge av Media og bestefar til Kyros, kan ha styrt over et stort rike, det meste av Levanten, fra grensen av Lydia i vest, og til [[Partia]] og [[Persia]] i øst.

I henhold til Nabonidus-krøniken rettet Astyages et angrep mot Kyros, «konge av Ansan». I henhold til historikeren Herodot er det kjent at Astyages plasserte Harpagus som hærfører av den hæren som skulle erobre Kyros’ rike. Imidlertid kontaktet Harpagus Kyros og oppmuntret ham til å gjøre opprør mot Media før han selv hoppet av sammen med mange av adelen og store deler av hæren. Dette mytteriet er bekreftet av Nabonidus-krøniken. Babylonske tekster antyder at fiendtlighetene raste i minst tre år, 553–550 f.Kr., og at det siste slaget resulterte at Ekbatana ble erobret. I henhold til historikerne Herodot og [[Ktesias fra Knidos|Ktesias]] sparte Kyros livet til Astyages og giftet seg med hans datter Amytis. Dette ekteskapet pasifiserte flere vasaller, inkludert [[Baktria]], Partia og Saka.<ref>Briant, Pierre (2002): ''From Cyrus to Alexander''. Eisenbrauns. s. 31–33.</ref> Herodot forteller at Kyros også erobret og underkastet [[Sogdia]], et rike i øst, til sitt under militære kampanjer i 546–539 f.Kr.<ref>Simonin, Antoine (2012): [http://www.ancient.eu/sogdiana/ "Sogdiana], ''Ancient History Encyclopedia''</ref><ref> Nourzhanov, Kirill; Bleuer, Christian (2013): ''Tajikistan: a Political and Social History'', Canberra: Australian National University Press, ISBN 978-1-925021-15-8, s. 12</ref>

Med Astyages satt ut av spill, var alle hans vasaller, inkludert mange av Kyros’ slektninger, nå under hans kommando. Hans onkel [[Arsames av Persia|Arsames]], som hadde vært konge av bystaten Parsa under Media, ville derfor ha oppgitt sin autoritet. Imidlertid synes denne overføringen av makt innenfor slekten å ha gått glatt, og det er sannsynlig at Arsames var fortsatt den formelle guvernør av Parsa under Kyros’ autoritet — mer som en fyrste eller en hertug enn en konge.<ref>Balcer, Jack Martin (1984): [https://books.google.com/?id=KeVtAAAAMAAJ&q=Arsames+loyal+to+Cyrus&dq=Arsames+loyal+to+Cyrus ''Sparda by the bitter sea: imperial interaction in western Anatolia''], Scholars Press, s. 137.</ref> Hans sønn, Hystaspes, som var fetter av Kyros, ble gjort til [[satrap]] (tilsvarende guvernør) av Partia og [[Frygia]]. Kyros hadde således forent de to akamenidekongerikene Persa og Anshan til Persia. Arsames levde til å se at hans sønnesønn Dareios den store bli ''shahanshaj'' ([[sjah]]) av Persia etter at begge sønnene til Kyros var døde.<ref>A. Sh. Sahbazi: "Arsama", ''Encyclopaedia Iranica''.</ref> Kyros' erobring av Media var kun begynnelsen på hans mange kriger.

