Redigerer Kristian Welhaven (avsnitt)

=== Den tyske invasjonen ===

Etter [[andre verdenskrig]]s utbrudd ble Welhaven gjort til formann i Evakueringsrådet, en kommisjon som skulle planlegge evakuering av sivile fra Oslo i tilfelle krigen kom til Norge. Da [[Angrepet på Norge i 1940|Tyskland invaderte Norge]] den 9. april 1940 ble det gjort forsøk på evakuering, men i kaoset som fulgte ble forsøkene avblåst.<ref name="Gleditsch" /> Welhaven var blitt kontaktet av [[Liste over Norges justisministre|justisminister]] [[Terje Wold]] om morgenen den 9. april og hadde fått fullmakt til å bruke alle kommunens funksjonærer om byen skulle bombes. Ble det nødvendig å overgi Oslo skulle Welhaven ivareta sivilbefolkningens interesser som best han kunne.<ref name="Bjørnsen" /> Welhaven hadde også lovet Wold å arrestere kuppmakeren [[Vidkun Quisling]] dersom anledningen bød seg.<ref>Bjørnsen 1977: 251</ref> Ved middagstider hadde Wold gitt Welhaven i oppdrag å overgi byen til tyskerne.<ref>Bjørnsen 1977: 192</ref>

Da Oslo var blitt okkupert av tyskerne ble Welhaven spurt av sendemann [[Curt Bräuer]] om å ringe den norske regjeringen for å organisere et møte ansikt til ansikt mellom [[Haakon VII|kong Haakon]] og Bräuer. Bräuer fikk møte kongen, men da de kom ikke til enighet fortsatte kampene.<ref>Bjørnson 1977: 251-252, 290</ref> Welhaven organiserte også kontakt mellom Bräuer og ordfører [[Trygve Nilsen]] og finansrådmann [[Paul Hartmann]],<ref name="Pettersen" /> og sørget for politieskorte for biskop [[Eivind Berggrav]] i den såkalte «Ropertaffæren» der biskopen dro til [[Krokskogen (Oslo)|Krokskogen]] utenfor Oslo for å be norske styrker oppgi kampen mot tyskerne.<ref name="Heiene" />
[[Fil:Kristian Welhaven by Henrik Lund.jpg|miniatyr|175x175px|Portrett av Welhaven, Henrik Lund 1935]]
Den 12. april sørget Welhaven, sammen med [[Norges riksadvokat|riksadvokat]] [[Haakon Sund]] og Oslo-ordfører Nilsen, for å kringkaste en erklæring der de tok opp [[Haag-konvensjonene av 1899 og 1907|Haag-konvensjonenes]] forbud mot [[franktirør]]-virksomhet. Welhavens bekymring var at folk ikke kjente til Haag-konvensjonenes bestemmelser, og dermed kunne dømmes til døden av tyskerne ved [[krigsrett]].<ref name="Dahl" /> På samme tid gav Welhaven ordre om at [[Politiets sikkerhetstjeneste|Politiets overvåkingstjeneste]]s arkiv måtte brennes slik at det ikke falt i tyske hender.<ref name="Borgersrud" />