Redigerer Kunstig intelligens (avsnitt)

= Bruksområder =
I dag har KI blitt en viktig del innen mange bruksområder og utviklingen går meget raskt, snart blir KI benyttet innen de fleste områder. Det mange tenker på når man snakker om KI er ofte [[ChatGPT]], og andre [[Chatbot|samtaleroboter]], og genering av tekster og bilder. Allerede nå er KI i bruk innen mange områder, alle nye [[Bil|biler]] har mer eller mindre utstyr styrt av KI, [[Magnetresonanstomografi|MR]] og [[Røntgenbilde|røntgenbilder]] blir analysert av KI, [[Reklame|reklamen]] man får opp på skjermen sin er utvalgt av KI, osv.<ref>{{Kilde www|url=https://www.frend.no/artikler/hva-er-kunstig-intelligens-en-enkel-og-praktisk-forklaring|tittel=Hva er kunstig intelligens? En enkel og praktisk forklaring - Frend|besøksdato=2025-03-31|dato=2024-11-18|språk=nb|verk=Frend Digital AS}}</ref>

=== Utdanning ===
Elever og studenter benytter samtalerobot som en hjelpelærer eller studentassistent. Den kan hjelpe til med punkter man bør ha med i besvarelser, gjennomlesing før innlevering og eventuelt forbedre språket. Personlige læringssystemer og virtuelle undervisere kan hjelpe elever med å lære i sitt eget tempo. Få tilpasse undervisningen, etter at KI analysere elevenes behov. Samtaleroboter kan hjelpe elever med spørsmål uten å måtte vente på en lærer. KI kan vurdere oppgaver og spare lærere tid og gi elever raskere tilbakemeldinger. Den kan også drive [[simulering]] og legge frem stoffet på en engasjerende måte. KI brukes også ofte i språklæringsapper for å gi personlig tilpasset øvelse, uttalehjelp og umiddelbar tilbakemelding.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vid.no/e-laering/kunstig-intelligens-i-undervisning-og-vurdering/hvordan-kan-ki-brukes-i-undervisnings-og-laeringsaktiviteter/|tittel=Hvordan kan kunstig intelligens brukes i undervisnings- og læringsaktiviteter|besøksdato=2025-03-31|språk=no|verk=VID vitenskapelige høgskole}}</ref>

=== Helsevesen ===
KI kan bidra til tidlig diagnostisering av sykdommer, utvikling av nye medisiner og tilpasning av behandlingsplaner for pasienter.

Etter at man har tatt et røntgenbilde kan KI gi øyeblikkelig svar på om det er [[Beinbrudd|brudd]] eller ikke. KI-programmet er utviklet ved at datamaskiner har blitt trent opp med 340.000 bilder av både brudd og ikke brudd, hvor bildene har både god og dårlig kvalitet. At man ikke behøver en legekonsultasjoner sparer legene for mye arbeid. I tillegg til brudd kan KI oppdage [[Svulst|svulster]] eller andre avvik i røntgenbilder raskt og med høy presisjon. Også på [[Computertomografi|CT-]] og [[Magnetresonanstomografi|MR-]]<nowiki/>skanninger brukes KI til å identifisere komplekse mønstre i bildedata, som tidlige tegn på [[kreft]], [[hjerneslag]] eller [[Hjertesykdom|hjertesykdommer]]. KI er meget dyktig til å finne små detaljer som skiller seg ut, og etter at KI har plukket ut avviket kan mennesker dobbeltsjekke det.<ref>{{Kilde www|url=https://www.haraldsplass.no/nyheter/kunstig-intelligens-forbedre-pasientflyt/#:~:text=Bruk%20av%20kunstig%20intelligens%20kan%20gi%20svar%20p%C3%A5,gir%20sykehus%20i%20regionen%20tilgang%20til%20utvalgte%20KI-verkt%C3%B8y.|tittel=Kunstig intelligens for bedre pasientflyt og kortere ventetider|besøksdato=2025-03-31|språk=nb|verk=www.haraldsplass.no}}</ref><ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.legeforeningen.no/nyheter/presidentens-leder/kunstig-intelligens-er-en-viktig-del-av-fremtidens-pasientbehandling/#:~:text=Det%20er%20s%C3%A6rlig%20innen%20bildegjenkjenning%20KI%20har%20kommet,deles%20opp,%20p%C3%A5%20samme%20m%C3%A5te%20som%20for%20legemidler.|tittel=Kunstig intelligens er en viktig del av fremtidens pasientbehandling|besøksdato=2025-03-31|språk=nb|verk=www.legeforeningen.no}}</ref>

Bilder av [[Netthinne|netthinnen]] blir også analysere av KI for å finne [[Oftalmologi|øyesykdommer]]. KI kan identifisere tidlige tegn på skader i blodårene i netthinnen som følge av [[diabetes]], oppdage forandringer i [[Synsfelt|makula]], som er ansvarlig for skarpsynet (aldersrelatert [[makuladegenerasjon]]), oppdage skader på netthinnen forårsaket av [[høyt blodtrykk]], analysere synsnerven og oppdage tegn på [[glaukom]], som kan føre til synstap hvis det ikke behandles og oppdage flere andre sykdomstegn.<ref name=":1" />

Innen [[patologi]] er også KI nyttig, den kan analysere vevsprøver og hjelpe patologer med å identifisere kreftceller eller andre sykdommer.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagensmedisin.no/e-helse-kunstig-intelligens-patologi/ser-store-fordeler-ved-ki-innen-patologi-slik-skal-de-sorge-for-trygg-bruk/675921#:~:text=%E2%80%93%20Patologi%20er%20et%20felt%20som%20i%20%C3%B8kende,bruk%20KI-verkt%C3%B8y%20i%20diagnostikken.%20Vil%20du%20lese%20videre?|tittel=(+) Ser store fordeler ved KI innen patologi – slik skal de sørge for trygg bruk|besøksdato=2025-03-31|dato=2025-02-24|fornavn=Leni Aurora|etternavn=Brækhus|språk=nb-NO|verk=www.dagensmedisin.no}}</ref>

