Redigerer Kosovo (avsnitt)

== Historie ==
=== Tidlig og middelalderhistorie ===
{{hoved|Kosovos historie}}
Enkelte historikere har framsatt teorier om at albanere har bakgrunn fra [[illyrere]], som var en samlebetegnelse på de forskjellige stammene som befolket store deler av det vestlige Balkan før middelalderen.<ref name="Reineck" /><ref name="sypress" /> Dagens historikere har ikke funnet noe grunnlag for dette, og mener at de i likhet med alle andre befolkninger på Balkan har blandet seg med de stammene som bodde i områdene de kom til for så enten å spre sin etniske identitet, eller assimilere den lokale identiteten.<ref name="Fine1991">{{cite book|author=John Van Antwerp Fine|title=The Early Medieval Balkans: A Critical Survey from the Sixth to the Late Twelfth Century|url=https://books.google.com/books?id=Y0NBxG9Id58C&pg=PA11|year=1991|publisher=University of Michigan Press|isbn=978-0-472-08149-3|pages=11–12|quote=... the Albanians did not have a single ancestor in one or the other of these pre-Slavic peoples; the present-day Albanians, like all Balkan peoples, are an ethnic mixture and in addition to this main ancestor there is an admixture of Slavic, Greek, Vlach, and Romano-Italian ancestry. In addition to these three Indo-European peoples, each living its own zone of the pre-Slavic Balkans, other peoples had an impact as well. Large numbers of Celts had passed through earlier, leaving their contribution to the gene pool as well as a wide variety of cultural (particularly artistic) influences. Large numbers of Roman veterans were settled in the Balkans... Different Germanic peoples (Ostrogoths, Visigoths, and Gepids) raided and settled (both on their own and as Roman federate troops) in the Balkans in large numbers over three centuries (third to sixth)}}</ref> Første gang man finner albanere nevnt i historiebøkene var i bysantiske skrifter fra 1200-tallet, hvor de blir nevnt som en stamme med betydelig gresk innflytelse i væremåten.<ref name="bonefoy">{{cite book|last=Bonefoy|first=Yves|title=American, African, and Old European mythologies|publisher=[[University of Chicago Press]]|year=1993|pages=253|isbn=978-0-226-06457-4|url=https://books.google.com/books?id=GYjc5POwJjAC}}</ref><ref>[[Mircea Eliade]], Charles J. Adams, [https://books.google.com/books?ei=rf8UTZXiBsvHsway_IH8DA&ct=result&hl=el&id=Y1rXAAAAMAAJ&dq=the+Greek+Moirai%2C+the+Fates%3B+Talas%2C&q=%22A+number+of+Albanian+mythological+figures+can+be+traced+back+to+Greece%3B+some+even+have+names+derived+from+their+Greek+originals.+%22#search_anchor ''The Encyclopedia of religion''], Macmillan, 1987, {{ISBN|978-0-02-909700-7}}, p.  179.</ref> Etniske albanere regner selv illyrere som sine forløpere. Den albanske folkene ble stort sett kristne på 200-300-tallet.<ref name="UDI" />

På grunn av mange viktig hendelser i Serbias historie har Kosovo en viktig plass serbisk nasjonal bevissthet. Slaviske folkeslag kom nordfra slo seg ned i Kosovo fra rundt år 1000 eller tidligere. Det er uklart i hvilken grad etniske albanere fortsatte å holde til i lavlandet etter den serbiske innvandringen eller om det bare levde som nomader med husdyr i fjellene. I middelalderen var Kosovo et kjerneområde i det serbiske riket under [[Huset Nemanjić]] med [[Prizren]] som hovedby og den serbisk-ortodokse kirke hadde sentrum i [[Peć]]. Byer som Gračanica har viktige ortodokse klostre fra denne perioden. Det serbiske riket omfattet i år 1300 Serbia sør for Beograd, Bosnia sør for Sarajevo, Montenegro, Kosovo, det nordlige Albania og Nord-Makedonia til sør til Skopje. Det øvrige Albania og deler av Nord-Makedonia var omfattet av det albanske kongeriket.<ref name="sypress" /><ref name="UDI" /> I 1389 ble [[Slaget ved Kosovosletta|slaget ved Kosovo Polje]] utkjempet mellom det [[Det osmanske rike|ottomanske]] og det serbiske riket, der serberne ble nedkjempet. En del albanere i fjellene holdt stand mot ottomanene. [[Skanderbeg]] kjempet mot ottomanene i 25 år på midten av 1400-tallet. Etter Skanderbegs død kom de albanske områdene gradvis under ottomansk kontroll.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Gellner, Ernest | utgivelsesår = 1998 | tittel = Nasjonalisme | isbn = 8243001336 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Spartacus | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009041700075 | side = }} </ref><ref name="Ancsombe" /><ref name="sypress" /><ref name="UDI" />

===Det ottomanske riket===
Etter den ottomanske erobringen ble patriarkatet i Péc oppløst og funksjonen overtatt av den greske biskopen i Ohrid. Patriarkatet ble gjenopprettet i 1557 under storvisir Mehmed Sokollu som var serbisk av fødsel. Dette førte til at kirken som den serbiske folkegruppens åndelige leder ble styrket.<ref name="Judah" />

