Redigerer Kurt Meyer (avsnitt)

== Etter krigen ==

I dagene 10. - 28. desember 1945 ble han framstilt for den canadisk militærrett i den tyske byen Aurich i [[Niedersachsen]],<ref name="trial">[http://www.ess.uwe.ac.uk/WCC/meyer.htm The Abbaye Ardenne Case - Trial of SS Brigadeführer Kurt Meyer] {{Wayback|url=http://www.ess.uwe.ac.uk/WCC/meyer.htm |date=20070618025053 }}</ref> anklaget for fem krigsforbrytelser:<ref name="anklagepunktene">[http://www.ess.uwe.ac.uk/WCC/meyercharge.htm Anklagepunktene] {{Wayback|url=http://www.ess.uwe.ac.uk/WCC/meyercharge.htm |date=20090719163540 }}</ref>
[[Fil:MeyerTrial.jpg|mini|left|Meyer under rettssaken i desember 1945]]
::* 1. Før 7. juni 1944 instruert sine soldater om å nekte ha ta imot allierte soldater som overgir seg.
::* 2. På eller rundt 7. juni 1944, var Meyer ansvarlig for at hans styrker drepte 23 krigsfanger ved Buron og Authie.
::* 3. På eller rundt 8. juni 1944, beordret Meyer sin styrker å drepe 7 krigsfanger ved sitt hovedkvarter ved Ardenne-klosteret (Abbaye Ardenne) ved [[Caen]].
::* 4. På eller rundt 8. juni 1944, var Meyer ansvarlig for at hans styrker drepte 7 krigsfanger, som nevnt ovenfor.
::* 5. På eller rundt 8. juni 1944, var Meyer ansvarlig for at hans styrker drepte 11 krigsfanger, som nevnt ovenfor.

Det tredje og fjerde anklagepunktet relaterer seg til samme hendelse, hvor det fjerde er et alternativ til det tredje dersom drapene ble ansett som en krigsforbrytelse, men at de ikke var på direkte ordre fra ham. Tilsammen ble Meyer anklaget for drap på 23 canadiske krigsfanger 7. juni, og ytterligere åtte 8. juni.<ref name="anklagepunktene" />

Meyer erklærte seg som ikke-skyldig i anklagepunktene<ref name="trial" />

Han ble dømt for tre av punktene, og i første omgang dømt til døden, men da dødsdommen skulle godkjennes av høyere instanser ble den omgjort av den canadiske generalmajor Christopher Vokes til livstid i fengsel.<ref name="brode106">Brode, Patrick: ''Casual slaughters and accidental judgements : Canadian war crimes prosecutions, 1944-1948'', side 106-107. 1997, ISBN 080204204X.</ref>

Meyer ble i april 1946 transportert til [[Canada]]<ref name="brode106" /> for å sone straffen i et fengsel i [[New Brunswick]], hvor han arbeidet i fengselsbiblioteket og lærte seg engelsk. Han ble deretter i 1951 overført til et britisk militærfengsel i [[Werl]] i [[Nordrhein-Westfalen]] i [[Vest-Tyskland]].

I 1954 ble straffen redusert til 14 års fengsel, og han var da klar for løslatelse etter å ha sonet 2/3 av denne straffen. Han ble løslatt [[7. september]] [[1954]] etter et initiativ fra forbundskansler Konrad Adenauer, og fikk etter løslatelsen arbeide som salgssjef ved bryggeriet Andreas-Brauerei i [[Hagen]], hvor bryggerieieren Karl-Horst Andreas også hadde vært offiser i Waffen-SS. Andreas hadde vært med på å stifte [[HIAG]] (''Hilfsgemeinschaft auf Gegenseitigkeit der Angehörigen der ehemaligen Waffen-SS''), en forening for tidligere Waffen-SS soldater, hvor også Meyer ble aktiv og var organisasjonens talsmann fra 1959. Han erngaserte seg sterkt i spørsmålet om tidligere medlemmer av Waffen-SS hadde pensjonsrettigheter, noe de var fratatt siden [[Schutzstaffel]] var under [[Nürnbergprosessen]] dømt til å være en kriminell organisasjon.

I [[1957]] utgav han en biografi (''Grenadiere''. - Schild Verlag, 10. utgave, München 2004, ISBN 3-88014-108-8) som ble ansett som å være en del av kampanjen for å renvaske deltakelse i Waffen-SS.<ref name="brode214">Brode, Patrick: ''Casual slaughters and accidental judgements : Canadian war crimes prosecutions, 1944-1948'', side 214. 1997, ISBN 080204204X.</ref> Selv om han forsvarte sin rolle i Waffen-SS, beveget han seg etter hjemkomsten til Tyskland i 1951 i mer forsonende retning, og mente at den tidligere nasjonalismen hørte fortiden til, og at framtiden lå i et forenet Europa.<ref name="brode214" /> På et møte i HIAG i 1957 anklaget han [[Adolf Hitler]] for å ha gjort mange feil, og at det nå var tid for å se framover, og ikke tilbake.<ref name="brode214" />

Meyer hadde imidlertid ingen politisk ambisjoner, og slet med dårlig helse selv om han bare var i slutten av 40-årene. Han trengte stokk for å kunne gå, og hadde både hjerte- og nyreproblemer.<ref name="brode214" /> Han døde av [[hjerteinfarkt]] på sin 51. bursdag. Begravelsen i Hagen ble fulgt av flere tusen mennesker, også representanter fra de demokratiske politiske partiene.

Imidlertid stiller sønnen Kurt i sin bok ''Geweint wird, wenn der Kopf ab ist'' seg kritisk til farens historiefortelling om eget liv og det noe gloriøse bildet faren har tegnet av seg selv. Han tviler på farens senere analytiske avstandstaken til Hitler, og hevder at faren på sitt soverom etter løslatelsen hadde bilde av Hitler og Hitlers ideal [[Fredrik II av Preussen|Fredrik den store]], bilder som sønnen måtte vise respekt.<ref>Wolfram Wette: ''[http://www.zeit.de/1999/03/Zwiesprache_mit_einem_toten_Vater „Zwiesprache mit einem toten Vater: Der Sohn des SS-Generals "Panzermeyer" stellt sich seiner Familiengeschichte“]'' I: zeit.de vom 14. januar 1999, besøkt 6. mai 2011.</ref>