KI blir opplært og benyttet på stadig flere områder. For [[multippel sklerose]] (MS) gjelder det primært oppfølging av pasienter som allerede har fått [[Diagnose|diagnosen]]. Programmet sjekker MR-bilder av hjernen for å se hvordan sykdommen har utviklet seg siden sist. Demensforskning bearbeide store mengder data og ser etter avvik slik at man kan lære mer om sykdommen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.healthtalk.no/kliniske-studier/kunstig-intelligens-hjelper-forskerne-forsta-mer-av-ms-pasienters-immunsystem/124221|tittel=Kunstig intelligens hjelper forskerne forstå mer av MS-pasienters immunsystem|besøksdato=2025-03-31|dato=2021-08-08|fornavn=Andrea Schrøder|etternavn=Karlsen|språk=nb-NO|verk=www.healthtalk.no}}</ref>

Autogene transportsystemer kan frakte gods rundt sykehus. For eksempel på [[Oslo universitetssykehus]] og [[Akershus universitetssykehus]], har man begynt å bruke autogene kjøretøy til å frakt av vogner med blant annet mat, medisiner, medisinske forbruksvarer og tekstiler ut til funksjonsområdene. I retur transporteres skittentøy og avfall som ikke kan sendes i avfallssug anlegget.

Arbeidsoppgavene i organisasjonen benytter også KI. Saksbehandlingen baserer seg på strukturerte data og standardtekster som fører til at utfallet av saksbehandlingen blir mer korrekt, likerettet og dokumenterbar. Samtidig som det ivareta rettighetene til helseaktører og privatpersoner, samt gi informasjon og veiledning om helsetjenester.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=AI-generated and doctors' answers to health-related questions|publikasjon=Tidsskrift for Den norske legeforening|doi=10.4045/tidsskr.24.0402|url=https://doi.org/10.4045/tidsskr.24.0402|dato=2025-02-10|fornavn=Tiril Egset|etternavn=Mork|etternavn2=Mjøs|fornavn2=Håkon Garnes|etternavn3=Nilsen|fornavn3=Harald Giskegjerde|etternavn4=Kjelsrud|fornavn4=Sindre|etternavn5=Lundervold|fornavn5=Alexander Selvikvåg|etternavn6=Lundervold|fornavn6=Arvid|etternavn7=Jammer|fornavn7=Ib|issn=0029-2001|besøksdato=2025-03-31}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Automatisering van de organisatie en organisatie van de automatisering in de apotheek|publikasjon=Pharmaceutisch weekblad|doi=10.1007/bf02193199|url=https://doi.org/10.1007/bf02193199|dato=|fornavn=H. R.|etternavn=Schwietert|serie=1|bind=3|sider=447–452|issn=0031-6911|besøksdato=2025-03-31}}</ref>

=== Kundeservice ===
[[Chatbot|Samtaleroboter]] (chatbot) og virtuelle assistenter har i flere år gitt rask hjelp og forbedret kundeopplevelsen.

Før var det mye [[Menystruktur|menyer]] som man kunne velge fra og som loset deg videre til flere menyer eller valg som til slutt, oftest, førte deg til det produktet du var på jakt etter eller til en internettside du ønsket. Nå er KI på et helt annet nivå og kan kommunisere, vanligvis med tekst, men også med tale, og ut fra mottatt informasjon og tidligere erfaring hjelper deg dit du ønsker.<ref>{{Kilde www|url=https://www.lime-technologies.com/no/inspirasjon/artikler/ki-i-kundeservice-den-komplette-guiden/|tittel=KI i kundeservice - den komplette guiden|besøksdato=2025-03-31|dato=2025-02-03|fornavn=Lime|etternavn=technologies|språk=nb-NO|verk=Lime Technologies}}</ref>

KI gjør at man kan få veiledning 24/7 og ikke kun i bedriftens åpningstid.

=== Nettbasert handel og reklame ===
KI brukes til å anbefale produkter, tilpasse brukeropplevelser og forutsi kundeadferd. Å tilby differensiering og samtidig drive effektivt er noe KI hjelper til med. Det brukes KI til å forutsi salg og optimalisere lagerbeholdningen. Ut fra hvor mange som viser interesse for varen på nettet kan inntekten økes med smartere prisjusteringer og man kan raskt tilpasse seg markedsendringer. KI kan forutsi salg og optimalisere lagerstyring.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Kapittel 17: Om å finne balansen mellom materielle og immaterielle mål ved forvaltningen av statseide naturressurser|publikasjon=Immateriell kapital|doi=10.18261/9788215028163-2017-17|url=https://doi.org/10.18261/9788215028163-2017-17|dato=2017-06-09|fornavn=Arezoo|etternavn=Soltani|sider=324–340|besøksdato=2025-03-31}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Kunstig intelligens og finans|publikasjon=Praktisk økonomi &amp; finans|doi=10.18261/issn.1504-2871-2020-01-05|url=https://doi.org/10.18261/issn.1504-2871-2020-01-05|dato=|fornavn=Paul I.|etternavn=Huse|serie=1|bind=36|sider=33–38|issn=1501-0074|besøksdato=2025-03-31}}</ref>

Ut fra hva du har søkt på og lest om på nettet kan KI velge hvilke [[Reklame|reklamer]] man får opp på skjermen.

=== Industri og produksjon ===
Automatiserte [[Robot|roboter]] og maskinlæring forbedrer produksjonsprosesser og reduserer kostnader.