Serberne holdt i hovedsak fast på ortodoks kristendom. Mange etniske albanere gikk på 1600-1700-tallet over til islam og ble noe påvirket av orientalsk kultur. Albanernes harde motstand mot ottomanske invasjon kan være bakgrunn for at de i større grad ble presset til å gå over til islam. Mange albanere gikk i tjeneste hos ottomanene som soldater eller embetsmenn. I [[Sandžak]] nord for Kosovo gikk en del serbere over til islam. Mot slutten av 1600-tallet ble forholdene for de kristne vanskeligere. Ottomanene anså serbernes støtte til Østerrike som fiendtlig og serberne begynte å se på albanerne som fiender på ottomansk side. De etniske albanernes tilknytning til islam var relativt overfladisk, [[bektasji]] hadde en sentral stilling og religionen spilte en begrenset rolle for nasjonal identitet blant etniske albanere.<ref name="sypress" /><ref name="UDI" />

Under ottomansk styre begynte etniske albanere fra høylandet å slå seg ned på flatlandet samtidig som serbiske føydalherrer trakk nordover. I 1690 utvandret den serbisk ortodokse patriarken i [[Peć]] og stor deler av de etniske serberne i Kosovo (kildene oppgir både {{formatnum:30000}} personer og {{formatnum:37000}} familier) til det daværende [[Ungarn]] innenfor [[Habsburgmonarkiet]]. Denne utvandringen medvirket til at det serbiske tyngdepunktet ble flyttet nordover. Samtidig slo flere etniske albanere seg ned i Kosovo slik at området på denne tiden fikk albansk flertall. Etnisk serbere som ble assimilert til den albanske gruppen og konverterte til islam medvirket også til den demografiske forskyvningen. Folkevandringen skjedde under [[Den store tyrkiske krig]] da Habsburgernes styrker inntok Beograd, [[Niš]], Kosovo og [[Skopje]] i 1689 og ble drevet tilbake av sultanen året etter. Habsburgerne kontrollerte Kosovo i to måneder vinteren 1689-1690, og ottomanske styrker gikk til motangrep og drev habsburgske styrker tilbake til [[Novi Pazar]] og Niš fra januar 1690. Omstendighetene ellers er omstridt og utgjør deler av grunnlaget for både serbisk og albansk nasjonalisme. Det er uklart om patriarken og andre som forlot Kosovo hadde alliert seg med habsburgerne eller om de bare fryktet konsekvensene av ottomansk gjenerobring i 1690.<ref name="Ancsombe">Ancsombe, F. F. (2006). The Ottoman empire in recent international politics-II: the case of Kosovo. ''The International History Review,'' 28(4), 758-793.</ref><ref name="Judah" /> 

I 1766 ble patriarkatet i Pec oppløst og det serbiske ortodokse senteret ble forflyttet til Sremski Karlovci i Vojvodina.<ref name="Judah" /> Serbia, Montenegro og Hellas ble selvstendige stater i 1878, mens Kosovo, Albania og Makedonia forble i det ottomanske riket.<ref name="sypress" /><ref name="UDI" /> Den serbisk-tyrkiske krigen 1876-1878 og serbisk ekspansjon sørover førte til at mange etniske albanere flyktet og omkring 50.000 slo seg ned i Kosovo. En del slaviske muslimer forlat Bosnia (som var okkupert av Østerrike) og Montenegro, og slo seg ned i Kosovo, mens en del etniske serbere forlot Kosovo og slo seg ned i Serbia. En albansk-nasjonalistisk bevegelse etter 1878 forsøkte [[Prizrenligaen]] å etablere en albansk samling innenfor det ottomanske riket. Da ligaen med forsterket tanken om selvstendighet ble den slått ned av ottomanske styrker.<ref name="Judah" />
[[Fil:Europe 1878 map en.png|thumb|Grensesituasjonen på Balkan etter [[Berlin-kongressen]] i 1878.]]

===Balkankrigene===
{{utdypende|Balkankrigene}}
Kosovo var del av Det ottomanske rike frem til utbruddet av [[Den første balkankrig]] i 1912<ref>{{Kilde www|url=http://www.globalis.no/Land/Kosovo|tittel=Kosovo - Globalis.no|besøksdato=2016-09-07|verk=www.globalis.no|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20160916064238/http://www.globalis.no/Land/Kosovo|arkivdato=2016-09-16}}</ref>. I oktober 1912 erklærte [[Serbia]], [[Bulgaria]] og [[Hellas]] krig mot osmanene, og serbiske styrker tok raskt kontroll over Kosovo. [[Beograd]] anså Kosovo som serbisk eiendom og erobringen som en frigjøring, mens albanerne så det som en okkupasjon, serbiske styrker brente landsbyer og drev sivile på flukt.<ref name=":0" /> Styrker fra Serbia og Montenegro begikk overgrep mot etniske albanere som ble ansett som tyrkiskvennlige og medskyldige i overgrep mot etniske serbere.<ref name="Borchgrevink">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010081008086|tittel=Bakgrunnen for konflikten i Kosovo og OSSEs rolle|forfatter=Borchgrevink, Aage Storm|forlag=Den norske Atlanterhavskomite|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1999}}</ref> Serbia ønsket ikke en albansk stat blant annet for å sikre seg adkomst til [[Adriaterhavet]]. Russland støttet Serbia, mens Østerrike-Ungarn ikke ville gi Serbia adgang til havet.<ref name="Judah" /><ref name="UDI" /> Med fredsavtalen i 1913 ble Kosovo delt mellom [[Serbia]] og [[Montenegro]]. Serbia betraktet kontroll over Kosovo som en frigjøring, mens kosovoalbanerne betraktet det om en erobring. Overgrep, massakrer og nedbrenning av landsbyer medvirket til at befolkningen flyktet. På denne tiden var 30-40 % av innbyggerne i Kosovo etniske serbere.<ref name="Judah" /> 