====Lydia og Anatolia ====
Den nøyaktige dateringen av når [[Lydia]] ble erobret er ukjent, men det må ha skjedd i tiden mellom erobringen av Media (550 f.Kr.) og erobringen av Babylon (539 f.Kr.). Det var tidligere vanlig å oppgi 547 f.Kr. som året for erobringen grunnet en tolkning av Nabonidus-krøniken, men denne tolkningen er ikke lenger opprettholdt.<ref>Rollinger, Robert: [http://www.achemenet.com/ressources/souspresse/annonces/Rollinger-Iran.pdf «The Median ‘Empire’, the End of Urartu and Cyrus's the Great Campaign in 547 B.C.»] (PDF), ''Aachemenet.com''; Lendering, Jona: [http://www.livius.org/men-mh/mermnads/547.html «The End of Lydia: 547?»] {{Wayback|url=http://www.livius.org/men-mh/mermnads/547.html |date=20130906224122 }}, ''Livius.org''</ref> Lyderne hadde først angrepet [[Akamenidedynastiet]]s by Pteria i [[Kappadokia]]. [[Krøsus]], konge av Lydia, beleiret og erobret byen og la befolkningen i slaveri. I mellomtiden inviterte perserne de greske innbyggerne i [[Jonia]] på østkysten av Anatolia, som var underlagt Lydia, til å gjøre opprør mot lyderne. Oppfordringen ble avvist, og Kyros samlet hæren og marsjerte mot Lydia, økte hæren for hvert sted han passerte på veien. Slaget ved Pteria i 547 f.Kr. endte uavgjort, men begge sider fikk store tap ved slutten av dagen. Krøsus trakk seg tilbake til [[Sardis]] morgenen etter.<ref name="Herodotos_1">Herodotos: [http://classics.mit.edu/Herodotus/history.mb.txt ''The Histories'', Book I, 440 BC.] {{Wayback|url=http://classics.mit.edu/Herodotus/history.mb.txt |date=20110629060743 }}</ref>

Mens han var Sardis sendte Krøsus ut bud til hans allierte om sende hjelp til Lydia. Det var imidlertid først mot slutten av vinteren før hans allierte kunne komme. Kyros presset krigen i lydisk territorium og beleiret Krøsus i hans hovedstad Sardis. Kort før det endelige [[slaget ved Thymbra]], ble Kyros rådet av Harpagus om å plassere [[dromedar|dromedarene]] i første linje foran krigerne. De lydiske hestene som ikke var vant til lukten av dromedarene ville bli skremt. Strategien virket og det lydiske kavaleriet ble slått tilbake. Kyros beseiret og tok Krøsus til fange. Hovedstaden Sardis ble okkupert og Lydia ble erobret i 546 f.Kr.<ref name="Herodotos_1"/> I henhold til Herodotos sparte Kyros livet til Krøsus og beholdt ham som en rådgiver, men dette er ikke i samsvar med en del oversettelser av Nabonidus-krøniken som tolket at kongen av Lydia ble drept.<ref> Lendering, Jona: [http://www.livius.org/articles/person/croesus/? «Croesus»], ''Livius.org''</ref>

Før Kyros trakk seg tilbake til sin hovedstad ble en lydier ved navn Paktyas gitt tilliten til å ta seg av den sivile administrasjonen og sendte Krøsus’ skatter til Persia. Imidlertid ikke før Kyros hadde reist tilbake leide Paktyas leiesoldater og satte i gang et opprør i Sardis og mot Tabalus, den persiske satrap i Lydia. Med anbefalinger fra Krøsus om at Kyros burde lokke innbyggerne i Lydia med luksus, sendte Kyros en av sine hærførere ved navn [[Mazares]] for å slå ned opprøret, men krevde at Paktyas skulle fanges levende. Ved Mazares’ ankomst flyktet Paktyas til [[Jonia]] hvor han leide flere leiesoldater. Mazares marsjerte mot det greske området og underkastet byene [[Magnesia ved Meander|Magnesia]] og [[Priene]]. Hva som ble Paktyas’ skjebne er ukjent, men etter at han ble tatt til fange ble han antagelig sendt til Kyros og drept etter omfattende [[tortur]].<ref> Wheeler, James Talboys (1855): ''The life and travels of Herodotus'', bind 2, s. 271–274</ref>

Mazares fortsatte erobringen av Anatolia, men døde av en ukjent årsak under krigføringen i Jonia. Kyros sendte Harpagus for å fullføre Mazares’ erobringer av Anatolia. Han erobret [[Lykia]], [[Kilikia]] og [[Fønikia]] lengre sør. Han brukte teknikken ved å bygge jordskanser for å bryte gjennom forsvarsmurene til beleirede byer, en metode som var ukjent for grekerne. Han avsluttet sine erobringer i området i 542 f.Kr. og vendte tilbake til Persia.

