Redigerer Kronos (avsnitt)

== Navnet og komparativ mytologi ==
[[Fil:Francisco de Goya y Lucientes - Saturn Devouring One of his Children - WGA10109.jpg|thumb|Kronos eter sine barn, Goya, maleri 1819/1823]]
[[Herbert Jennings Rose|H. J. Rose]], forfatteren av standardverket ''A Handbook of Greek Mythology'', kunne slå fast i førsteutgaven (6. utgave kom i 1958) at forsøkene på å gi Kronos en gresk [[etymologi]] ikke hadde lyktes.

I nyere tid har Michael Janda (2010) <ref name="Janda"> Janda, Michael (2010): ''Die Musik nach dem Chaos'', Innsbruck, s. 54-56.</ref> kommet med en særegen [[indoeuropeisk]] etymologi som «kutteren», fra rotordet ''*(s)ker-'', «å kutte» (gresk: κείρω, ''keirō''), motivert fra Kronos' vesen som den som «skjærer himmelen» (eller kanskje mer sannsynligvis ved å skjære av genitalene av den antropomorfiske Uranos. Den [[Indoiranske språk|indoiranske]] refleks av rotordet er ''kar'', generell betydning «å gjøre, skape» (derav begrepet [[karma]]), men Janda argumenterer at den opprinnelige meningen av «å kutte» i en [[kosmogoni]]sk mening er fortsatt bevart i en del vers av [[Rigveda]] vedrører til [[Indra]]s heroiske «kutting», slik som den til Kronos, resulterte i skapelse:

:[[Mandala 10|RV 10]].104.10 ''{{IAST|ārdayad vṛtram akṛṇod ulokaṃ}}'' «han rammet [[Vrtra]] dødelig, kutting [> skapte] en fri vei»<br />
:[[Mandala 6|RV 6]].47.4 ''{{IAST|varṣmāṇaṃ divo akṛṇod}}'' «han kuttet [> skapte] himmelens høyde».

Det kan peke mot en eldre [[urindoeuropeisk religion]] rekonstruert som ''*(s)kert wersmn diwos'', «med råd av et kutt skapte himmelens bredde/høyde».<ref name="Janda" /> Den greske kastrasjonsmyten har sin parallell i den [[Hurritter|hurrittiske]] [[Kumarbi|''Kumarbisangen'']] hvor [[An (gud)|Anu]] (himlene) ble kastrert av [[Kumarbi]]. I [[Ullikummi|Ullikummisangen]] benytter [[Tarhund]] (Teshub) «sigden som himmelen og jorden en gang hadde blitt adskilt med» for å beseire monsteret Ullikummi,<ref> Graf, Fritz Marier, Thomas (1996): ''Greek mythology: an introduction'', overs. Thomas Marier, ISBN 978-0-8018-5395-1, s. 88.</ref> etablerer at «kastrasjonen» av himlene ved hjelp av en sigd var en del av en [[skapelsesmyte]] hvor et opprinnelig kutt skapte en [[Khaos|åpning eller et gap]] mellom himmelen (tenkt som kuppel gjort av stein)<ref>Se [[Firmament]]</ref> og jorden, noe som gjorde tidens begynnelse mulig ([[Chronos]], personifiseringen av tiden) og den menneskelige historie.<ref>Janda 2010, s. 54 og ''passim''.</ref>

I løpet av [[antikken]] ble Kronos tidvis fortolket som [[Chronos]], personifiseringen av tiden; <ref name="perseus.tufts"> Oppslagsord [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0057%3Aentry%3D*kro%2Fnos Κρόνος] i: ''A Greek–English Lexicon'' </ref> i henhold til [[Plutark]] mente grekerne at Kronos var et [[allegori]]sk navn for Chronos.<ref>Plutarch: ''On Isis and Osiris'', 32</ref> I løpet av [[renessansen]] avledet sammensmeltningen av Kronos og Chronos til figuren «[[Fader Tid]]» i sentrale Europa, utøvelsen av slåttånden om høsten. Fader Tid ble vanligvis framstilt som en eldre skjeggete mann, kledd i en lang kappe og bar med seg et [[timeglass]] og en [[hjå]].

En teori som ble diskutert på [[1800-tallet]], og er fortsatt bærer av argumentasjon,<ref>«Vi vil like å foreslå om den semittiske forstavelsen ''q r n'' kan bli knyttet til navnet Kronos,» foreslo A. P. Bos så sent som 1989, i ''Cosmic and Meta-cosmic Theology in Aristotle's Lost Dialogues'', 1989:11 note 26.</ref> er at ''Kronos'' er beslektet med «hornet» (hornformet) ved å anta en semittisk avledning fra ''[[:wikt:Appendix:Proto-Semitic *qarn-|qrn]]''.<ref>Som i Lewy, H. (1895): ''Die semitischen Fremdwörter in Griechischen'', s. 216; Brown, Robert (1877): ''The Great Dionysiak Myth'', ii.127. «Kronos signifies 'the Horned one'», Alexander Hislop hadde tidligere hevdet i ''The Two Babylons; or, The papal worship proved to be the worship of Nimrod and his wife'', Hislop, 2. oppl. 1862, s. 46 med noten "Fra ''krn'', et horn. Epitetet ''Carneus'' anvendt på [[Apollon]] er bare en annen form av det samme ordet. I de orfiske hymner er Apollon tiltalt som «den tohornete gud».</ref> [[Andrew Lang]]s innvending er at Kronos var aldri framstilt med horn i gresk kunst,<ref>Lang, Andrew (1897): ''Modern Mythology'', s. 35.</ref> ble adressert av Robert Brown,<ref>Brown, Robert (1898): ''Semitic Influence in Hellenic Mythology'', s. 112ff.</ref> som argumenterte at i semittisk anvendelse, som i [[Den hebraiske Bibelen]], var ''qeren'' det som tilkjennega «makt». Da greske skribenter i [[Midtøsten]] møtte guden [[El (guddom)|El]], gjenga de hans navn som ''Kronos''.<ref>«Philôn, who of course regarded Kronos as an<!--an i originalen--> Hellenic divinity, which indeed he became, always renders the name of the Semitic god Îl or Êl ('the Powerful') by 'Kronos', in which usage we have a lingering feeling of the real meaning of the name» (Brown 1898:116)</ref>

Robert Graves har foreslått at kronos betyr «[[kråke]]», beslektet med det [[gammelgresk]]e ordet ''korōnē'' (κορώνη), «kråke», ved at Kronos ble avbildet med en kråke, noe også andre guddommer ble: [[Apollon]], [[Asklepios]], [[Saturn (gud)|Saturn]], og fjernere kulturkretser som [[Walisisk mytologi|walisiske]] [[Bran (mytologi)|Bran]] og [[Norrøn mytologi|norrøne]] [[Odin]].