[[Østerrike-Ungarn]] gikk 28. juli 1914 til krig mot [[Serbia]], og [[Bulgaria]] okkuperte områder i sørøst.<ref name=":0" /> Serbiske styrker flyktet over fjellet til [[Montenegro]], men et stort antall soldater døde eller ble tatt til fange av den østerrikske hæren. Kosovo ble delt i en østerriksk og en bulgarsk okkupasjonssone, som i 1918 ble avløst av franske og italienske styrker.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://snl.no/Kosovos_historie|tittel=Kosovos historie – Store norske leksikon|besøksdato=2016-09-07|sitat=Beograd anså Kosovo som serbisk eiendom og erobringen som en frigjøring, mens albanerne så det som en okkupasjon. Serbiske styrker brente landsbyer og drev sivile på flukt.}}</ref> Før østerriksk-ungarske og bulgarske styrker inntok Serbia i 1915 evakuerte den serbiske kongen, regjeringen og hæren gjennom Kosovo til den albanske kysten. De nådde kysten i januar 1916 og ble der reddet av britiske, franske og italienske skip og plassert på [[Korfu]].<ref name="Judah" />

===Jugoslavia===
{{se også|Jugoslavia under andre verdenskrig}}
Etter at den serbiske hæren igjen frigjorde Kosovo etter Første verdenskrig høsten 1918, ble Kosovo en del av det nye Kongedømmet av serbere, kroater og slovenere ([[Jugoslavia]] fra 1919). Albanerne utgjorde en av de største ikke-slaviske minoritetene i riket og var i flertall i Kosovo.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Kosovos historie|url=http://snl.no/Kosovos_historie|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2019-08-08|besøksdato=2020-05-20|språk=nb|fornavn=Cecilie|etternavn=Endresen}}</ref> Albanerne ble ikke anerkjent som en nasjonal folkegruppe som de andre, noe som blant annet ble begrunnet med etniske albanere allerede hadde en egen nasjonalstat (Albania).<ref name=":0" /> Etniske albanere ble undertrykt og en del utvandret til Tyrkia. Italia og Tyskland okkuperte Jugoslavia i 1941 (Italia hadde okkupert Albania to år tidligere). Under okkupasjonen ble Albania og Kosovo slått sammen. Etter den italienske kapitulasjonen i 1943 ble Kosovo besatt av tyske styrker. Fra 1943 medvirker kosovoalbanere som partisaner i kamp mot okkupanten. Omkring 100.000 etniske serbere forlot Kosovo til under krigen på grunn av antatt nasjonalistisk terror av albanske grupperinger. Tyske styrker trakk seg ut i oktober 1944 og [[Tito]]s styrker overtok. Albanske styrker gjorde væpnet motstand og Tito satte i feburar 1945 Kosovo under militært styre for å overvinne motstanden.<ref name="sypress" /><ref name="UDI" /> 

I mellomkrigstiden hadde det jugoslaviske kommunistpartiet gått inn for at Kosovo skulle innlemmes i Albania. Tito skiftet syn ved utgangen av krigen og samarbeidet med nabolandene gikk dårlig. [[Enver Hoxha]] anså Tito som hovedfienden.<ref name="UDI" /> Ved nyordningen av [[Jugoslavia]] 1946 ble [[Provins|provinsen]] Kosovo (albansk: Kosova) opprettet med tanke på den albanske minoritet.<ref name=":0" /><ref name="Borchgrevink" /> Før provinsen Kosovo ble opprettet i 1946 ble området ansett som to regioner: Kosovo/Kosovo (''Fusha e Kosovo'' eller [[Kosovosletten]]) og [[Metohija]]. Fra 1960 til 1980 forlot mange etniske serbere og etniske montenegrinere provinsen blant annet som resultat av politisk press. Omkring 1990 var etniske albanere kommet opp i 90 % av befolkningen.<ref name="Reineck">Reineck, J. (1993). Seizing the past, forging the present: Changing visions of self and nation among the Kosova Albanians. ''Anthropology of East Europe Review'', 11(1 & 2), 100-109.</ref> 

[[Aleksandar Ranković]] styrte fra krigen til 1966 Kosovo med hard hånd med bakgrunn i at kosovoalbanerne motsatte seg gjenoppretting av Jugoslavia etter krigen og at kosovoalbanerne ble betraktet som upålitelige og mulige kollaboratører med Albania. Da Ranković ble avsatt innledet det en periode med liberalisering i Kosovo. Det ble etablert et universitet i provinsen og kontakten med Albania ble enklere. Jugoslavia gikk gjennom en periode med stadig mer desentralisert myndighet til delrepublikkene. Grunnloven av 1974 ga delrepublikkene og de autonome områdene ustrakt selvstyre.<ref name="UDI" /> 

I 1974 fikk Kosovo status som «føderal enhet»<ref name="Borchgrevink" /> og ble en autonom provins innenfor [[Serbia]], og fikk dermed omtrent like utstrakt selvstyre som de andre republikkene i [[Jugoslavia]]. I begynnelsen av 1980-årene brøt det ut omfattende demonstrasjoner blant albanerne i Kosovo, med blant annet krav om full republikkstatus.<ref name=":0" />