==== Det nybabylonske rike ====
[[Fil:Persia-Cyrus2-World3.png|thumb|350px|Akamenideriket under Kyros. Persia ble det største rike verden til da hadde sett.]]

Ved 540 f.Kr. erobret Kyros oldtidsriket [[Elam]] og dets hovedstad [[Susa]].<ref> Tavernier, Jan: [http://www.achemenet.com/ressources/enligne/arta/pdf/2004.003-Tavernier.pdf «Some Thoughts in Neo-Elamite Chronology»] (PDF), ''Achemenet.com'', s. 27.</ref> Nabonidus-krøniken nedtegnet at før slagene hadde [[Nabonidus]], den siste konge av [[Det nybabylonske rike]], beordret at kultstatuene fra de omliggende babylonske byene ble fraktet til hovedstaden, noe som antyder at konflikten kan muligens ha begynt vinteren 540 f.Kr.<ref> Kuhrt, Amélie (1982): «Babylonia from Cyrus to Xerxes», i Boardman, John, red. : ''The Cambridge Ancient History: Vol IV – Persia, Greece and the Western Mediterranean'', Cambridge University Press, ISBN 0-521-22804-2, s. 112–138.</ref> Ved begynnelsen av oktober 539 f.Kr. utkjempet Kyros [[slaget ved Opis]], i eller i nærheten av den strategiske elvebyen [[Opis]] ved [[Tigris]], nord for Babylon. Den babylonske hæren ble slått tilbake, og den 10. oktober ble byen [[Sippar]] tatt, nesten uten motstand fra befolkningen.<ref>[http://www.livius.org/cg-cm/chronicles/abc7/abc7_nabonidus3.html Nabonidus-krøniken, 14] {{Wayback|url=http://www.livius.org/cg-cm/chronicles/abc7/abc7_nabonidus3.html |date=20120211040755 }}, ''Livius.org''</ref> Det er sannsynlig at Kyros gikk i forhandlinger med de babylonske generalene for å oppnå et kompromiss for deres del og således unngå en bevæpnet konfronatasjon.<ref> Tolini, Gauthier: [http://www.achemenet.com/ressources/enligne/arta/pdf/2005.003-Tolini.pdf «Quelques éléments concernant la prise de Babylone par Cyrus»] (PDF), ''Achemenet.com'', s. 10. Sitat: «Il est probable que des négociations s'engagèrent alors entre Cyrus et les chefs de l'armée babylonienne pour obtenir une reddition sans recourir à l'affrontement armé.»</ref> Nabonidus oppholdt seg i byen på denne tiden og flyktet snart til hovedstaden Babylon, som han ikke hadde besøkt på årevis.<ref> Harran-stelene H2 og Nabonidus-krøniken (sjuende år) viser at Nabonidus hadde vært i Babylon før 10. oktober 539 f.Kr. ettersom han allerede hadde kommet tilbake fra [[Harran (Mesopotamia)|Harran]] og hadde deltatt i Akitu av Nissanu 1 (4. april) 539 f.Kr.</ref>

