Redigerer Kyrill av Alexandria (avsnitt)

=== Strid med prefekten ===
[[Fil:Icon St. Cyril of Alexandria.jpg|thumb|Ikon av Kyrillos av Alexandria.]]
[[Orestes (prefekt)|Orestes]], ''praefectus augustalis'', egyptisk guvernør av dets ''[[dioecesis]]'', forsøkte standhaftig å motsette seg Kyrillos’ religiøse inntrenging i sekulære emner.<ref name="Wessel_34"> Wessel (2004), s. 34.</ref> Orestes hadde fått posisjonen kort tid i forveien og slet med å utøve sin posisjon i striden mellom Kyrillos’ uforsonelige kamp mot hedninger, kjettere og jøder.

Spenningene økte mellom partene da Orestes i 415 utstedte en forordning som fremmet nye reguleringer angående visning av [[pantomime]]r og dans i byen, som tiltrakk seg store menneskemengder og tidvis førte til uro og opptøyer av varierende grad. Folk samlet seg for lese forordningen kort tid etter at det var satt opp ved byens teater. Kyrillos sendte ''grammaticus'' Hierax for lese bestemmelsene. De opprørte de kristne like mye som jødene. Ved en av disse samlingene leste Hierax høyt fra bestemmelsene og applauderte de nye reguleringene, noe som utøste bråk. Jødene mente at Hierax forsøkte å hisse opp folk til oppvigleri.<ref>Johannes av Nikiû, 84.92.</ref>  Orestes fikk Hierax offentlig torturert ved et teater. Hensikten var å slå ned opprøret og for det andre å markere hans sivile autoritet over Kyrillos.<ref>Sokrates Scholastikos, vii.13.6-9</ref><ref name="Wessel_34"/>

[[Sokrates Scholastikos]], som skrev lenge etter hendelsene, har fortalt at da Kyrillos fikk høre om den strenge avstraffelsen av Hierex, truet han med å ta hevn over jødene i Alexandria med «den største hardhet» om ikke trakassering av de kristne opphørte umiddelbart. Da jødene fikk høre om Kyrillos’ trusler ble de enda mer rasende og det oppsto voldelige håndgemeng mellom jøder og kristne. Scholastikos hevdet at jødene planla å vekke de kristne om natten ved å rope at det var brann i Alexandrias kirke. Da de kristne kom ut i gatene, ble det sagt at «jødene umiddelbart kastet seg over dem og drepte dem».<ref name="Scholastikos_Ecclesiastical">Sokrates Scholastikos: [http://www.documentacatholicaomnia.eu/03d/0380-0440,_Socrates_Scholasticus,_Historia_ecclesiastica_[Schaff]{{Død lenke|dato=oktober 2018 |bot=InternetArchiveBot }},_EN.pdf ''Ecclesiastical History'']{{Død lenke|dato=april 2019 |bot=InternetArchiveBot }} (PDF), s. 291</ref> Den neste dagen stormet Kyrillos i spissen for en stor menneskemengde jødenes synagoger og plyndret det de kunne og fordrev jødene ut av byen.<ref name="Scholastikos_Ecclesiastical"/> Sokrates Scholastikos, som neppe kan mistenkes for å gi et objektivt referat av hendelsene,<ref name="Wessel_22"> Wessel (2004), s. 22</ref> hevder at alle jødene ble forvist mens [[Johannes av Nikiû]], som skrev en krønike på slutten av 600-tallet, sier at kun de jødene som var involvert i nattens hendelser. Historikeren Susan Wessel sier at det ikke er klart om Scholastikos var en novatist (tilhenger av [[Novatianus]]), hvis kirker Kyrillos plyndret og stengte, men han viser åpenbar sympati for dem og gjør det klart at Kyrillos ikke verget seg for å misbruke sin posisjon som patriark på å blande seg inn og overstyre rettighetene og pliktene til den verdslige makten, men «...  Sokrates gir antagelig ikke nøyaktige og utvetydig informasjon om Kyrillos’ forhold til den keiserlige autoritet.»<ref name="Wessel_22"/> 

Kyrillos forvisning av jødene førte til at «Orestes [...] ble fylt av stor indignasjon over disse meddelelsene, og var omfattende sorgfull at en by av slik størrelse kunne plutselig ha blitt berøvet av en slik stor andel av sin befolkning.»<ref>Sokrates Scholastikos: ''Ecclesiastical History''</ref> På grunn av dette ble striden mellom Kyrillos og Orestes ytterligere skjerpet, og begge skrev til keiseren for å klage over situasjonen. Til sist forsøkte Kyrillos å komme til en forsoning med Orestes med ulike fredsforslag, og da det feilet, henviste han til Bibelen som i henhold til hans tolkning viste at Kyrillos’ religiøse autoritet krevde at Orestes underkastet seg patriarkens politikk.<ref name="Wessel_35"> Wessel (2004), s. 35</ref> Orestes forble uberørt av disse argumentene, og det kostet ham nesten livet.

Rundt 500 fanatiske munker fra Natrondalen ([[Wadi El Natrun]]), det vil si fra den ene av tre tidlige kristne klostre lokalisert i ørkenen i nordvestlige [[Nildeltaet]] og hvor det er sagt at Kyrillos hadde studert, kom til Alexandria, antagelig rekruttert Kyrillos,<ref name="Snygg_78"> Snygg, John (2011): [https://books.google.no/books?id=qlX3CqMUHpUC&pg=PA78&lpg=PA78&dq=Orestes+(prefect)+Alexandria&source=bl&ots=lw-4GOZA_S&sig=M4xbUsyVQm9OTqRokT6yIvnsrbU&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwjSrvrVhoHeAhWthKYKHU6lBd8Q6AEwEHoECAkQAQ#v=onepage&q=Orestes%20(prefect)%20Alexandria&f=false ''A New Approach to Differential Geometry using Clifford's Geometric Algebra''], Springer Science & Business Media, s. 78</ref> og satte i gang et opprør mot Orestes blant de kristne i byen. Disse munkene hadde grepet til vold femten år tidligere til støtte for Kyrillos’ onkel Theofilos. Munkene angrep Orestes og anklaget ham for ikke å være en kristen, og til tross for Orestes nektet for dette, var det en av munkene, en mann ved navn Ammonius, som slo ham i hodet med en stein, slik han ble dekket med blod. Orestes’ vaktgarde fryktet at de ville bli steinet av munkene og flyktet, men andre borgere i Alexandria kom ham til hjelp, grep Ammonius og jagde munkene. Angrepet på prefektens autoritet kunne ikke bli oversett og Orestes fikk Ammonius henrettet.<ref name="Snygg_78"/> Kyrillos fikk tatt Ammonius’ lik og stilte det ut i kirken og utropte ham som en martyr og helgen. I henhold til Scholastikos var det ikke overbevisende for den kristne befolkningen, som viste at Ammonius var blitt drept for sitt angrep og ikke for sin tro. Orestes skrev til keiseren for å klage og Kyrillos gjorde det samme.<ref>Sokrates Scholastikos, vii.14.</ref><ref>Wessel (2004), s. 35-36.</Ref>