Redigerer Kunsthistorie (avsnitt)

=== Begynnelsen på en moderne kunsthistorie ===
[[Fil:Giorgio Vasari Selbstporträt.jpg|thumb|[[Giorgio Vasari]], ''Selvportrett'' ca. 1567]]
[[Fil:Johann Joachim Winckelmann (Anton von Maron 1768).jpg|thumb|''Portrett av [[Johann Joachim Winckelmann]]'', av [[Anton von Maron]], 1768.]]
Mens personlig minne og mening av og om kunst har lenge blitt skrevet og lest, se [[Lorenzo Ghiberti]] som det beste tidlige eksempel, var det [[Giorgio Vasari]] ([[1511]] – [[1574]]), en maler, skulptør og forfatter fra [[Toscana]], som skrev den innflytelsesrike boken ''Malernes liv'', den som førte an og åpnet en ny dør for kunsthistorien med sin vektlegging på kunstens framgang og utvikling, en milepæl for dette feltet. Han ga både en personlig som en historisk redegjørelse, og skrev [[biografi]]er over de individuelle [[Italia|italienske]] kunstnerne, mange som var hans samtidige og personlige venner. Den mest berømte av disse var [[Michelangelo]], og Vasaris utlegning er opplysende, skjønt partisk til tider.

Vasaris oppfatninger om kunst holdt stand fram til [[1700-tallet]] da det ble rettet kritikk mot hans særegne stil som gjorde historien personlig. Lærde som [[Johann Joachim Winckelmann]] (1717–1768) kritiserte Vasaris «kult» av kunstnerisk personlighet, og argumenterte at den virkelige vektleggingen ved studiet av kunst tilhørte meningene til den kyndige tilskuer og ikke det unike synsvinkelen til den karismatiske kunstneren. Winckelmanns skriv ble således begynnelsen på [[kunstkritikk]]en som eget fag eller område.

Winckelmann ble berømt for sin kritikk av de kunstneriske uttrykkene til [[barokken]]s og [[rokokko]]ens former og voldsomme uttrykk, og ble deretter medvirkende i å reformere kunstsmaken til fordel for den mer edruelige og besindige [[nyklassisismen]], og som sådan en tilbakevending til elementær renessansetenking. 

[[Jacob Burckhardt]] (1818–1897), en av grunnleggerne av kunsthistorie, anmerket at Winckelmann var «den første til å skille mellom periodene i antikkens kunst og til forbinde stilens historie med en verdenshistorie». Bemerkelsesverdig har kunsthistorien fra Winckelmann og fram til begynnelsen av [[1900-tallet]] var dominert av [[tysk]]språklige akademikere.