I [[Design|designet]] av produktet kan KI være med på å påvirke både brukervennlighet, produksjonsvennlighet, kostnader ved materialbruk, produksjon og logistikk. Produksjonen kan optimaliseres ut fra bestillinger, materialer og kapasitet innen forskjellige områder av produksjonen og man kan bruke roboter til mange typer arbeid.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Kunstig intelligens som spejl|url=https://doi.org/10.2307/j.ctv33jb4k7.7|utgiver=Aarhus University Press|oppslagsverk=Kunstig intelligens bagfra|dato=2022-10-22|besøksdato=2025-03-31|isbn=978-87-7597-054-4|side=77–97}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Råd for spesialistutdanning anbefaler syv spesialiteter|publikasjon=Den norske tannlegeforenings Tidende|doi=10.56373/2005-7-29|url=https://doi.org/10.56373/2005-7-29|dato=2005-06-02|serie=7|bind=115|issn=1894-180X|besøksdato=2025-03-31}}</ref>

=== Logestikk ===
[[Autonom bil|Selvkjørende kjøretøy]] og smarte trafikksystemer er avhengige av KI for å forbedre sikkerhet og effektivitet.

KI holder styr på lagerbeholdning og hvor varene er oppbevart. Selvkjørende [[Gaffeltruck|trucker]] og andre kjøretøyer frakter materialer og varer inn og ut av [[Lagerrom|lagerene]].

Selvkjørende biler, skip, og luftfartøy transporterer gods inne på produksjonsområde og også på offentlig område. I Norge bruker mange selskaper KI-logistikk. Autonome lastebiler til å transportere av masse, autonome containerskip og flere selskaper tester også leveringsdroner.

=== Landbruk og skogsbruk ===
Ikke minst innen [[landbruk]] og [[Skogbruk|skogsbruk]] vil KI bli mye benyttet.

KI hjelper med å overvåke [[Avling|avlinger]], forutsi [[Vær|værmønstre]], forutsi avlingsmengde og kvalitet, og optimalisere ressursbruk av [[vann]] og [[gjødsel]]. I tillegg til å spare gjødsel kan identifisering av plantesykdommer på et meget tidlig stadium hindre at sykdommer sprer seg og sprøytingen blir minimal.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Kunstig intelligens som spejl|url=https://doi.org/10.2307/j.ctv33jb4k7.7|utgiver=Aarhus University Press|oppslagsverk=Kunstig intelligens bagfra|dato=2022-10-22|besøksdato=2025-03-31|isbn=978-87-7597-054-4|side=77–97}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.norsklandbruk.no/kunstig-intelligens/|tittel=Norsk Landbruk|besøksdato=2025-03-31|språk=no|verk=Norsk Landbruk}}</ref>

Selvkjørende traktorer kan navigere på åkrene uten menneskelig innblanding, takket være KI og [[Global Positioning System|GPS]]-teknologi. KI-drevne spesialkjøretøy kan plukke [[frukt]] og [[Grønnsak|grønnsaker]] med presisjon, noe som reduserer avfall og øker effektiviteten.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=A serum haemagglutinating property dependent upon polycarboxyl groups|publikasjon=British Journal of Haematology|doi=10.1111/j.1365-2141.1975.tb01808.x|url=https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/32|dato=|fornavn=M. L.|etternavn=Beck|etternavn2=Freihaut|fornavn2=B.|etternavn3=Henry|fornavn3=R.|etternavn4=Pierce|fornavn4=S.|etternavn5=Bayer|fornavn5=W. L.|serie=1|bind=29|sider=149–156|issn=0007-1048|pmid=32|besøksdato=2025-03-31}}</ref>

Melkeroboter bruker KI for å identifisere [[Storfe|kyr]], og andre dyr, og melker dem på riktig tidspunkt, noe som forbedrer [[Dyrevelferd|dyrevelferden]] og melkeproduksjonen. De vil også overvåke dyrenes helse og oppdage sykdommer tidlig, noe som reduserer behovet for [[antibiotika]]. KI kan analysere dyrenes adferd for å oppdage [[stress]] eller uvanlig oppførsel, noe som kan indikere helseproblemer. Smarte foringssystemer bruker KI for å tilpasse foringen til hvert enkelt dyr, noe som forbedrer vekst og helse.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=A serum haemagglutinating property dependent upon polycarboxyl groups|publikasjon=British Journal of Haematology|doi=10.1111/j.1365-2141.1975.tb01808.x|url=https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/32|dato=|fornavn=M. L.|etternavn=Beck|etternavn2=Freihaut|fornavn2=B.|etternavn3=Henry|fornavn3=R.|etternavn4=Pierce|fornavn4=S.|etternavn5=Bayer|fornavn5=W. L.|serie=1|bind=29|sider=149–156|issn=0007-1048|pmid=32|besøksdato=2025-03-31}}</ref>

Innen skogsdrift benyttes KI til kartlegging, telling og registrering av [[Tre|trær]]. Men i Norge og andre land utvikles det [[Drone|droner]] til å [[Hogst|hugge]] trær med. Dronen flyr inn til de utvalgte trærne, [[Kvisting|kvister]], kapper og flyr dem ut. Dette krever ikke at det bygges flere [[Skogsbilveg|skogsbilveier]] og det blir ikke ødeleggelsene av naturen slik som store [[Skogsmaskin|skogsmaskiner]] gjør.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Kunstig intelligens som spejl|url=https://doi.org/10.2307/j.ctv33jb4k7.7|utgiver=Aarhus University Press|oppslagsverk=Kunstig intelligens bagfra|dato=2022-10-22|besøksdato=2025-03-31|isbn=978-87-7597-054-4|side=77–97}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Intensjonsavtalen om et inkluderende arbeidsliv i praksis|publikasjon=NOVA Rapport|doi=10.7577/nova/rapporter/2007/14|url=https://doi.org/10.7577/nova/rapporter/2007/14|dato=2007|fornavn=Torild|etternavn=Hammer|issn=0808-5013|besøksdato=2025-03-31}}</ref>

=== Finans og forsikring ===
KI brukes til kundebehandling og kundeservice, for eksempel til skreddersydde spare- og investeringsplaner.

