Redigerer Krypdyr (avsnitt)

== Nålevende krypdyrgrupper ==
[[Fil:Tuatara adult.jpg|thumb|[[broøgler|Broøgle]], ''Sphenodon punctatus''.]]
Krypdyrene er en av de største gruppene av [[landlevende virveldyr]], med mer enn 8200 arter på verdensbasis. Til sammenligning er det beskrevet omkring 5400 pattedyrarter, hvorav to tredeler er [[smågnagere]] og [[flaggermus]]. Nålevende krypdyr deles inn i fire [[orden (biologi)|ordner]]: 

* [[Krokodiller|Crocodilia]] ([[egentlige krokodiller]], [[gangesgavial|gavialer]], [[kaiman]]er og [[alligator]]er), til sammen 23 arter
* [[Sphenodontia]] ([[broøgler]] fra [[New Zealand]]), 2 arter
* [[Skjellkrypdyr|Squamata]] ([[øgler]], [[slanger]] og [[amphisbaenia|amphisbaener]] («ormeøgler»), omtrent 7,900 arter
* [[Testudines]] ([[skilpadder]]), omtrent 300 arter


Den største nålevende gruppen er [[skjellkrypdyr]]ene, som omfatter de meste av det man tenker på som [[øgler]] og [[slanger]]. Bare slangene utgjør nesten halvparten av alle krypdyrarter.

De fleste krypdyr er rovdyr. Planteetere finnes først og fremst blant [[skilpadder]] og [[iguaner]]. Som gruppe er krypdyrene stort sett landlevende, og kan være vanlige i tørre strøk. Krokodillene er knyttet til vann, men de øvrige nålevende grupper er for det meste landlevende med unntak av enkelte undergrupper, f.eks [[havskilpadde]]r og [[havslanger]]. Disse tilbringer det meste av livet i vann og kun går opp på land for å legge egg. I [[mesozoikum]] fantes det flere grupper havlevende krypdyr, men disse nisjene fylles i dag av [[hvaler]] og [[seler]].