To dager senere, den 12. oktober<ref> Briant, Pierre (2002): ''From Cyrus to Alexander: A History of the Persian Empire''. Winona Lake: Eisenbrauns, s. 41</ref> (proleptisk [[Den gregorianske kalenderen|gregoriansk kalender]]) gikk Gobryas’ hær inn i Babylon, igjen uten større motstand, og tok Nabonidus til fange.<ref>[http://www.livius.org/cg-cm/chronicles/abc7/abc7_nabonidus3.html Nabonidus Chronicle, 15–16] {{Wayback|url=http://www.livius.org/cg-cm/chronicles/abc7/abc7_nabonidus3.html |date=20120211040755 }}, ''Livius.org''</ref> Herodotos forklarte at for å gjennomføre dette benyttet perserne et basseng som var blitt utgravd tidligere av den babylonske dronning [[Nitokris]] for å beskytte Babylon mot angrep fra Media. Elven [[Eufrat]] ble ledet inn i en kanal slik at vannivået sank «til midten av manns lår», noe som gjorde det mulig for angriperne å marsjere direkte gjennom elven og inn i byen i løpet av natten.<ref> Potts, Daniel (1996): [https://books.google.com/?id=OdZS9gBu4KwC&pg=PA23&dq=Cyrus+babylon+diverted+the+Euphrates+river+into+a+canal#v=onepage&q&f=false ''Mesopotamian civilization: the material foundations''], Cornell University Press, ISBN 978-0-8014-3339-9, s. 22–23.</ref> Den 29. oktober ankom Kyros selv Babylon og bevitnet arrestasjonen av Nabonidus.<ref>[http://www.livius.org/cg-cm/chronicles/abc7/abc7_nabonidus3.html Nabonidus Chronicle, 18] {{Wayback|url=http://www.livius.org/cg-cm/chronicles/abc7/abc7_nabonidus3.html |date=20120211040755 }}, ''Livius.org''</ref>

Før Kyros’ invasjon av Babylon hadde det nybabylonske riket selv erobret mange riker. I tillegg til Babylonia selv underla Kyros antagelig dets vasallstater til sitt rike, blant annet [[Oldtidens Syria|Syria]], [[Judea]] og [[Tayma]] på [[den arabiske halvøy]], men det er ingen direkte bevis for dette.<ref> Dandamaev, M.A.: «Cyrus II», ''Encyclopaedia Iranica''; Briant, Pierre (2002): ''From Cyrus to Alexander'', Eisenbrauns, s. 44–49.</ref>

Etter at Babylon ble tatt utropte Kyros seg som «konge av Babylon, konge av Sumer og Akkad, konge av verdens fire hjørner» som fastslått i den berømte [[Kyrossylinderen]], en inskripsjon deponert i fundamentene til tempelet i [[Esagila]] som var dedisert til den fremste babylonske gud [[Marduk]]. Teksten i sylinderen fordømte Nabonidus som ugudelig og framstiller den seierrike Kyros som behaget guden [[Marduk]]. Teksten beskrev hvordan Kyros forbedret livene til borgerne av Babylonia, sendte tilbake folk som hadde blitt fortrengt fra sitt opprinnelige bosted, og restaurerte templer og helligdommer. Selv om sylinderen også har blitt framstilt som en form for lovverk for [[menneskerettigheter]], har historikere generelt framstilt teksten i en kontekst av en langvarig tradisjon i Mesopotamia hvor nye herskere begynner sine herskerperiode med erklæringer om reformer.<ref> [https://www.britishmuseum.org/explore/highlights/highlight_objects/me/c/cyrus_cylinder.aspx «The Cyrus Cylinder»], ''Britishmuseum.org''</ref>

Kyros den stores besittelser utgjorde det største rike som verden til da hadde sett.<ref name="Kuhrt_647"/> Mot slutten av Kyros' tid som hersker strakte [[Akamenidedynastiet|Akamenideriket]] seg fra Anatolia i vest til [[Indus]]elven i øst.<ref>Dandamaev, M.A.: «Cyrus II» i ''Encyclopaedia Iranica''.</ref>