KI brukes som et verktøy til [[risikoanalyse]] innen [[Aksje|aksjer]] og [[valutahandel]]. [[Bank|Banken]] bruker KI til å oppdage [[Bedrageri|svindel]], analysere [[Investering|investeringer]] og gi personlige [[Finans|finansielle]] råd. Om noen brukere av [[betalingskort]] eller andre betalingssystemer skiller seg ut vil allerede i dag KI oppdage det, og banken vil kontakte kontoeier for å spørre om bruken skal stoppes. KI benyttes også til å se etter gjentatte utførsler av [[valuta]] og tegn som tyder på [[hvitvasking]] av penger.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Kunstig intelligens som spejl|url=https://doi.org/10.2307/j.ctv33jb4k7.7|utgiver=Aarhus University Press|oppslagsverk=Kunstig intelligens bagfra|dato=2022-10-22|besøksdato=2025-03-31|isbn=978-87-7597-054-4|side=77–97}}</ref><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=På jakt etter styring i arbeidsavklaringsprosessen|url=https://doi.org/10.23865/noasp.195.ch1|utgiver=Cappelen Damm Akademisk/NOASP|oppslagsverk=Erfaringer med institusjonell etnografi|dato=2023|besøksdato=2025-03-31|isbn=978-82-02-71487-1|side=25–44|fornavn=Hilde|etternavn=Åsheim}}</ref>

Også innen [[forsikring]] brukes KI for å avsløre eller forebygge svindel.

=== Toll og politi ===
For [[Toll|tollen]] kan KI oppdage avvikende kjøremønster eller kjøretøy som gjentagende ganger passerer grensen. Kjøretøyets eier sitt [[rulleblad]] eller lasten innhold kan også få KI til å plukke ut kjøretøyet til kontroll. På [[Flyplass|flyplasser]] kan gjennomlysning av [[bagasje]] ved ankomst, reiserute eller rulleblad få KI til å plukke ut passasjer til kontroll. [[Pakke|Pakker]] å [[post]] fra utlandet kan enkelt gjennomlyses og grovsorteres av KI ut fra hva den har lært å se etter, opprinnelsesland eller tidligere beslag fra samme [[Adresse (geografisk)|adresser]].

[[Politi|Politiet]] bruker også KI på en rekke områder. KI brukes til å identifisere mønstre og trender som kan indikere risiko for kriminalitet, slik at politiet kan handle proaktivt. Det brukes som et verktøy ved risikovurdering. KI kan analysere videostrømmer fra [[Kamera|kameraer]] for å oppdage mistenkelig aktivitet i sanntid. Disse kameraene kan være [[Drone|droner]] som er autonome. Innen etterforskning kan KI hjelper med å analysere store mengder data, som tekst, bilder og video, for å finne sammenhenger og spor i kriminalsaker. KI hjelper med å bekjempe digitale trusler, som [[Datasnok|hacking]] og svindel, ved å analysere elektroniske spor. Også [[Politiets sikkerhetstjeneste]] (PST) bruker moderne teknologiske verktøy, inkludert KI, for å analysere informasjon og oppdage risikoer.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Når politiet møter publikum|publikasjon=Nordisk politiforskning|doi=10.18261/issn.1894-8693-2017-01-04|url=https://doi.org/10.18261/issn.1894-8693-2017-01-04|dato=2017-05-30|fornavn=Gunnar|etternavn=Thomassen|serie=1|bind=4|sider=29–44|issn=1894-8693|besøksdato=2025-03-31}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse|publikasjon=Suicidologi|doi=10.5617/suicidologi.2139|url=https://doi.org/10.5617/suicidologi.2139|dato=2015-05-28|fornavn=Knut|etternavn=Engedal|serie=2|bind=16|issn=1892-9842|besøksdato=2025-03-31}}</ref><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Kunstig intelligens som spejl|url=https://doi.org/10.2307/j.ctv33jb4k7.7|utgiver=Aarhus University Press|oppslagsverk=Kunstig intelligens bagfra|dato=2022-10-22|besøksdato=2025-03-31|isbn=978-87-7597-054-4|side=77–97}}</ref>

=== Forskning ===
Det [[Forskning|forskes]] på KI innen en lang, lang rekke områder og utviklingen går raskt. Dette fører til akselererer oppdagelser innen vitenskap, blant annet innen [[fysikk]], [[biologi]] og [[miljøvern]].

Innen medisin forskes det på [[Diagnose|diagnostikk]], persontilpasset medisinering, forutsi, spore og håndtere sykdomsutbrudd, som [[Pandemi|pandemier]]. KI brukes også til å utvikle verktøy for å analysere og støtte behandling av [[Psykisk lidelse|psykiske lidelser]], som [[depresjon]] og [[angst]]. [[Kirurgi|Kirurgisk]] assistanse ved [[robotkirurgi]] lager detaljerte kirurgiske planer og assistere kirurger under komplekse operasjoner. Dette jobbes det med ved en rekke steder som [[Universitetet i Oslo]] (UiO), [[Haukeland universitetssykehus|Helse Bergen og Haukeland universitetssykehus]], [[Nasjonalt senter for e-helseforskning]], [[Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet|NTNU]] og [[SINTEF]] for å nevne noen.

