Redigerer Kvinner i norsk diplomati (avsnitt)

== Den første kvinnelige diplomaten ==
Den første norske kvinnelige diplomaten, Gudrun Martius, gift Ræder, (1908–1998), tok sin aspiranteksamen i april 1939 og ble engasjert uten å ha universitetseksamen forøvrig. Det var som  chiffervakt at hun søndag 7. april 1940 måtte  underrette [[Halvdan Koht]]  om sendemann [[Arne Scheel]] sitt telegram fra Berlin om tyske troppetransportskip på vei fra Stettin og nordover.  Hun giftet seg i 1940 med sin kollega [[Johan Georg Alexius Ræder]] (1905–1981)  og arbeidet som utenriksministerens privatsekretær til hun fikk sønnen [[Peter Nicolay Ræder]] i 1943 (som også ble diplomat). Johan ble sendemann i Brussel 1949, så i Madrid fra 1953. Fra 1958 var hun utenriksrådens frue i Oslo, og fra 1965 til 1973 var hun ambassadrise (ambassadørens hustru) i Roma.  

Ansettelsen av kvinne nummer to i 1958, [[Kirsten Ohm]] (1930–1999) ble tatt opp i UD i 1958, var det som kvinne nummer to, og det hadde gått tjue år siden sist. Opptaket kom i kjølvannet av en politisk kampanje som ble dekket av avisene. Norges kvinnelige diplomat nummer to hadde en fremgangsrik karriere som toppet seg da hun i 1975 ble Norges første kvinnelige ambassadør (til Europarådet i Strasbourg). 

I 1905 omfattet det norske [[utenriksdepartementet]], etter at landet nylig hadde sagt farvel til unionen med Sverige, en håndfull kvinnelige nyansatte som arbeidet som skrivemaskindamer. Første gang en kvinne var representert i utenriksdepartementets årskalender, var i 1918. Hun arbeidet som arkivar. I 1960 var 417 av de fast ansatte departementet kvinner.<ref>Neumann, Iver B.:  “Diplomatens kropp” s. 183-206 i Hege Skjeie, Inger Skjelsbæk og Torunn L. Tryggestad (red.) ''Kjønn, krig, Konflikt. Jubileumsbok til Helga Hernes'' Oslo: Pax (2008)</ref> Imidlertid var bare én av disse diplomat, det vil si en fast ansatt embetsmann i utenrikstjenesten med flytteplikt, altså til å akseptere enhver stilling, hjemme eller ute, han (ikke hun) ble beordret til. Frem til i dag har det ikke oppstått noen dramatiske forskjeller i fordelingen av menn og kvinner totalt, og de er fortsatt forholdsvis ujevnt fordelt rundt om i organisasjonen. Blant kontorsekretærene er det kvinner som dominerer, mens man finner flest menn som utfører manuelt arbeid. Rundt en tredjedel av diplomatene er kvinner.