=== Oppløsningen av Jugoslavia ===
I 1981, like etter [[Tito]]s død, økte spenningen i Kosovo. Kosovoalbanerne ønsket større selvstyre og det ble fremmet krav om at Kosovo skulle bli egen republikk innenfor Jugoslavia. Situasjonen førte til store opptøyer og hæravdelinger fra andre republikker ble sendt inn i området. Ti-tyve mennesker ble drept og rundt 50 ble såret. Konsekvensene av uroen ble at formannen og viseformannen i Kosovo ble avskjediget. I tillegg måtte formannen i Kosovos kommunistparti gå av, 210 professorer, lærere mistet jobben og 900 personer ble ekskludert fra kommunistpartiet. Jugoslaviske myndigheter arresterte i tillegg over 200 unge albanere.<ref name="UDI" /><ref>{{Kilde www |url=http://helevg.teknograd.no/viewPage.php?uriId=05501619811006Ar02100&product=&docdate=19811006&page=21&part=&timestamp=371181600 |tittel=VG - Uro i albansk grenseprovins (06.10.1981) |besøksdato=2010-03-21 |arkiv-dato=2011-11-15 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20111115223457/http://helevg.teknograd.no/viewPage.php?uriId=05501619811006Ar02100&product=&docdate=19811006&page=21&part=&timestamp=371181600 |url-status=død }}</ref> Opptøyene startet opprinnelig som et studentopprør [[Prishtina]] der studentene klagde på forholdene og maten ved [[Universitetet i Prishtina]].<ref name=VG1/> I perioden 1981 - 1987 ble rundt 8000 kosovoalbanere fengslet i Jugoslavia av politiske årsaker med anklager om separatisme og nasjonalisme.<ref name=VG1>{{Kilde www |url=http://helevg.teknograd.no/viewPage.php?uriId=05501619871016Ar01700&product=&docdate=19871016&page=17&part=&timestamp=561348000 |tittel=VG - Ett land, to folk (16.10.1987, s.17) |besøksdato=2010-03-21 |arkiv-dato=2011-11-15 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20111115221539/http://helevg.teknograd.no/viewPage.php?uriId=05501619871016Ar01700&product=&docdate=19871016&page=17&part=&timestamp=561348000 |url-status=død }}</ref> 

Mye av spenningen og uroen som oppstod på begynnelsen av 1980-tallet hadde sin bakgrunn i en stor økonomisk krise som rammet Jugoslavia i 1981. Bruttoproduktet i Bosnia var på den tiden tre ganger høyere enn Kosovo mens Slovenias bruttoprodukt var 6-7 ganger så høyt. Ettersom Den autonome provinsen Kosovo og Metohija som det da het var landets minst utviklede område, fikk de størstedelen av redistribusjonsfondet som var satt opp i landet. Dette fondet tok ressurser og finanser fra de mer utviklede områdene i daværende Jugoslavia og fordelte disse pengene nedover til de fattigere områdene. Denne resesjonen rammet dermed hardest i Kosovo og Metohija og eliten der som tidligere nøt godt av disse overføringene da denne stoppet opp.<ref name="UDI" /><ref>{{Kilde www
 |url = https://doc-research.org/2018/03/rise-fall-market-socialism-yugoslavia/
 |tittel = The rise and fall of market socialism in Yugoslavia
 |besøksdato = 2019-09-04
 |forfatter = Milica Uvalic
 |utgivelsesdato = 2018-03-27
 |utgiver = DOC Reasearch Institute
 |arkiv-dato = 2022-01-27
 |arkiv-url = https://web.archive.org/web/20220127105433/https://doc-research.org/2018/03/rise-fall-market-socialism-yugoslavia/
 |url-status = yes
 }}</ref> I tiåret før opptøyene hadde 57.000 serbere forlatt provinsen etter trakasseringer. Dette medførte at andelen serbere sank fra 18,4 til 13,2 prosent av befolkningen. Etter opptøyene i 1981 følte serberne seg enda mer undertrykket av det albanske flertallet i Kosovo. Episoder av vold og trakasseringer førte til at nærmere {{formatnum:100000}} serbere forlot provinsen i perioden 1981 til -87.<ref>{{Kilde www
 |url = https://www.nytimes.com/1982/07/12/world/exodus-of-serbians-stirs-province-in-yugoslavia.html
 |tittel = Exodus of serbians stirs province in Yugoslavia
 |besøksdato = 2019-09-04
 |forfatter = Marvin Howe
 |utgivelsesdato = 1982-07-12
 |utgiver = The New York Times}}</ref> Dette førte til at sentralmyndighetene i Beograd oppmuntret serberne til å bli i Kosovo ved gi dem økonomiske fordeler, og i noen tilfeller opprette fabrikker og industri der for det meste serbere ble ansatt. Dette forholdet bidro til å skape ytterligere spenning mellom de to folkegruppene.<ref name=VG1/>

Inter-etnisk spenning fortsatte å vokse i Kosovo utover 1980-tallet. Spesielt klagde den serbiske minoritetsbefolkningen i området over mishandling fra det albanske flertallet. Milošević brukte denne misnøyen til å konsolidere sin stilling internt i [[Serbia]]. Milošević ble sendt av [[Ivan Stabolić]] for å møte lokale ledere, fordi de truet med å arrangere en demonstrasjon i Beograd.<ref>The Serbs Tim Judah p162</ref> Men en stor demonstrasjon av serbiske nasjonalister ble lagt samtidig med Miloševićs besøk. Da demonstrantene brøyt gjennom politisperringene, brukte politiet køller og situasjonen tilspisset seg. På dette tidspunktet gikk Milošević til et vindu og deklarerte: «''Ingen har lov til å slå dere.''» («''Niko ne sme da vas bije''» på originalspråket) Etter det gikk han med på å lytte til representanter for serberne som luftet sin misnøye, noe som fortsatte til dagen etterpå.<ref>Yugoslavia's Ethnic Nightmare. Ed Jasminka Udovićka and James Ridgeway p. 82</ref> Fra dette øyeblikket, brukte Milošević Kosovo i sin ferd mot makt i Jugoslavia. I den nasjonalistiske politikken overfor Kosovo fikk Milošević støtte av den serbisk-ortodoks kirken.<ref>The Serbs Tim Judah p. 162</ref><ref name="UDI" />