=== Død ===
[[Fil:Georg Pencz - A Rainha Tômiris com a Cabeça de Ciro II.jpg|thumb|Kyros halshogd av dronning Tomyris, gravering av Georg Pencz, 1539.]]
Detaljene om Kyros’ død er framstilt forskjellig i de ulike redegjørelsene. Herodotos har gitt den nest lengste redegjørelsen hvor Kyros møtte sin skjebne på slagmarken med [[massageterne]], en stamme fra de sørlige ørkener i [[Khoresm]] og [[Kysylkum]] i de sørligste delene av stepperegionene av dagens [[Kasakhstan]] og [[Usbekistan]], som følge av råd fra Krøsus om å angripe dem i deres eget land.<ref name="Massagetai">Herodotos: [http://www.fordham.edu/halsall/ancient/tomyris.html «Queen Tomyris of the Massagetai and the Defeat of the Persians under Cyrus»] {{Wayback|url=http://www.fordham.edu/halsall/ancient/tomyris.html |date=20110628220048 }}, ''Ancient History Sourcebook'', Fordham.edu</ref> Massageterne var beslektet med eller lignet på [[Skytia|skytere]] i klesdrakt og levemåte; de kjempet både til hest og til fots. Herskeren av massageterne var en kvinne ved navn [[Tomyris]], og for å underlegge seg hennes rike, sendte Kyros først et tilbud om at hun giftet seg med ham (og således ble en av hans mange hustruer), et forslag hun avviste.

Kyros forsøkte deretter å underlegge seg massageternes område med makt, antagelig en gang rundt 529 f.Kr.,<ref name="Grousset_9"> Grousset, Rene (1970): ''The Empire of the Steppes''. Rutgers University Press, ISBN 0-8135-1304-9, s. 9.</ref> begynte med å bygge broer og taue båter langs hans side av elven [[Syr-Darja]]. Tomyris sendte ham en advarsel og deretter en utfordring til å møte hennes styrker i ærefull kamp til et sted i hennes land et dagsmarsj fra elven. Han aksepterte hennes tilbud, men da han hadde fått vite at massageterne var uvitende om vin og drikkens berusende effekt, satte han opp leir og etterlot den med mengder av vin mens han tok med seg sine beste soldater og lot kun mindre dyktige være igjen. Spargapises, en av massageternes hærførere og sønn av Tomyris, angrep leiren og drepte de perserne som voktet den. De fant leiren fylt med mat og mengder av vin. De drakk hemningsløst, og da en persisk styrke angrep dem var de ute av stand til å forsvare seg. Spargapises ble tatt til fange, men da han ble edru igjen valgte han begå selvmord.<ref> Strassler, Robert B. (2009): [https://books.google.com/books?id=8OdLLZ8S0uAC&pg=PA113&dq=Spargapises&hl=en&ei=ii0RTrUZxLjQAfeR_Y0O&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=1&ved=0CC4Q6AEwAA#v=onepage&q=Spargapises&f=false ''The Landmark Herodotus: The Histories''], Random House Digital, Inc., s. 113–114.</ref> Da Tomyris fikk høre om sønnens pinlige skjebne, sverget hun hevn. Hun sendte bud til Kyros hvor hun fordømte hans forræderi og utfordret ham til et nytt slag. I dette ledet hun egenhendig den andre bølge av soldater i slaget hvor Kyros ble drept, og hvor den persiske hæren fikk store tap i det som Herodot karakteriserte som det frykteligste slaget i Kyros’ karriere og i antikken. Da slaget var over skal Tomyris beordret at Kyros’ lik ble fraktet til henne. Hun fikk det halshogd, kroppen ble korsfestet mens hodet ble dyppet i en bøtte med blod som symbol på hans blodtørst.<ref name="Massagetai"/><ref name="Grousset_9"/>

En del moderne historikere tviler på denne fortellingen, ikke minst for at Herodot selv forteller at denne hendelsen var en av flere versjoner om Kyros’ død. Han hadde selv fått den fortalt fra en tilsynelatende pålitelig kilde som fortalte at ingen var der for å se etterspillet.<ref>Luraghi, Nino (2001): [https://books.google.com/?id=UhjV5AlYBLsC&pg=PA155&dq=Herodotus+on+multiple+version+of+Cyrus%27s+death#v=onepage&q&f=false ''The historian's craft in the age of Herodotus''], Oxford University Press US, ISBN 978-0-19-924050-0, s. 155.</ref> 

