Redigerer Krystallstruktur (avsnitt)

== Krystallsystem ==
Krystallsystem er [[atom]]enes tredimensjonale gitter i enhetscellen til en [[krystall]].

Ut ifra translasjonsvektorenes innbyrdes forhold går det an å skille mellom 14 ulike [[Bravaisgitter]] som tilsammen med ulike typer av baser kan anvendes for å klassifisere alle krystaller. To av Bravaisgitrene har fått vanlige forkortelser: BCC (''Body Centered Cubic'') og FCC (''Face Centered Cubic'').

{|class="wikitable"
|'''Krystallsystem'''
|colspan=4 align=center| '''Bravaisgitter'''
|-
|colspan=1 align=center| [[Triklin]]
|| [[Fil:Triclinic.svg|80px|Triklin]]
|colspan=3|
|-
|rowspan=2 align=center| [[Monoklin]]
|| [[Fil:Monoclinic cell.svg|80px|Enkelt monoklint]]
|| [[Fil:Base-centered monoclinic.svg|80px|Bascentrert monoklint]]
|colspan=2, rowspan=2|
|-
|align=center| Enkelt
|align=center| Basesentrert
|-
|rowspan=2 align=center| [[Ortorombisk]]
|| [[Fil:Orthorhombic.svg|80px|Enkelt ortorombisk]]
|| [[Fil:Base-centered orthorhombic.svg|80px|Basesentrert ortorombisk]]
|| [[Fil:Body-centered orthorhombic.svg|80px|Romsentrert ortorombisk]]
|| [[Fil:Face-centered orthorhombic.svg|80px|Flatesentrert ortorombisk]]
|-
|align=center| Enkelt
|align=center| Basesentrert
|align=center| Romsentrert
|align=center| Flatesentrert
|-
|rowspan=2 align=center| [[Tetragonal]]
|| [[Fil:Tetragonal.svg|80px|Enkelt tetragonal]]
|| [[Fil:Body-centered tetragonal.svg|80px|Romdcentrert tetragonalt]]
|colspan=2, rowspan=2|
|-
|align=center| Enkelt
|align=center| Romsentrert
|-
|align=center| [[Trigonal]]
| [[Fil:Rhombohedral.svg|80px|Trigonal]]
|colspan=3|
|-
|align=center| [[Heksagonal]]
| [[Fil:Hexagonal.svg|80px|Heksagonalt]]
|colspan=3|
|-
|rowspan=2 align=center| [[Kubisk]]
|| [[Fil:Simple cubic.svg|80px| Enkelt kubisk]]
| [[Fil:Cubic-body-centered.svg|80px| Romsentrert kubisk]]
| [[Fil:Face-centered cubic.svg|80px| Flatesentrert kubisk]]
|rowspan=2|
|-
|align=center| Enkelt
|align=center| Romsentrert (bcc)
|align=center| Flatesentrert (fcc)
|}

=== Noen strukturtyper ===
Blant grunnstoffene er de vanligste krystallstrukturene:
*'''Kubisk tettpakning''' (''ccp'' – ''cubic close(st) packing/packed''), er den [[tettpakket krystallstruktur]] som består av et ''fcc''-gitter (kubisk flatesentrert) med et atom som base. Blant andre har [[kobber]], [[sølv]], [[gull]], [[nikkel]], [[aluminium]], frossen [[argon]] og [[fulleren|C<sub>60</sub>]] denne struktur. Ofte skiller man ikke ccp fra fcc, men i nøyaktig språkbruk er ''fcc'' en gittertype (et Bravaisgitter) mens ''ccp'' er en strukturtype.
*'''Heksagonal tettpakning''' (''hcp'' – ''hexagonal close(st) packing/packed''), er den andre tettpakkede krystallstrukturen, som består av et primitivt heksagonalt gitter med som base to atomer med innbyrdes translasjonsvektor (-1/3,1/3,1/2) i cellekoordinater. Denne struktur antas av bl.a. [[kobolt]], [[sink]], [[magnesium]], [[titan (grunnstoff)|titan]], [[kadmium]] og frosset [[helium]].
*'''BCC-pakning''' (''Body Centered Cubic Packing''), som består av et BCC-gitter (kubisk romsentrert) med som base et atom. Denne struktur er ikke like tettpakket som kubisk og heksagonal tettpakning, men det skiller ikke mange prosent. [[Natrium]], [[kalium]], α-[[jern]] og [[krom]] m.fl. har denne struktur. ''Observer at BCC egentlig er et gitter, og at det finnes mange flere strukturer som er BCC (f.eks. α-[[mangan]], med 58 Mn-atomer i enhetscellen!) – man må altså være forsiktig når termen BCC anvendes og presiser hva som menes. Det finnes de som plederer for betegninger som '''romsentrert pakning''' (BCP) eller '''romsentrert kubisk pakning''' (BCCP) men kortformen '''BCC-struktur''' anses allment akseptert''.
*'''Diamantstruktur''', som består av et FCC-gitter og en base med et atom i (0,0,0) og en i (1/4,1/4,1/4). Foruten [[diamant]] har også [[silisium]] og [[germanium]] denne strukturen.

Til og med molekyler kan krystallisere og bygger da enten molekylkrystaller der molekylene stables (f.eks. [[syre]] (O<sub>2</sub>), [[insulin]]) eller krystaller med uendelige byggesteiner i en eller flere dimensjoner ([[selen]]-kjeder, [[grafitt]]-sjikt).

=== Strukturbestemming ===

Studier av krystallstruktur har fått stor betydning for kjemiens utvikling. Den viktigste metoden bygger på [[røntgenkrystallografi]], som går ut på at man studerer intensitet og styrke for ulike spredningsvinkler av en smal konsentrert røntgenstråle i en krystall. 

Med røntgen- og nøytrondiffraksjon kan man bestemme nøyaktig posisjon for hvert atom til og med i krystaller av kompliserte molekyler, for eksempel [[insulin]]. Bestemming av krystallstrukturen er derfor en måte å kartlegge molekylers struktur.