Innen fysikk forskes det på områder som kvantespintronikk, [[Superleder|superledere]], [[astrofysikk]], materialfysikk og [[Plasma (fysikk)|plasmafysikk]].<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Kunstig intelligens som spejl|url=https://doi.org/10.2307/j.ctv33jb4k7.7|utgiver=Aarhus University Press|oppslagsverk=Kunstig intelligens bagfra|dato=2022-10-22|besøksdato=2025-03-31|isbn=978-87-7597-054-4|side=77–97}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Utsnitt av kreditorvernet i russisk rett|publikasjon=Tidsskrift for Rettsvitenskap|doi=10.18261/issn1504-3096-2000-05-02|url=https://doi.org/10.18261/issn1504-3096-2000-05-02|dato=|fornavn=Harald|etternavn=Irgens-Jensen|serie=5|bind=113|sider=881–988|issn=0040-7143|besøksdato=2025-03-31}}</ref>

Innen biologi forskes det på områder som proteindesign, miljø-DNA-analyse, [[genomikk]], cellulær modellering og biologisk bildeanalyse.<ref>{{Kilde artikkel|tittel="Oi. Her har det virkelig skjedd noe!"|publikasjon=Septentrio Reports|doi=10.7557/7.5198|url=https://doi.org/10.7557/7.5198|dato=2020-02-04|fornavn=Øystein|etternavn=Lund|serie=1|issn=2387-4597|besøksdato=2025-03-31}}</ref>

Innen miljøvern forskes det på områder som kartlegging av [[biologisk mangfold]], forvaltning av [[Naturressurs|naturressurser]], [[Klimaendring|klimaendringsmodellering]], [[Avfall|avfallshåndtering]] og restaurering av [[Økosystem|økosystemer]].<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Kan kunstig intelligens oppdage papillødem?|publikasjon=Tidsskrift for Den norske legeforening|doi=10.4045/tidsskr.20.0426|url=https://doi.org/10.4045/tidsskr.20.0426|dato=2020|fornavn=Torbjørn Øygard|etternavn=Skodvin|issn=0029-2001|besøksdato=2025-03-31}}</ref>

== Autonome kjøretøy ==
{{main|Autonome kjøretøy}}
Autonome kjøretøy bruker KI teknologi for å hjelpe eller erstatte føreren av et kjøretøy som en [[bil]], [[Jernbanetog|tog]], [[båt]], [[fly]], [[rakett]] og [[Militære kjøretøy|militærkjøretøy]]. Autonomi innebærer at kjøretøyet er ansvarlig for alle oppfatnings-, overvåkings- og kontrollfunksjoner. I tillegg til KI inkluderer teknologien bruker man spesialbygde [[kjøretøy]], [[kart]] og overvåkingssystemer. Autonomi byr på forskjellige problemer for land, luft eller sjø. De største utfordringene er andre kjøretøyer, mennesker og dyr som beveger seg.

=== Militære kjøretøy ===
[[Fil:Gladiator 240G.jpg|miniatyr|Gladiator TUGV]]
Utviklingen av KI styrte kjøretøy startet på 1980-tallet innen den [[Militærvesen|militære]] sektoren, men etter hvert som kontrollteknologiene ble forbedret og kostnadene falt, utvidet bruken seg til mange ikke-militære formål.

I militær sammenheng brukes kjøretøy på land, i luften, på og under vann. Disse blir ofte omtalt som [[Drone|droner]]. Nå bruker over 100 land droner i militære sammenhenger. Militære ubemannede kjøretøyer brukes til [[Overvåkning|overvåking]], [[rekognosering]], [[minerydding]], [[logistikk]] og noen autonome fartøyer er også utstyrt med [[Våpen|våpensystemer]] for forsvar og angrep. [[USA]], [[Israel]], [[Iran]], [[Tyrkia]] og [[Kina]] har vært betydelige militære-drone produsenter. Etter 2020-tallet har Kinas fremskritt innen droneteknologi og produksjon økt betraktelig, forsterket av markedsetterspørselen fra [[Russlands invasjon av Ukraina 2022|den russiske invasjonen av Ukraina]] og [[Krigen i Gaza 2023–2025|Israel-Gaza-konflikten]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.techtarget.com/iotagenda/definition/drone|tittel=What is a Drone? {{!}} Definition from TechTarget|besøksdato=2025-03-29|språk=en|verk=Search IoT}}</ref>

'''Biler'''
[[Fil:Ruter Oda.jpg|miniatyr|Oda, en selvkjørende buss i regi av [[Ruter]] i [[Oslo]]]]
KI blir stadig mer benyttet i [[Bil|biler]] til å hjelpe og overvåke føreren, av enkelte omtalt som [[Autonom bil|førerløse biler]]. Det finnes også selvkjørende skyttelkjøretøy som brukes til å transportere [[Passasjer|passasjerer]] eller gods mellom faste steder. De opererer gjerne på korte distanser og brukes i ulike sammenhenger, som på [[Flyplass|flyplasser]] hvor de transporterer passasjerer mellom terminaler, parkeringsplasser og fly. Det finnes også en rekke byer som har små autonome skyttelbusser som kjører faste ruter som en del av [[Kollektivtrafikk|kollektivsystemer]]. Det første pilotprosjektet med førerløse skyttelbusser i Norge ble lansert på [[Kongsberg]] i 2018. Etter dette har en rekke norske byer som [[Oslo]], [[Gjøvik]] og [[Drammen]] skyttelbusser.<ref>{{Kilde www|url=https://www.theverge.com/2015/9/15/9332755/google-self-driving-car-lights-patent|tittel=Google self-driving car patent reveals how you’ll let AI take the wheel|besøksdato=2025-03-29|dato=2015-09-15|fornavn=Chris|etternavn=Ziegler|språk=en-US|verk=The Verge}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://bussmagasinet.no/fremtiden-forerlos-ogsa-bussene/|tittel=Fremtiden kan bli førerløs - også for bussene|besøksdato=2025-03-29|dato=2016-04-27|fornavn=Tom|etternavn=T|språk=nb-NO|verk=Bussmagasinet}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.laagendalsposten.no/nyheter/kongsberg/trafikk/skal-teste-forerlos-buss-med-sjafor/s/5-64-231964|tittel=(+) Skal teste førerløs buss - med sjåfør|besøksdato=2025-03-29|dato=2016-08-25|fornavn=Tonhild S.|etternavn=Strand|språk=no|verk=Laagendalsposten}}</ref>