Herodot forteller også at Kyros så i en drøm at den eldste sønnen til Hystaspes ([[Dareios I av Persia|Dareios I]]) med vinger på sine skuldre, den ene som skygget over Asia og den andre skygget over Europa.<ref name="Gershevitch"> Gershevitch, Ilya, red. (1985): [https://books.google.com/?id=kMLKgzj5afMC&pg=PA392&dq=four+winged+cyrus+the+great#v=onepage&q=four%20winged%20cyrus%20the%20great&f=false ''The Cambridge history of Iran: The Median and Achaemenian periods''], bind 2. Cambridge University Press, ISBN 978-0-521-20091-2, s. 392–398.</ref> Arkeologen Max Mallowan har forklart dette utsagnet til Herodot og dens forbindelse med et relieff av Kyros med fire vinger som følgende: «Herodot kan derfor, antar jeg, ha kjent til den nære forbindelsen mellom denne formen for bevinget figur og framstillingen av den iranske majestet, som han assosierte med en drømmesyn om kongens død før hans siste, fatale kampanje over elven [[Amu-Darja|Oxos]].» <ref name="Gershevitch"/>

Den russiske historikeren M.A. Dandamayev mener det er rimelig å anta at perserne tok med seg liket til Kyros tilbake fra massageterne, til tross for hva Herodot har hevdet.<ref> Dandamayev, M.A.: CYRUS iii. Cyrus II The Great, ''Encyclopædia Iranica'', bind VI, Fasc. 5, s. 516–521</ref>

I henhold til [[middelalderen]]s ''Mikael syrerens krønike'' (eller ''Den syriske krønike''), en verdenskrønike fra skapelsen og fram til 1195, ble Kyros drept av sin hustru Tomyris i det 60. år av [[det babylonske fangenskap]].<ref> Michael the Syrian: [https://archive.org/details/ChronicleOfMichaelTheGreatPatriarchOfTheSyrians "Chronicle of Michael the Great, Patriarch of the Syrians"], via ''Internet Archive''.</ref>

Den antikke greske historikeren [[Ktesias fra Knidos]] har i sitt historieverk ''Persika'' den lengste fortellingen. Han sier at Kyros møtte sin død mens han slo ned et opprør av infanterister blant derbikere (et lite stammefolk fra [[Hyrkania]]), men som hadde støtte fra [[Skytia|skytiske]] bueskyttere og kavaleri, foruten også [[India|indere]] og deres [[krigselefant]]er. I henhold til ham skjedde denne hendelsen nordøst for utspringet til elven [[Syr-Darja]].<ref> Thirlwall, Connop (1836): ''A history of Greece'', bind 2, Longmans, s. 174</ref> En alternativ redegjørelse fra [[Xenofon]]s ''Kyropedia'' («Kyros' oppdragelse») motsier alle andre ved å hevde at Kyros døde fredelig i sin hovedstad.<ref> Xenofon: ''Cyropaedia'', VII. 7; Dandamaev, M.A.: «Cyrus II», ''Encyclopaedia Iranica'', s. 250. Se også Sancisi-Weerdenburg, H.: "Cyropaedia", ''Encyclopaedia Iranica'', om påliteligheten i Xenofons fortelling.</ref> Den siste versjonen av Kyros’ død kommer fra [[Berossos]], som kun forteller at Kyros møtte sin død mens han drev krig mot bueskyttere fra [[Dahae]] nordvest for utspringet til Syr-Darja.<ref> Dandamaev, M.A. (1989): ''A political history of the Achaemenid empire'', BRILL, s. 67</ref>