28. juni 1989 holdt Milošević en tale i [[Gazimestan]], foran en stor gruppe med serbere ved feiringen av 600-årsjubileumet av slaget ved Kosovo. Mange{{hvem}} mener at denne talen var med på å konsolidere Milošević sin autoritet i Serbia.<ref>The Economist, 5. juni 1999, ''What's next for Slobodan Milošević?''</ref>

Etter urolighetene i 1989 reduserte myndighetene i Beograd Kosovos spesielle autonome status.<ref name="reuters19880730">Reuters 1988-07-30, ''Yugoslav Leaders Call for Control in Kosovo, Protests Loom''</ref> Kosovo ble på dette tidspunkt nærmest beleiret av serbiske soldater og portforbud, unntakslover og hyppige kontroller av folk og kjøretøyer preget store deler av provinsen.<ref>{{Kilde www |url=http://helevg.teknograd.no/viewPage.php?uriId=05501619890331Ar01900&product=&docdate=19890331&page=19&part=&timestamp=607305600 |tittel=VG - Beleiret provins (31.03.1989, s.18) |besøksdato=2010-03-21 |arkiv-dato=2011-11-15 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20111115223911/http://helevg.teknograd.no/viewPage.php?uriId=05501619890331Ar01900&product=&docdate=19890331&page=19&part=&timestamp=607305600 |url-status=død }}</ref>

Like etter det, organiserte kosovoalbanere en separatistbevegelse som tok i bruk sivil ulydighet med et uttrykt mål om å oppnå uavhengighet for Kosovo. Kosovoalbanerne boikottet statlige institusjoner og valg, og etablerte egne albanske skoler og politiske institusjoner. 2. juli 1990, erklærte et ukonstitusjonelt parlament i Kosovo området som republikk innenfor Jugoslavia. Parlamentet ble da oppløst og det ble innført unntakstilstand i området. Nesten to år senere ([[26. september]] [[1991]]) organiserte parlamentet en uoffisiell folkeavstemning, som ble overvåket av internasjonale observatører, men som ikke oppnådde internasjonalt anerkjennelse. Med et oppmøte på 87&nbsp;%, stemte 99&nbsp;% for at Kosovo skulle bli uavhengig. Kosovo erklærte seg som selvstendig stat på samme måte som andre deler av Jugoslavia.<ref name="UDI" /><ref>''University of Maryland'', 2004, Minorities at Risk Project, "Chronology for Kosovo Albanians in Yugoslavia", {{kilde www |url=http://www.cidcm.umd.edu/mar/chronology.asp?groupId=34501 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2013-01-21 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20120730232549/http://www.cidcm.umd.edu/mar/chronology.asp?groupId=34501 |arkivdato=2012-07-30 }}</ref>

Det jugoslaviske kommunistpartiet ble oppløst våren 1990 og i Kroatia og i Slovenia ble det avholdt frie valg. Kroatia og Slovenia støttet kosovoalbanerne som ledd i undergraving av Serbias dominans. Den eneste albanskspråklige avisen, ''Rilindja'', ble stanset i 1990 og fjernsynet sluttet å sende på albansk. Serbisk radio sendte sensurerte og Beograd-vinklede nyheter på albansk. Kosovoalbanerne hørte heller på kroatisk radios nyhetssendinger på albansk. Tidlig på 1990-tallet var det en vanskelig økonomisk situasjon der de fleste kosovoalbanere var uten arbeid. Rundt 1990 var undervisningen ved universitetet i Priština for det meste på serbokroatisk og en stor del av de albanske lærerne var erstattet av serbiske.<ref name="UDI" />

=== Kosovokrigen ===
{{utdypende artikkel|Kosovokrigen}}
Kosovokrigen startet som borgerkrig, og utviklet seg til en internasjonal storkonflikt. Albanske separatister startet [[geriljakrigføring]] mot styresmaktene fra 1996, noe som ble omtalt som frigjøringskrig av albanerne og terrorisme av serberne. I 1999 kom det til krig mellom Serbia og [[NATO]]. Etter serberne nektet å underskrive [[Rambouillet-avtalen]], fulgte en omfattende [[luftkrig|bombekrig]] fra [[NATO]]s side, samtidig som væpnede albanere og serbere fortsatte å slåss på bakken, og store befolkningsgrupper havnet på flukt. Krigen endte etter at regjeringen i Beograd godtok betingelser som var fremforhandlet av en finsk-russisk meglingsgruppe. Alle serbiske tropper ble trukket tilbake fra Kosovo, og NATO og [[FN]] gikk inn med fredsbevarende styrker.