Autonome lastebiler er det også forsket og testet mye på. De benyttes ennå kun på lukkede områder. Bedrifter som satser på førerløse lastebiler kan redusere kostnadene massivt, menneskelige sjåfører ville ikke lenger være nødvendig og produktiviteten ville øke, ettersom den førerløse lastebilen ikke trenger å hvile. I Norge har selskapet [[Brønnøy Kalk]] inngått en avtale med [[Volvo Lastvagnar|Volvo]] og seks selvkjørende lastebiler har siden 2019, etter en vellykket testperiode, transporterer og losse kalkstein helt automatisk.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Exploring the Role of Autonomous Trucks in Addressing Challenges within the Trucking Industry: A Comprehensive Review|publikasjon=Systems|doi=|url=https://www.mdpi.com/2079-8954/12/9/320|dato=|fornavn=Hasiri,|etternavn=Ali|etternavn2=Amirhassan|fornavn2=Kermanshah,|serie=9|språk=en|bind=12|issn=2079-8954|besøksdato=2025-03-29}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://techcrunch.com/2023/05/25/applied-intuition-to-buy-autonomous-trucking-spac-embark-for-71m/|tittel=Applied Intuition to buy autonomous trucking SPAC Embark for $71M|besøksdato=2025-03-29|dato=2023-05-25|fornavn=Rebecca|etternavn=Bellan|språk=en-US|verk=TechCrunch}}</ref>

=== Fly ===
[[Fil:EuroHawk Landing ETSI 2011.jpg|miniatyr|EuroHawk-drone]]
Et [[Autonomt luftfartøy|ubemannet luftfartøy]] (''Unmanned aerial vehicle'', UAV), vanligvis kjent som en [[drone]], er et fly uten menneskelig pilot eller mannskap om bord, men er fjernstyrt eller autonomt.

Disse inkluderer dronefotografering, [[miljøovervåking]], [[Skogbrann|skogbrannovervåking]], [[Elv|elveovervåking]], [[Politi|politiovervåking]], etc. Ulike bransjer prøver ut leveringsdroner til å frakte pakker, medisinske prøver og mat. I Norge har en rekke firmaer drevet prøveprosjekt med leveringsdroner. For eksempel har Volocopter i 2021 drevet transport fra [[Filipstad (Oslo)|Filipstad]] i [[Oslo]] til [[Fornebu]] med sine VoloDroner. Den kan frakte en standard [[europall]] med en last på inntil 200 kg, rekkevidde på 40 km og en marsjfart på 80 km/t. [[Griff Aviation]] har spesialisert seg på utvikling av tungløftdroner med stor kapasitet. Flere har også testet bruk av drone til å frakt av medisinske prøver, som til [[St. Olavs hospital]] i [[Trondheim]] fra underavdelingen [[St. Olav - Røros|Røros]]. [[Posten Bring|Posten]] har også testet droner for levering av medisinske prøver og pakker. De har gjennomførte de et forsøk med å frakte vannprøver fra [[Snåsa]] til [[Namsos]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/trondelag/sendte-koronaprove-med-drone-fra-roros-til-trondheim-1.15768328|tittel=Her sendes koronaprøven på en 120 kilometers dronereise|besøksdato=2025-03-29|dato=2021-12-12|fornavn=Kirsti|etternavn=Kringstad|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.mtlogistikk.no/db-schenker-drone-peter-stangeland/schenker-ser-etter-norske-dronekunder/539136|tittel=Schenker ser etter norske dronekunder|besøksdato=2025-03-29|dato=2020-12-10|fornavn=Øyvind|etternavn=Ludt|språk=nb-NO|verk=www.mtlogistikk.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.bring.no/magasinet/innovasjon-og-barekraft/posten-og-bring-tester-droneleveranser|tittel=Posten og Bring tester droneleveranser|besøksdato=2025-03-29|dato=2022-10-26|etternavn=Bringnorge|språk=nb|verk=bring.no}}</ref>

=== Fartøy ===
[[Fil:Arabian Fox MAST-13 USV attached to Task Force 59 conducts surveillance in the Arabian Gulf.jpg|miniatyr|Arabian Fox, U.S. Naval Forces]]
Det finnes er rekke [[Autonom overflatefartøy|ubemannet overflatefartøy]] (''Unmanned Surface Vehicle'', USV) med forskjellige formål. Det er også [[Autonom undervannsfarkost|autonome undervannsfartøy]] (''Autonomous underwater vehicle'', [[AUV]]) som [[Hugin AUV|Hugin]] en farkost utviklet og produsert av [[Kongsberg Maritime]]. Et annet norsk firma er [[Blueye Robotics]] har utviklet og produsert [[Undervannsdrone|undervannsdroner]] til bruk for hobbymarkedet og det profesjonelle marked.<ref>{{Kilde www|url=https://www.tu.no/artikler/selvgaende-undervannsubater/259368|tittel=Selvgående undervannsubåter|besøksdato=2025-03-29|dato=2006-12-08|språk=no|verk=Tu.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.kongsberg.com/discovery/autonomous-and-uncrewed-solutions/auv/hugin/|tittel=HUGIN (AUV)|besøksdato=2025-03-29|språk=en|verk=www.kongsberg.com}}</ref>

