Redigerer Krekling (avsnitt)

== Økologi ==
Beitedyr liker kreklingens bær,<ref name="Ecography"/> men ettersom dyrene kun liker bladene når de er helt nye, er krekling en dårlig beiteplante.<ref name="Ecology_1973" /><ref name="PLOS_2014"/> Fugler liker også bærene, og sannsynligvis var det [[trekkfugl]]er som helt tilbake til den siste istid spredte krekling fra den nordlige til den sørlige halvkule,<ref name="Sciences_2011"/> der ''Empetrum rubrum'' vokser i dag.

Krekling er en såkalt [[allelopati]]sk plante.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=An ecosystem-level perspective of allelopathy|publikasjon=Biological Reviews|doi=10.1111/j.1469-185X.1998.tb00033.x|url=http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/j.1469-185X.1998.tb00033.x/abstract|dato=1998-08-01|fornavn=David A.|etternavn=Wardle|etternavn2=Nilsson|fornavn2=Marie-Charlotte|etternavn3=Gallet|fornavn3=Christiane|etternavn4=Zackrisson|fornavn4=Olle|serie=3|språk=en|bind=73|sider=305–319|issn=1469-185X|besøksdato=2017-10-10}}</ref> På bladene finnes små kjertler med kjemiske stoffer som kan skade og forårsake begrensninger eller død hos individer av andre organismer. Det mest kjente stoffet fra kreklingblader heter batatasin-III, og er et «bibenzylic dihydrostilben».<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Isolation and characterization of a germination inhibitor from leaves of Empetrum hermaphroditum Hagerup|publikasjon=Scandinavian Journal of Forest Research|url=|dato=1992|forfattere=Odén, Per Christer Brandtberg, Per-Olov Andersson, Rolf Gref, Rolf Zackrisson, O. Nilsson, M. C.|via=|bind=7|hefte=|sider=497-502|sitat=}}</ref> Batatasin III hindrer spiring og vekst hos en rekke andre planter<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Batatasin-III and the allelopathic capacity of Empetrum nigrum|publikasjon=Nordic Journal of Botany|doi=10.1111/njb.00559|url=http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/njb.00559/abstract|dato=2015-04-01|fornavn=Victoria T.|etternavn=González|etternavn2=Junttila|fornavn2=Olavi|etternavn3=Lindgård|fornavn3=Bente|etternavn4=Reiersen|fornavn4=Rigmor|etternavn5=Trost|fornavn5=Kajetan|etternavn6=Bråthen|fornavn6=Kari Anne|serie=2|språk=en|bind=33|sider=225–231|issn=1756-1051|besøksdato=2017-10-10}}</ref> og trær<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Inhibition of Scots Pine Seedling Establishment by Empetrum-Hermaphroditum|publikasjon=Journal of Chemical Ecology|url=|dato=1992|forfattere=Nilsson, M. C. Zackrisson, O.|via=|bind=18|hefte=10|sider=1857–1870|sitat=}}</ref>, påvirker [[mikroorganisme]]r i jorda<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/36159400|tittel=Driven by nature : plant litter quality and decomposition|dato=1997|utgiver=CAB International|isbn=9780851991450|utgivelsessted=Wallingford, Oxon, UK|oclc=36159400}}</ref>, og kan til og med ha betydning for overlevelse av [[vannlopper]] og [[Yngel|fiskeyngel]].<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Potential toxic effect on aquatic fauna by the dwarf shrub Empetrum hermaphroditum|publikasjon=Journal of Chemical Ecology|url=https://link.springer.com/article/10.1023%2FB%3AJOEC.0000013192.25938.c8?LI=true|dato=2004|forfattere=Brännas, E. Nilsson, M. C. Nilsson, L. Gallet, C. Brannas, K. Berglind, R. Eriksson, L. O. Leffler, P. E. Zackrisson, O.|via=|bind=30|hefte=1|sider=215-227|sitat=}}</ref> Det kan være rikelig av disse stoffene selv på visne blader,<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Phenolic metabolites of ecological significance in Empetrum hermaphroditum leaves and associated humus|publikasjon=Plant and Soil|url=|dato=1999|forfattere=Gallet, C. Nilsson, M. C. Zackrisson, O.|via=|bind=210|hefte=1|sider=1-9|sitat=}}</ref> som over tid kan forårsake at jorden blir ufruktbar.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Ecosystem disturbance reduces the allelopathic effects of Empetrum hermaphroditum humus on tundra plants|publikasjon=Journal of Vegetation Science|url=http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/j.1654-1103.2010.01188.x/full|dato=2010|forfattere=Bråthen, K. A. Fodstad, C. H. Gallet, C.|via=|bind=21|hefte=4|sider=786-795|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Long-term resilience of above- and belowground ecosystem components among contrasting ecosystems|publikasjon=Ecology|url=|dato=2014|forfattere=Wardle, D. A. Jonsson, M.|via=|bind=95|hefte=7|sider=1836–1849|sitat=}}</ref>