=== Grav ===
[[Fil:CyrustheGreatTomb 22057.jpg|thumb|Kyros' grav i [[Pasargadae]], [[Iran]], listet av [[UNESCO]] som en del av [[verdensarven]] (2015)]]

Kyros den stores levninger kan være gravlagt i hans hovedstad [[Pasargadae]] hvor det i dag fortsatt står en grav av kalkstein (bygget i tiden 540–530 f.Kr.).<ref name="UNESCO"> World Heritage Centre (2006): [http://whc.unesco.org/en/list/1106 «Pasargadae»], ''UNESCO''</ref> Det er antatt at denne graven tilhører Kyros. [[Strabon]] og [[Arrianos]] har gitt nær identiske beskrivelser av graven, basert på øyenvitnerapport fra [[Aristobulos fra Kassandreia]], som på anmodning av Aleksander den store besøkte graven to ganger.<ref> Strabon: ''Geografika'', 15.3.7; Arrianos: ''Anabasis Alexandri'', 6.29</ref> Selv om mye er i ruiner, er gravstedet til Kyros i stor grad intakt, og graven har blitt delvis restaurert for å utbedre den naturlige erosjonen og forverringen i århundrenes løp. I henhold til [[Plutark]] var Kyros gravskrift som følgende:

{{sitat|Å menneske, hvem du enn er og hvor du enn kommer fra, for jeg vet du vil komme, jeg er Kyros som vant perserne deres rike. Ikke misunn meg denne biten av jord som dekker mine bein.<ref> ''Life of Alexander'', 69, i: Plutark: ''The Age of Alexander'', oversatt til engelsk av Ian Scott-Kilvert, Penguin Classics, 1973, s. 326.; tilsvarende inskripsjoner er oppgitt av Arrian os og Strabon.</ref>}}

I henhold til bevis i form av [[kileskrift]] døde Kyros en gang i desember 530 f.Kr.<ref> Kyros dødsdato kan bli dedusert fra siste referanse av hans egent styre (en tavle fra Borsippa datert til 12. august 530 f.Kr.) og den første referansen til styret til hans sønn Kambyses (en tavle fra Babylon datert til 31. august); jf. Parker, R.A.; Dubberstein, W.H. (1971): ''Babylonian Chronology 626 B.C. – A.D. 75.''</ref> og at hans sønn [[Kambyses II av Persia|Kambyses II]] hadde blitt konge. Kambyses fortsatte sin fars politikk med å ekspandere riket og erobret således [[oldtidens Egypt]], men døde snart etter kun sju år som hersker. Han ble etterfulgt av Kyros’ andre sønn [[Smerdis|Bardiya]] eller en bedrager som utga seg for å være Bardiya, som ble enehersker av Perserriket i sju måneder, fram til hans ble drept av [[Dareios I av Persia]]

Oversatte antikke greske og romerske tekster har gitt levende beskrivelser av graven, både [[geometri]]sk som [[Estetikk|estetisk]]. Dens geometriske form har endret seg lite i årenes løp, fortsatt bestående av en stor, firkantet stein som dens fundament, fulgt av en pyramidalske trapper på alle kanter av mindre rektangulære steiner som ender i et byggverk med et buet tak og åpning eller vindu i den ene enden, stor nok til at en tynn person så vidt kan smyge seg inn.<ref name="Arrianus"> Lucius Flavius Arrianus; overs. Charles Dexter Cleveland (1861): [https://books.google.com/?id=SaU1AAAAMAAJ&pg=PA313&dq=tomb+of+cyrus+the+great#v=onepage&q=tomb%20of%20cyrus%20the%20great&f=false ''A compendium of classical literature: comprising choice extracts translated from Greek and Roman writers, with biographical sketches''], Biddle, s. 313.</ref>