Området utvikler seg raskt og det kommer stadig nye bruksområder og intelligensen utvikler seg også. I Norge brukes de mest til [[miljøovervåking]], [[Kart|kartlegging]] av sjøbunnen ([[hydrografi]]) og innen [[forskning]]. [[Amsterdam]] har fått verdens første flåte av autonome båter som skal frakt gods på [[Kanal (vannvei)|kanalene]] i [[Nederland]]. Norske [[Clean Sea Solutions]] har utviklet «Aquadrone» som samle sammen søppelet på overflaten og frakter det til en annen drone, «Aquapod», som tar imot søppelet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/trondelag/drona-fra-trondheim-skal-rydde-opp-soppel-fra-havet-_-solgt-til-singapore-1.17151989|tittel=Drona fra Trondheim skal rydde opp søppel fra havet – solgt til Singapore|besøksdato=2025-03-29|dato=2024-12-07|fornavn=Trond Odin Myhre|etternavn=Johansen|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>
[[Fil:2023-05 MF Estelle 01.jpg|miniatyr|MF «Estelle», passasjerferje i [[Stockholm]], [[Sverige]]]]
Det eksistere autonome [[Lastebåt|frakteskip]] og [[Ferje|ferjer]]. Autonome lasteskip er fartøyer som transporterer enten [[Container (transport)|containere]] eller [[bulklast]] over navigerbart farvann med liten eller ingen menneskelig interaksjon. [[MV «Yara Birkeland»]] er verdens første helelektriske og autonome containerskip og la ut på sin første tur i november 2021. Fartøyet som er 79,5 meter langt og har en lastekapasitet på 120 [[TEU]]. Det har kunstige intelligensen og autonome teknologien utviklingen av [[Kongsberg Maritime]]. I de første årene av kommersiell drift har det imidlertid vært krav om at mannskap er om bord for å overvåke og sikre trygg drift. Målet er at skipet gradvis skal overgå til full autonom drift etter hvert som teknologien og regelverket utvikler seg. [[Asko (norsk selskap)|Asko]] har utviklet batterielektriske autonome [[roroskip]] som brukes til transport av konteinere over [[Oslofjorden]], fra [[Moss]] til [[Horten]]. De to fartøyene er fortsatt bemannet etter som ikke regelverket ennå tillater at det ikke er mennesker tilstede.<ref>{{Kilde www|url=https://www.yara.com/corporate-releases/yara-selects-norwegian-shipbuilder-vard-for-zero-emission-vessel-yara-birkeland/|tittel=YARA selects Norwegian shipbuilder VARD for zero-emission vessel Yara Birkeland {{!}} Yara International|besøksdato=2025-03-29|dato=2021-11-22|verk=web.archive.org|arkiv-dato=2021-11-22|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20211122123745/https://www.yara.com/corporate-releases/yara-selects-norwegian-shipbuilder-vard-for-zero-emission-vessel-yara-birkeland/|url-status=yes}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://asko.no/kontakt-oss/vare-asko-selskap/asko-maritime-as/|tittel=ASKO MARITIME AS|besøksdato=2025-03-29|språk=no|verk=ASKO}}</ref>

Det er flere prosjekter på gang med ferjer, som i Trondheim hvor «MilliAmpere 2» har krysset kanalen mellom Ravnkloa og Vestre Kanalkai siden 2024. [[Fjord1]] har et prosjekt med fire store autonome bilferjer som skal operere på strekningen [[Ferjesambandet Lavik–Oppedal|Lavik–Oppedal]] i [[Sognefjorden]] fra 2028. Detter vil bli verdens første autonome bilferger. [[Hurtigruten]] skal utvikle nye utslippsfritt skip, ''Sea Zero'', som også skal ha muligheter for autogen drift og er planlagt sjøsatt innen 2030.<ref>{{Kilde www|url=https://www.milliampere.no/|tittel=milliAmpere 2|besøksdato=2025-03-29|språk=nb|verk=www.milliampere.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.tu.no/artikler/avtalen-klar-om-verdens-forste-autonome-ferge-den-kommer-pa-vestlandet/542201|tittel=Avtalen klar om verdens første selvkjørende ferge – kommer på Vestlandet|besøksdato=2025-03-29|dato=2024-01-10|fornavn=Jarle|etternavn=Skoglund|språk=no|verk=Tu.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.hurtigruten.com/nb-no/om-oss/barekraft/sea-zero|tittel=Sea Zero {{!}} Hurtigruten NO|besøksdato=2025-03-29|verk=www.hurtigruten.com}}</ref>

== Dataprogrammer ==

=== Maskinlæring ===
{{main|Maskinlæring}}
Det er utviklet datamaskiner og trent opp dataprogrammer slik at de kan ta beslutninger uten menneskelig hjelp og uten å bli programmert for hver oppgave. Denne treningen foregår stort sett med store mengder data. Beslutningene gjøres ved bruk av statistiske beregninger. Maskinlæring er en viktig underkategori av kunstig intelligens.