=== Straffeforfølgelse ===
I juli 2006 startet rettssaken i krigsforbryterdomstolen i Haag mot [[Serbia]]s tidligere president [[Milan Milutinović]], tidligere statsminister [[Nikola Šainović]], tidligere forsvarsminister og generalstabssjef [[Dragoljub Ojdanić]], sikkerhetssjef [[Sreten Lukić]], samt militærsjefene Nebojsa Pavković og Vladimir Lazarević. Anklagen lød på [[forbrytelser mot menneskeheten]] og en rekke krigsforbrytelser, deriblant drap og seksuelle overgrep utført av serbiske soldater.<ref>http://www.nrk.no/nyheter/utenriks/1.704425</ref> Milutinović ble frikjent av domstolen i 2009. Sainovic, Pavkovic og Lukic ble dømt til 22 års fengsel, som senere i ankedomstolen ble senket til 18 år for Sainovic, 20 år for Lukic, mens Pavkovic' dom ble oprettholdt. General Lazarevic og generalstabssjef Ojdanic hver ble dømt til 15 års fengsel. Ojdanic sin dom ble senket til 14 år i ankedomstolen. De tiltalte ble dømt for å være ledere i kommandokjeden og dermed burde vite om og stoppet forbrytelsene som skjedde under krigen. Brorparten av dommen kom på grunnlag av anklagelsene om planlegging av tvungen deportasjon som en krigsforbrytelse, samt enkelte tilfeller av uorganiserte drap og seksuelle overgrep utført av soldater som ikke ble rettslig prosessert i etterkant av militærdomstolene. <ref> {{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/serbisk-ekspresident-frikjent-1.6500289|tittel=Serbisk ekspresident frikjent|besøksdato=2019-11-24|forfattere=|dato=2009-02-26|etternavn=NRK|språk=nb-NO|verk=NRK|forlag=|sitat=Serbias tidligere president Milan Milutinovic er frikjent for krigsforbrytelser i Kosovo av Jugoslavia-domstolen i Haag. Fem andre er dømt til langvarige fengselsstraffer. … Visestatsminister Nikola Sainovic ble sammen med tidligere general i hæren Nebojsa Pavkovic og politigeneral Sreten Lukic dømt til 22 års fengsel, mens general Vladimir Lazarevic og generalstabssjef Dragoljub Ojdanic hver ble dømt til 15 års fengsel.}}</ref><ref>[https://www.icty.org/en/press/convictions-kosovo-crimes-upheld-four-senior-serbian-officials ICTY: ''Convictions for Kosovo crimes upheld for four senior Serbian officials'']</ref>

Det er kommet frem anklager krigsforbrytelse i form av ulovlig organhandel utført av [[KLA]] mot serbiske og andre minoritets[[Krigsfange|krigsfanger]] under og etter krigen. Mistanken går ut på at sivile ble tatt til fange for så å bli fraktet til nord-Albania hvor disse personene ble drept ved at man fjernet ut organene deres til salg på «svartebørsen». [[UNMIK]] (FN administrasjonen i Kosovo) sendte to etterforskere til en landsby nær byen [[Burrel]] i [[Albania]], en av dem var norske Hroar Frydenlund. Oppgaven deres var å etterforske substansen i disse anklagene. De fant «Det gule huset» hvor disse forbrytelsene skulle ha funnet sted.<ref>[https://sputniknews.com/amp/europe/201812101070565067-kla-alleged-organ-harvesting-report/ Sputnik News]</ref> I og rundt huset ble det funnet medisin brukt under transplantasjon, samt betydelig blodsøl forsøkt vasket bor. UNMIK avsluttet etterforskningen i mangel på tillatelser til å foreta dypere undersøkelser. Etterforskerne konkluderte med at det var mistenkelig, men ikke nok for å reise tiltale mot noen konkret person. Bevisene som ble samlet her ble senere destruert av [[ICTY]] grunnet plassmangel og mangel på tiltale.<ref>{{Kilde www|url= http://assembly.coe.int/committeedocs/2010/20101218_ajdoc462010provamended.pdf|tittel=Inhuman treatment of people and illicit trafficking in human organs in Kosovo*|besøksdato=2019-11-24|forfattere=|dato=2010-12-12|språk=en|verk=Europakommisjonen|forlag=|sitat= 8. The ICTY, which had started to conduct an initial examination on the spot to establish the existence of traces of possible organ trafficking, dropped the investigation. The elements of proof taken in Rripe, in Albania, have been destroyed and cannot therefore be used for more detailed analyses. No subsequent investigation has been carried out into a case nevertheless considered sufficiently serious by the former ICTY Prosecutor for her to see the need to bring it to public attention through her book.}}</ref><ref>{{Kilde www|url= https://balkaninsight.com/2015/09/04/kosovo-organ-trafficking-how-the-claims-were-exposed-09-04-2015-1/ |tittel= Kosovo Organ-Trafficking: How the Claims were Exposed |besøksdato=2019-11-24|forfattere=|dato=2015-09-05|etternavn=NRK|språk=en|verk=Balkaninsight|forlag=|sitat= The team found medical equipment, including syringes, intravenous drip bags, and stomach tranquilisers at the Yellow House. However, this evidence was later destroyed by the ICTY after the investigation was dropped because there was not enough proof to mount prosecutions.}}</ref> Sjefanklager i ICTY [[Carla del Ponte]] sa i 2008 etter sin avgang at hennes største nederlag i karrieren var mangel på tiltale mot KLA-lederne i denne saken.<ref> {{Kilde www|url= https://www.newyorker.com/magazine/2013/05/06/bring-up-the-bodies# |tittel= Bring up the boddies|besøksdato=2019-11-24|forfattere=|dato=2013-04-29|språk=en|verk=The New Yorker|forlag=|sitat= In December, 2007, Del Ponte stepped down as the lead prosecutor, saying that it was “time to return to normal life.” She soon published a memoir, “Madame Prosecutor,” in which she recounted her successes in chasing Italian mobsters, Rwandan genocidaires, and Serbian generals. But she fumed about her inability to make charges stick against the K.L.A. The Limaj and Haradinaj investigations were “the most frustrating” part of her time in The Hague—and proof that “impunity shrouds powerful political and military figures” in Kosovo. She voiced her suspicion that the K.L.A. had trafficked the organs of prisoners, and offered an account of her team’s visit to the yellow house}}</ref> En av grunnene til at det var så vanskelig å få til tiltale mot høytstående KLA-offiserer var at hovedvitnene i saken ble drept eller truet til stillhet, og de håndfaste bevisene dermed bare ble indisier på at noe kriminelt hadde skjedd, men ikke hvem som hadde utført dem.<ref> {{Kilde www|url= https://www.newyorker.com/magazine/2013/05/06/bring-up-the-bodies# |tittel= Bring up the boddies|besøksdato=2019-11-24|forfattere=|dato=2013-04-29|språk=en|verk=The New Yorker|forlag=|sitat= Bllaca says that he participated in more than a dozen violent acts on behalf of former K.L.A. members, including murder, kidnapping, and witness intimidation. Now under witness protection, he has testified in two cases, both of which have led to convictions. “It was very simple,” he told me. “We worked in three lanes. Kill collaborators, kill Hague witnesses, and kill L.D.K. people”—members of the Democratic League of Kosovo, the chief rival of the party led by Thaci and Limaj. In the months after the war, many L.D.K. members were murdered; one was killed at home on his couch, and another was assassinated on a street in Pristina, in the middle of the day.}}</ref> For å ettergå anklagene fremsatt samt påstandene til Carla del Ponte bestemte [[europakommisjonen]] i 2008 at den skulle utføre en grundigere undersøkelse av saken, og overlot oppgaven til Dick Marty, en sveitsisk senator, og hans team. I 2010 kom rapporten ut hvor han kom med anklager mot blant annet [[Hashim Thaçi]], som da var statsminister i Kosovo om deltakelse i en ulovlig organhandel ring som stod for grusomme kriminelle handlinger før, under og etter Kosovokrigen.<ref> {{Kilde www|url= https://www.newyorker.com/magazine/2013/05/06/bring-up-the-bodies# |tittel= Bring up the boddies|besøksdato=2019-11-24|forfattere=|dato=2013-04-29|språk=en|verk=The New Yorker|forlag=|sitat= Thaci was the “boss” of a “network of unlawful activity”—one that included a constellation of detention camps in Albania, where some prisoners were subjected to abuse, including torture, murder, and organ harvesting. One of the “leading co-conspirators,” Marty suggested, was Shaip Muja, the surgeon who became Thaci’s health adviser. Marty identified four sites, among them the yellow house outside Burrel, that had served as “way stations” in an organ-trafficking trade. At the farmhouse near the Tirana airport, prisoners were killed, "usually by a gunshot to the head," before “being operated on.}}</ref> Rapporten kritiserte også den pragmatisk tilnærmingen til krigsforbrytelser etter krigen, hvor de involverte parter avstod fra etterforskning av grusomheter mot den [[Serbere|serbiske]] befolkningen grunnet ønske om kortsiktig stabilitet.<ref>{{Kilde www|url= http://assembly.coe.int/committeedocs/2010/20101218_ajdoc462010provamended.pdf|tittel=Inhuman treatment of people and illicit trafficking in human organs in Kosovo*|besøksdato=2019-11-24|forfattere=|dato=2010-12-12|språk=en|verk=Europakommisjonen|forlag=|sitat=10. The international organisations in place in Kosovo favoured a pragmatic political approach, taking the view that they needed to promote short-term stability at any price, thereby sacrificing some important principles of justice. For a long time little was done to follow-up evidence implicating KLA members in crimes against the Serbian population and against certain Albanian Kosovars. Immediately after the conflict ended, in effect, when the KLA had virtually exclusive control on the ground, many scores were settled between different factions and against those considered, without any kind of trial, to be traitors because they were suspected of having collaborated with the Serbian authorities previously in place.}}</ref> Spørsmålet er ifølge rapporten derfor ikke om disse handlingene har skjedd, men heller hvem man skal tiltale. Man har aldri dømt noen i denne saken.