Innenfor dette byggverket var den kiste av gull, hvilende på et bord med gylne støtter, og på innsiden av levningene av Kyros den store. Hans hvilested var dekket av kostbare, babylonske og mediske tepper og kledninger. Nedenfor hans seng var det et fint, rødt teppe som dekket et smalt rektangulært område graven.<ref name="Arrianus"/> Greske tekster beskrev at graven var lokalisert i en fruktbare hage eller parkanlegg, omgitt av trær og ornamentale busker. En gruppe beskyttere, kalt for «magi», var stasjonært i nærheten for å hindre graven å bli plyndret eller skadet.<ref name="Arrianus"/><ref>Jackson, Abraham Valentine Williams (1906): [https://books.google.com/?id=7pdCAAAAIAAJ&pg=PA278&dq=tomb+of+cyrus+the+great#v=onepage&q=tomb%20of%20cyrus%20the%20great&f=false ''Persia past and present''], The Macmillan Company, s. 278.</ref>

Flere år senere, i det kaos som kom som følge av [[Aleksander den store]]s invasjon av Perserriket og etter nederlaget til [[Dareios III av Persia|Dareios III]], ble graven til Kyros brutt inn og det mest av kostbarhetene inni ble plyndret. Da Aleksander kom fram til graven var han forskrekket over den måten som graven var blitt behandlet og forhørte seg hos dets voktere og stilte dem til ansvar.<ref name="Arrianus"/> I en del redegjørelser var Aleksanders beslutning om å sende vokterne til en domstol mer om hans forsøk på å underminere deres innflytelse og vise sin egen makt i sitt nyerobrete rike, og deretter en bekymring for tilstanden til Kyros’ grav.<ref>Griffiths, Ralph; Griffiths, George Edward (1816): [https://books.google.com/?id=hogCAAAAYAAJ&pg=PA509&dq=Cyrus+influence+on+persian+identity#v=onepage&q=Cyrus%20influence%20on%20persian%20identity&f=false ''The Monthly review], s. 509.</ref> Aleksander beundret Kyros, fra ung alder hadde han lest Xenofons fortelling som beskrev Kyros’ heltemot i kamp og hans styre som konge og lovgiver.<ref name="Wilcken"> Wilcken, Ulrich (1967): [https://books.google.com/?id=WiSZM-LYsk4C&pg=PA146&lpg=PA146&dq=Alexander+admiration+of+cyrus ''Alexander the Great''], W.W. Norton & Company, ISBN 978-0-393-00381-9, s. 146.</ref> Til tross for hans beundring for Kyros og hans forsøk på å restaurere graven, hadde Aleksander seks år tidligere, i 330 f.Kr., herjet [[Persepolis]], den overdådige byen som Kyros kan valgt som sitt sete og hovedstad. At byen ble satt i brann kan ha vært en handling av pro-gresk propaganda, eller satt i brann under de voldsomme fyllefestene til grekerne.<ref name="Wilcken"/>

Graven har overlevd tidens prøvelser. Den har overlevd invasjoner, interne inndelinger, etterfølgende imperier, regimeskifter og revolusjoner. Den siste framtredende persiske figuren som brakte oppmerksomhet til graven var [[Muhammed Reza Pahlavi]], den siste offisielle [[sjah]]en av [[Iran]] (Persia), under feiringen av 2 500 år med monarki. Akkurat som Aleksander den store før ham ønsket sjahen å appellere til arven etter Kyros for i forlengelsen å legitimere sitt eget styre.<ref> Cockcroft, James D. (1989): [https://books.google.no/books?id=JiIEFLxZaJwC&q=Mohammad+Reza+Pahlavi+and+the+Cyrus+legacy&dq=Mohammad+Reza+Pahlavi+and+the+Cyrus+legacy&redir_esc=y&hl=en ''Mohammad Reza Pahlavi, Shah of Iran''], Chelsea House Publishers. ISBN 978-1-55546-847-7, s. 89</ref> [[Forente nasjoner]] (FN) anerkjenner graven til Kyros den store og Pasargadae som en del av [[UNESCO]]s liste over [[verdensarven]].<ref name="UNESCO"/>