Redigerer Kurt Georg Kiesinger (avsnitt)

== Tysk kansler ==
Den 27. oktober 1966 trakk [[FDP]] seg ut av den føderale regjeringen på grunn av uenighet om statsbudsjettet. Selv om [[Ludwig Erhard]] fremdeles var kansler og CDU-formann, besluttet CDU/CSU-fraksjonen å velge en ny kanslerkandidat til å overvinne regjeringskrisen.

Den [[10. november]] ble Kiesinger valgt av fraksjonen. Han forhandlet først med FDP om muligheten for å danne en regjering, men forhandlingene mislyktes. Han innledet så forhandlinger med opposisjonspartiet [[SPD]], og den [[1. desember]] ble han valgt til kansler, som leder for den første [[storkoalisjon]]en i tysk historie.

Som kansler oppnådde Kiesinger stor popularitet i befolkningen. Kiesingers regjering klarte, selv om den omfattet så forskjellige personer som [[Willy Brandt]], [[Franz Josef Strauss]], [[Herbert Wehner]] og [[Karl Schiller]], å holde i tre år og gjennomføre nesten alt den satte seg fore, deriblant de omstridte unntakslovene.

Som regjeringens egentlige bakmenn ble regnet fraksjonsformennene [[Helmut Schmidt]] (SPD) og [[Rainer Barzel]] (CDU/CSU). Regjeringens stjerner var, ved siden av kansleren, Karl Schiller og Franz Josef Strauss, populært kalt «Plisch und Plum». I 1968 gav Kiesinger en tale for Forbundsdagen kalt ''Bericht zur Lage der Nation im geteilten Deutschland'', og innledet dermed en tradisjon som holdt helt til gjenforeningen i 1990.

I 1967 ble Kiesinger også partiformann i CDU, og beholdt dette vervet til 1971. Da det føderale valget nærmet seg, forverret samarbeidsklimaet seg, og valget i 1969 ble en stor skuffelse for Kiesinger. CDU/CSU ble fremdeles største fraksjon med 46,1 %, men takket være det ytterliggående NPDs resultat på 4,3 % fikk fraksjonen ikke absolutt flertall. SPD fikk 42,7 %, og kunne sammen med FDP, som fikk 5,8 %, danne en ny regjering. Kiesinger forsøkte å overtale FDP til ikke å gå i regjering med SPD, og da det mislyktes erklærte han at han ville kaste partiet ut av alle landdagene. For første gang i etterkrigstiden måtte CDU i 1969 gå i opposisjon, og kom først tilbake i regjering tretten år senere.