=== Selvstendighet ===
[[Fil:CountriesRecognizingKosovo.svg|thumb|Kart over stater som har anerkjent Kosovos selvstendighet {{legend|red|Kosovo}} {{legend|#007f00|Stater som formelt anerkjenner Kosovos selvstendighet }} {{legend|#CDC3CC|Andre stater}}]]
Forhandlingene rundt Kosovos endelige status pågikk og ble avsluttet i løpet av de første månedene i 2008. Albanerne, som utgjør om lag 92&nbsp;%, krevde full selvstendighet, mens serberne, som er i mindretall, ville at Kosovo fortsatt skal være en del av [[Serbia]]. [[EU]] har lagt frem et forslag forfattet av [[Slovenia]]. I dette forslaget vil Kosovo erklære selvstendighet etter valget i Serbia er avsluttet i mars 2008. Planen innebærer også at [[Storbritannia]], [[Frankrike]], [[Italia]] og [[Tyskland]] vil anerkjenne Kosovo innen 48 timer.<ref>{{Kilde www|url=http://www.iht.com/articles/2007/12/12/news/kosovo.php |tittel=EU proposal lays out steps on Kosovo independence |besøksdato=2. januar 2008 |utgiver=International Herald Tribune |dato=12. desember 2007 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20071213022150/http://www.iht.com/articles/2007/12/12/news/kosovo.php |arkivdato=2007-12-13 |url-status=død }}</ref> Kosovos president [[Fatmir Sejdiu]], uttalte i desember 2007 at Kosovo «var kun dager fra selvstendighet», uten å spesifisere en dato.<ref>{{Kilde www|url=http://www.iht.com/articles/ap/2007/12/12/europe/EU-POL-Serbia-Elections.php |tittel=Serbian key presidential elections set for Jan. 20 |besøksdato=2. januar 2008 |utgiver=International Herald Tribune |dato=12. desember 2007 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20080121023306/http://www.iht.com/articles/ap/2007/12/12/europe/EU-POL-Serbia-Elections.php |arkivdato=2008-01-21 |url-status=død }}</ref> Thaçi sa 10. januar 2008 at «datoen for selvstendighetserklæringen er fastsatt, men at den ikke vil bli offentliggjort før etter at andre runde av [[Presidentvalget i Serbia 2008|presidentvalget i Serbia]] er avviklet 3. februar»,<ref>[http://www.dagsavisen.no/utenriks/article330494.ece Dagsavisen: Kosovo skal anerkjennes] {{Wayback|url=http://www.dagsavisen.no/utenriks/article330494.ece |date=20080113080458 }}, presentert 12. januar 2008</ref> og fulgte opp to uker senere med å si at uavhengighet bare var «''dager unna''», men at det var noen prosedyrer og konsultasjoner som måtte foretas.<ref name=bbc7207266>[http://news.bbc.co.uk/2/hi/europe/7207266.stm BBC News: Kosovo's independence 'in days'], presentert 24. januar 2008</ref>

