Redigerer Kunst (avsnitt)

== Tema i kunsten ==
[[Fil:Ribera - Magdalena penitente - Prado - 1.jpg|thumb|right|[[José de Ribera|de Riberas]] ''Maria Magdalene'' (1638–1640) viser typiske tema i kunsten: Romantisk kjærlighet (representert ved kvinnens røde hår) og døden (hodeskallen), her satt inn i en religiøs ramme.]]
===Kjærlighet og sorg===
Det meste av kunst gjennom historien har hatt som formål å dekorere eller å kommunisere sterke følelser hos kunstnere. De sterkeste menneskelige følelser har ofte vært pådrivere for kunstnere, slik som [[kjærlighet]], [[sjalusi]], [[sorg]] og [[død]]. Kjærlighet, og i tidligere tider [[fruktbarhet]] har vært yndet tema for kunstnere, både for å kommunisere sin egen kjærlighet, for å imponere og ikke minst som ledd i beiling (se ''[[Kunst#Kunst som biologisk fenomen|Kunst som biologisk fenomen]]'' lengre ned).

Kjente eksempler på romantisk kjærlighet som tema i [[litteratur]]en er [[William Shakespeare|Shakespeares]] teaterstykke [[Romeo og Juliet]], romanen [[Victoria (roman)|Victoria]] av [[Knut Hamsund]] og [[legende]]n om [[Tristan og Isolde]] fra middelalderen som har gitt opphav til en rekke kunstverk både i billedkunsten, diktning og scenekunst.<ref>Beyer, Edvard (red.): ''Verdens litteraturhistorie'', bind 2. Oslo 1971, side 289–290. Se også Mortens norskblogg: [http://morten123.blogspot.com/2009/09/saga-om-tristram-og-isolde-den-frste.html Saga om Tristram og Isolde – den første romanen på norsk]</ref> En tilsvarende rolle i eldre norsk diktning har [[Gunnlaug Ormstunges saga]].<ref>Daniel Sävborg «[http://www.idunn.no/file/ci/4651807/maal_2006_02_107-136-svborg.pdf Erotik, kärlek och känslor i Bjarnar saga Hítdoelakappa] {{Wayback|url=http://www.idunn.no/file/ci/4651807/maal_2006_02_107-136-svborg.pdf |date=20160320194728 }}» I ''[[Maal og Minne]]; nr 2, 2006</ref> Romantisk kjærlighet som tema omfatter også sjalusi og fortvilelse over tapt kjærlighet, slik det vises i mange av [[Edvard Munch]]s malerier, for eksempel [[Vampyr (maleri)|Vampyr]] og [[Sjalusi (maleri)|Sjalusi]].<ref>{{Kilde avis|tittel=Et smertefullt prosjekt|avis=Dagbladet|url=https://www.dagbladet.no/kultur/et-smertefullt-prosjekt/65644218|etternavn=Flor|fornavn=H.|dato=24. september 2000|side=|sitat=}}</ref> Ikke minst er romantisk kjærlighet og/eller kjærlighetssorg er gjennomgående tema i nesten all [[opera]] og [[populærmusikk]].

Kjærlighet omfatter også vennskap, forholdet mellom søsken og det intense forholdet mellom foreldre og barn, særlig [[morskjærlighet]].<ref>{{Kilde artikkel|tittel=A Glorious Survey Of Moms In Art History|publikasjon=Huffington Post|url=https://www.huffpost.com/entry/moms-in-art-history_n_572cb522e4b0bc9cb0467c3b|dato=5. juni 2016|forfattere=Brooks, K,|via=|bind=|hefte=|sider=|sitat=}}</ref> Sistnevnte tema er ofte framstilt som malerier av [[Jesusbarnet]] og [[jomfru Maria]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.guggenheim.org/arts-curriculum/topic/virgins-and-mothers|tittel=Virgins and Mothers|besøksdato=11. august 2019|forfattere=|dato=|forlag=Guggenheim|sitat=The prevailing idea of these images was to convey the endless, unbounded love of the Virgin for her son and for humanity. The tenderness of this mother toward her beloved child was intended to instill sympathy in the viewer.}}</ref>

===Døden i kunst===
Døden som tema har avstedkommet flere skoler innenfor kunst, særlig [[vanitas]]-malerier, ''[[memento mori]]''-stilleben og ''[[Dødsdans|danse macabre]]'' allegorier som forekommer både som billedkunst, diktning, musikk og dans.<ref>{{Kilde www|url=https://arthistoryproject.com/subjects/death/|tittel=Death in Art – Life's only guarantee|besøksdato=11. august 2019|forfattere=|dato=|forlag=Trivium Art History|sitat=Memento Mori, vanitas, mortality — death is one of the most pervasive themes in art history.}}</ref> Mange av disse rettningene og verkene oppsto i forbindelse med store [[epidemi]]er, slik som ''danse macabre'' i forbindelse med [[svartedauden]], gravsalmen [[Märk hur vår skugga]] av [[Carl Michael Bellman|Bellman]] under [[kolera]]epedimiene i [[Stockholm]] og [[Det syke barn]] av Munch i forbindelse med [[tuberkulose|tæring]]-epidemiene på slutten av 1800-tallet. To av de [[Verdens syv underverker|klassiske syv underverker]] var bygget som [[Mausoleum|mausoleer]]: [[Kheopspyramiden]] og kong [[Mausoleet i Halikarnassos|Mausollos grav]].

===Religiøs kunst===
Et annet typiske tema fra [[Antikken]] og opp til [[Barokken]] har vært [[religion#Religiøsitet|religiøsitet]], og mange av de store verkene fra disse periodene har religiøse tema, og mange av dem er utført som dekorasjoner i [[tempel|templer]], [[kirke]]r og [[moské]]er. Kjente eksempler inkluderer [[Angkor Vat]]-tempelet i [[Kambodsja]] (arkitektonisk kunst), [[det sixtinske kapell]] i [[Vatikanstaten|Vatikanet]] (billedkunst) og [[Hagia Sofia]] i [[Istanbul]] (kalligrafi). Mange slike verker ble utført som bestillingskunst, men kunstnere har helt opp i vår tid gitt trykk for sine egne religiøse følelser gjennom kunsten.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Religion Is Alive and Well in Contemporary Art|publikasjon=Huffington Post|url=https://www.huffpost.com/entry/religion-is-alive-and-wel_b_5676134?guccounter=1&guce_referrer=aHR0cHM6Ly93d3cuZ29vZ2xlLm5vLw&guce_referrer_sig=AQAAAMRM-bc3k70kqUlurdVP4yZtjjFJW15sTCQBaAfCWD2LdG6Uj9Aecc41EgI60lRUcVFYy2PAww_Z0Qukg69dflAtbqkzPIwz0SyZoH8IOYzyb1m4aQZ4cYtsZnkYAy8jOmPq94lKb6Lb4KQGiSQFdnjn97vCSDRZdaidlTVpSGiG|dato=18. oktober 2014|forfattere=Platte, S.B.|via=|bind=|hefte=|sider=|sitat=}}</ref>