Krekling er en nøysom art og kan vokse under marginale vekstvilkår, som eksempelvis på skrinn jord med lite næring og lav pH,<ref name=":2">{{Kilde artikkel|tittel=Nordic Empetrum Dominated Ecosystems: Function and Susceptibility to Environmental Changes|publikasjon=AMBIO: A Journal of the Human Environment|doi=10.1579/0044–7447-29.2.90|url=http://www.bioone.org/doi/abs/10.1579/0044-7447-29.2.90|dato=2000-03-01|fornavn=Knud|etternavn=Tybirk|etternavn2=Nilsson|fornavn2=Marie-Charlotte|etternavn3=Michelsen|fornavn3=Anders|etternavn4=Kristensen|fornavn4=Hanne Lakkenborg|etternavn5=Shevtsova|fornavn5=Anna|etternavn6=Tune Strandberg|fornavn6=Morten|etternavn7=Johansson|fornavn7=Marianne|etternavn8=Nielsen|fornavn8=Knud Erik|etternavn9=Riis-Nielsen|fornavn9=Torben|serie=2|bind=29|sider=90–97|issn=0044-7447|besøksdato=2017-10-10}}</ref> og med sannsynligvis god hjelp av sin sopprot ([[mykorrhiza]]).<ref name=":2" /> Krekling kan også tåle forurensning, og er kjent for å akkumulere tungmetaller i bladene sine<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Element distribution in Empetrum nigrum microsites at heavy metal contaminated sites in Harjavalta, western Finland|publikasjon=Environmental Pollution|doi=10.1016/s0269–7491(00)00140-8|url=http://linkinghub.elsevier.com/retrieve/pii/S0269749100001408|fornavn=C|etternavn=Uhlig|etternavn2=Salemaa|fornavn2=M|etternavn3=Vanha-Majamaa|fornavn3=I|etternavn4=Derome|fornavn4=J|serie=3|bind=112|sider=435–442|=2017-10-10}}</ref> Krekling er imidlertid sårbar for beitetråkk<ref name="Ecology_1973" /> og brann<ref name=":2" />. Planten trives dårlig med lite snødekke; snøfattige vintre kan føre til at bladene tørker ut eller at planten blir angrepet av en artsspesifikk sopp.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Ecosystem Response to Climatic Change: The Importance of the Cold Season|publikasjon=AMBIO|doi=10.1007/s13280-012-0310-5|url=https://link.springer.com/article/10.1007/s13280-012-0310-5|dato=2012-07-01|fornavn=Stef|etternavn=Bokhorst|etternavn2=Bjerke|fornavn2=Jarle W.|etternavn3=Tømmervik|fornavn3=Hans|etternavn4=Preece|fornavn4=Catherine|etternavn5=Phoenix|fornavn5=Gareth K.|serie=3|språk=en|bind=41|sider=246–255|issn=0044-7447|besøksdato=2017-10-10}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Complex biotic interactions drive long-term vegetation dynamics in a subarctic ecosystem|publikasjon=Phil. Trans. R. Soc. B|doi=10.1098/rstb.2012.0486|url=http://rstb.royalsocietypublishing.org/content/368/1624/20120486|dato=2013-08-19|fornavn=Johan|etternavn=Olofsson|etternavn2=Beest|fornavn2=Mariska te|etternavn3=Ericson|fornavn3=Lars|serie=1624|språk=en|bind=368|sider=20120486|issn=0962-8436|pmid=23836791|besøksdato=2017-10-10}}</ref>