=== Samtaleroboter eller chatbot ===
{{main|Chatbot}}De mest avanserte samtalerobotene benytter KI. Svar de gir baserer seg på sannsynlighet, det vil si at KI analyserer tekst og beregner hvilke ord eller fraser som sannsynligvis følger basert på det brukeren har skrevet. For eksempel, hvis du skriver "Hva er hovedstaden i Norge?", kan KI, basert på mønstre den har sett i treningsdataene, beregne at "Oslo" er det mest sannsynlige svaret. Det handler ikke om at KI-en "vet" svaret som en menneskelig hjerne gjør, men at den er svært god til å gjenkjenne mønstre og sannsynligheter for å komme frem til et riktig eller relevant svar.<ref>{{Kilde www|url=https://next.ink/1401/chatgpt-ravive-debats-autour-competences-intelligence-artificielle/|tittel=ChatGPT ravive les débats autour des compétences de l'intelligence artificielle|besøksdato=2025-03-18|dato=2023-01-16|fornavn=Mathilde|etternavn=Saliou|språk=fr-FR|verk=Next}}</ref>

[[ChatGPT]] kom på markede i 2022 og har senere møtt konkurranse fra en rekke andre lignende samtaleroboter som [[Google Bard]], [[Copilot]] og [[DeepSeek]]. Noen er basert på åpen kildekode, mens andre er lukkede, det vil si at produsentens ikke offentliggjør detaljene bak modellen. Innen samtalerobot området er utviklingen enorm, og hva den kan gjøre og hvor pålitelig den er endres raskt.

=== Andre programmer ===
Det finnes også andre slike «chatterbots». I tillegg ble det laget tidlige spill, [[sjakk]] og [[Dam (spill)|dam]], som fikk programmert inn «reglene» (dvs hvordan brikker kan flyttes og at den skal unngå å miste sine brikker) i tillegg til et kort sett med startbevegelser, og mulighet for å lære. Etter hvert som man spiller med en slik maskin vil den lagre all informasjon om hvor brikker flyttes, for så å lage lister over hvor og når den skal flytte brikkene. Som et resultat av dette vil maskinen bli bedre og bedre. I dag finnes det en rekke videospill med «kunstig intelligens», uten at vi egentlig tenker så mye over at de har det.

== Kan en datamaskin være intelligent? ==
{{Original forskning}}
Hvordan man definerer «intelligens» og det «å tenke» har mye å si for hvordan man skal beskrive om en datamaskin kan være «intelligent», «smart» eller om den kan «tenke». De fleste vil nok mene at en datamaskin eller et dataprogram ikke kan ha en «sjel» eller «personlighet», ikke kan være «bevisst» eller lignende, ettersom den bare følger et gitt sett med regler som mennesker har skrevet inn. Andre mener derimot at [[hjerne]]n egentlig også bare kan bestå av et sett med regler og instrukser for hvordan man resonnerer seg fram til ting, tenker og beveger seg.{{tr}}

De viktigste spørsmålene angående hvorvidt en datamaskin kan være intelligent er hva vil det ''egentlig'' si å tenke, og det at selv om mennesker kan lage et program som er mer eller mindre umulig å skille fra et menneske, med mye bedre ferdigheter ([[logikk]], [[matematikk]], [[språk]]kunnskaper, o.l.) så betyr ikke det at programmet/maskinen ''vet'', ''forstår'' eller er (selv)bevisst, slik de framstår i science fiction-verden. Et av målene for å skape kunstig intelligens er å lage programmer som kan lære, eller mer korrekt, kalkulere nye veier/alternativer/svar slik at den kan «utvikle» sine egne regler. Et eksempel på dette er [[sjakk]]- og [[damspill]]ene nevnt tidligere som fører lister over ulike trekk den bør utføre i gitte situasjoner, bare i en større skala med litt mer variert og utfordrende læremål. En robot kan oppføre seg som et menneske selv om den ikke er det.  Et viktig skille mellom maskiner og "ekte" mennesker er evnen til å føle.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Kan en robot lengte etter sin mor?|publikasjon=Dyade|url=https://dyade.no/tidsskrift/dyade_2023_4_sannere_enn_virkeligheten|dato=2023-12-01|forfattere=Jensen, Eirik|via=Dyade Forlag|bind=Årgang 55|hefte=4/23|sider=27-35}}</ref>

==Se også==
* [[Norsk Forening for Kunstig Intelligens]]
* [[Nevralt nettverk]]
* [[Genetisk algoritme]]
* [[Beslutningstre]]
* [[Maskinlæring]]
* [[Dyp læring]]
* [[Virtuell assistent]]
* [[Ambient intelligens]]

== Referanser ==
<references/>

== Kilder ==
* [[Jack Copeland]]: ''Artificial Intelligence: A Philosophical Introduction'' (1993), Blackwell Publishing (2007), ISBN 978-0-631-18385-3

== Litteratur == 
* [[Inga Strümke]], ''Maskiner som tenker - algoritmenes hemmeligheter og veien til kunstig intelligens,'' 2024, ISBN 9788248935728
* Jim Tørresen, ''Hva er kunstig intelligens'' Universitetsforlaget 2013 ISBN 9788215020211
* Stuart Russell, ''Artificial Intelligence: A Modern Approach (3rd Edition),'' ISBN 9332543518
* Pedro Domingos, ''The Master Algorithm'' Basic Books, 2015, ISBN 9780465065707
* Alberto Ciaramella, Marco Ciaramella ''Introduction to Artificial Intelligence: from data analysis to generative AI,'' 2024, ISBN 978-8-8947-8760-3

== Eksterne lenker ==
* [http://www.aaai.org/AITopics/pmwiki/pmwiki.php/AITopics/HomePage Artificial Intelligence Topics] hos aaai.org
* [http://plato.stanford.edu/entries/logic-ai Logic and Artificial Intelligence] hos [[Stanford Encyclopedia of Philosophy]], av Richmond Thomason
* [http://www.eccai.org European Coordinating Committee for Artificial Intelligence]
* [http://www.pandorabots.com/pandora/talk?botid=f5d922d97e345aa1 ALICE bot homesite]
* regjeringen.no [https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nasjonal-strategi-for-kunstig-intelligens/id2685594/ Nasjonal strategi for kunstig intelligens] 14.01.2020
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kunstig intelligens| ]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]
[[Kategori:Formalvitenskaper]]