Redigerer Krigføring på 1900-tallet (avsnitt)

==Kald krig og brennpunkter==
[[Den kalde krigen]] ble etablert etter som forholdet mellom Sovjetunionen og allierte og okkuperte stater og vestmaktene, hovedsakelige den nystartede forsvarsalliansen [[Nato]], surnet.  Sovjetunionen ledet etableringen av [[Warszawapakten]] som et svar på NATO, og verden ble delt i to blokker. Samtidig ble [[FN]] etablert, hovedsakelig for å avverge framtidige kriger.

Flere andre allianser ble opprettet i etterkrigstiden. I Europa kom [[Den vesteuropeiske union]] til i [[1954]], og selv om den ikke var spesielt aktiv så levde den videre og hadde flere utvidelser.  I 1954 ble også [[SEATO]], også kalt Manila-pakten, opprettet. En krøplende veto-ordning hindret inngripen i krigene i området, og pakten ble oppløst i [[1977]]. Den amerikansk- og britiskleded [[Middle East Treaty Organization]] eller METO ble opprettet i [[Bagdad]] i [[1955]], men fikk aldri noen gjennomslagskraft. Etter at [[Tyrkia]] invaderte [[Kypros]] i [[1974]] ble pakten i praksis oppløst, da Storbritannia trakk ut sine øremerkede styrker av organisasjonen.

For å håndtere det nye atomarsenalet opprettet USA [[Strategic Air Command]], en kommando som hadde ansvaret for alle [[strategiske atomvåpen|strategisk atomvåpen]], både fra bombefly og senere ballistiske missiler. De fikk også ansvaret for å håndtere all infrastrukturen rundt bruk av det strategiske arsenalet, slik som [[lufttanking|tankfly]] for bombeflyene og [[jagerfly|eskorte]].

[[Koreakrigen]] brøt ut i [[1950]], og var FNs første store krise. En alliert styrke i FN-regi ble etablert for å motvirke den Kina-støttede nordkoreanske invasjonen. [[Nord-Korea]] ble slått tilbake til 38. breddegrad, og en våpenhvile etablert da eksisterte til våre dager. Koreakrigen var taktisk og teknologisk nærmest en reprise av andre verdenskrig. 

Som en følge av den kinesiske borgerkrigen og etter at [[Folkerepublikken Kina]] ble proklamert den [[1. oktober]] [[1949]], flyktet [[Chiang Kai-shek]]s regjering over til øya [[Taiwan]]. De fleste observatører antok at kommunistene ville invadere Taiwan og styrte Chiangs regjering. USA viste ingen iver i fortsatt støtte av Kuomintang, men endret innstilling totalt etter Koreakrigen. President [[Harry S. Truman]] beordret den amerikanske stillehavsflåte inn i [[Taiwanstredet]], og dermed var mulighetene for en kommunistisk invasjon blokkert. Mindre trefninger mellom [[Kuomintang]] og kommunistene fant sted i perifere områder av Fastlands-Kina og særlig langs fastlandskysten mot Taiwanstredet under [[1950-årene|1950-]] og [[1960-årene]], men stort sett stabiliserte situasjonen seg.

I årene som fulgte var mønsteret at atomarsenalene ble opprustet, samtidig som en rekke mindre kriger ble utkjempet rundt på kloden, ofte med én supermakt som åpent støttet én side, og en annen som i skjul støttet den andre siden. Begge supermaktene ønsket å begrense den andres innflytelse i Afrika, Asia og Sør-Amerika, men samtidig så var det ikke ønskelig med åpen krig mellom partene.

En rekke opprør og kriger ble også ukjempet som en følge av at [[kolonitiden]] gikk mot slutten.  Rundt [[1960]] hadde alle de europeiske maktene gitt opp sine kolonier i Afrika, bortsett fra [[Portugal]] som fremdeles satt på [[Angola]] fram til [[1975]]. De sterkeste opprørsbevegelsene var ofte [[kommunisme|kommunistiske]], og ble støttet av Sovjetunionen.

I den franske kolonien [[Fransk Indokina]], i dag [[Vietnam]], hadde det i løpet av andre verdenskrig vokst fram en sterk kommunistisk bevegelse. Da krigen var over gikk de til opprør mot sine koloniherrer, som senere ble støttet av USA. Resultatet ble den lange og ødeleggende [[Vietnamkrigen]], som varte helt fram til [[1975]]. TV-overføringer og oppsøkende journalister gjorde at bildene fra Vietnam kom inn i menigmanns stuer, og krigen ble opphav til den moderne fredsbevegelsen.  Det ble skapt mye dissens innad i USA, og landets ry utad led også. Militært sett ble også landet ydmyket, da det virket som om den moderne supermakten USA ble nedkjempet av fattige [[geriljakrigføring|geriljakrigere]].

Mot slutten av perioden, i 1979, invaderte Sovjetunionen [[Afghanistan]] for å støtte det vaklende sovjetvennlige regimet der. Opprørerne hadde blitt støttet av USA med våpen og forsyninger, og en lang og blodig konflikt endte med at Sovjetunionen måtte trekke seg ut i [[1989]].