Redigerer Kvernsteinsbruddene i Saksenvik og Setså (avsnitt)

=== Mineralsammensetning ===
Både i Saksenvika og på Setså er det granatglimmerskifer som har gjort stedene attraktive som uttak til kvernstein. Denne mineralblandingen er funnet i alle norske kvernstein fra middelalderen. Denne steinen er godt egnet til kvernsteiner fordi kombinasjonen av den myke glimmerskiferen og de harde [[Granat (mineral)|granatene]] gjorde at overflatene i kvernene forble ru og virksom selv etter lang tids bruk og slitasje av kvernsteinene.{{Sfn|Helberg|2010|s=106–108}}

Granatglimmerskifer beskrives som en lagdelt bergart med skifrig struktur.{{Sfn|Helberg|2010|s=108–110}} Granatene er 1–5 mm store harde krystaller av mineralet granat. Den lyse glimmeren ([[muskovitt]]) har granatene spredd rundt i seg. Det er disse som gir kvernen gode maleegenskaper, blant annet fordi granatene blir nedslitte mye senere enn den bløte glimmerrike mellommassen. Selv etter lang tids bruk vil det stadig være nye krystaller som stikker ut fra overflaten og kverner kornet. [[Glimmer]]en gjorde at steinene lett kunne hugges ut fra berget.{{Sfn|Løland|2018|s=22–24}} Den vil lett spaltes opp dersom steinhuggeren følger lagene i berget. Sporene som står igjen viser at spisse redskaper av metall har vært i bruk. Konkret ser arkeologer merker etter spiss[[hakke]]r og forskjellige [[meisel|meisler]]. Spesielt i Saksenvika ser en hvordan de sirkelrunde gropene har blitt hugget ut, og at det deretter har blitt hugget rundt 20 meiselhull for å løsne kvernemnet fra berget. Kvernøyet ble hugget ut senere, det kan en se ved at gjenstående berg etter at steinene ble løsnet fra berget er uten et slik sentrumshull. Samme fremgangsmåte ble brukt i Hyllestad.{{Sfn|Helberg|2010|s=108–110}}