Statsminister [[Hashim Thaçi]] sendte brev til 192 stater og ba dem om å anerkjenne Kosovo som uavhengig stat.<ref name=ap2261434>[http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article2261434.ece Aftenposten: Nå blir Kosovo en egen stat], presentert 17. februar 2008</ref> Thaçi innkalte parlamentet i Kosovo til et ekstraordinært møte 17. februar 2008 for å erklære provinsen som uavhengig,<ref name=na1608700>[http://www.nettavisen.no/verden/article1608700.ece Nettavisen: Kosovo holder ekstraordinært møte], presentert 17. februar 2008</ref> og parlamentet vedtok med overveldende flertall å erklære Kosovo som en uavhengig stat.<ref name=bbc7249034>[http://news.bbc.co.uk/2/hi/europe/7249034.stm Nettavisen: Kosovo MPs proclaim independence], presentert 17. februar 2008</ref> De elleve parlamentarikerne som representerte etniske minoriteter, boikottet avstemningen.<ref name=vg503808>[http://www.vg.no/nyheter/utenriks/balkan/artikkel.php?artid=503808 VG: 109 av 109 stemte for et uavhengig Kosovo], presentert 17. februar 2008</ref> I april 2008 vedtok [[nasjonalforsamling]]en i Kosovo en ny [[grunnlov]] som overfører makt fra FN til den albanske flertallsregjeringen, etter ni år med FN-styre.<ref>[http://www.snl.no/Kosovo/historie Store norske leksikon - Kosovos historie, selvstendighetsprosessen]</ref>

Regjeringene i Kosovo og Serbia inngikk i april 2013 en avtale om å «normalisere» forbindelsene mellom de to landene.<ref>[http://www.bbc.co.uk/news/world-europe-22222624 «Serbia and Kosovo reach EU-brokered landmark accord»], ''BBC News'', 19. april 2013.</ref> I henhold til den femten punkter lange avtalen skal kommunene i [[Nord-Kosovo]], der serberne er i flertall, utgjøre en region med selvstyre i saker som gjelder økonomisk utvikling, arealplanlegging, skolevesen og helse. Regionen skal underlegges Kosovos lover og integreres i Kosovos politi- og rettssystem, men med en regional [[ankedomstol]] og en serbisk, regional politisjef utpekt av Kosovos innenriksdepartement og godkjent av regionen.<ref>[http://www.setimes.com/cocoon/setimes/xhtml/en_GB/features/setimes/features/2013/04/20/feature-01 Historic agreement could pave way for Kosovo and Serbia], ''Southeast European Times'', 20. april 2013.</ref> Regjeringene i Serbia og Kosovo ble også enige om at de ikke skal hindre hverandre i å søke medlemskap i [[EU]].<ref>[http://www.dw.de/majorities-in-kosovo-serbia-support-new-deal/a-16759798 Majorities in Kosovo, Serbia support new deal], ''Deutsche Welle'', 19. april 2013.</ref>

Per 3. mars 2020 har 97 av [[FNs medlemsland|FNs 193 medlemsland]] formelt anerkjent Kosovo som suveren stat:

{{kolonner}}
* {{flagg|Afghanistan}} [[Afghanistan]]<ref>[https://web.archive.org/web/20080604082052/http://www.iht.com/articles/ap/2008/02/18/asia/AS-GEN-Afghan-Kosovo.php International Herald Tribune: Afghanistan recognizes Kosovo's independence], 18. februar 2008</ref>
* {{flagg|Albania}} [[Albania]]<ref>[http://www.nasdaq.com/aspxcontent/NewsStory.aspx?cpath=20080218\ACQDJON200802181302DOWJONESDJONLINE000352.htm&selected=9999&selecteddisplaysymbol=9999&StoryTargetFrame=_top&mkt=WORLD&chk=unchecked&lang=&link=&headlinereturnpage=http://www.international.na nasdaq.com: Albania Recognizes Kosovo As Independent State], 18. februar 2008</ref>
* {{flagg|Andorra}} [[Andorra]]<ref>[http://www.mfa-ks.net/?page=2,4,795 The Principality of Andorra recognizes Kosovo’s independence], Kosovos utenriksdepartement, 8. juni 2011.</ref>
* {{Flagg|Antigua og Barbuda}} [[Antigua og Barbuda]]<ref>{{Kilde www|url=https://www.ata.gov.al/en/kosovo-recognized-by-caribbean-state-of-antigua-and-barbuda/|tittel=Kosovo recognized by Caribbean State of Antigua and Barbuda|besøksdato=13.12.2017|forfattere=Margarita Skenderaj|dato=20.05.2015|forlag=Agjencia Telegrafike Shqiptare|sitat=|arkiv-dato=2017-12-14|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20171214073504/https://www.ata.gov.al/en/kosovo-recognized-by-caribbean-state-of-antigua-and-barbuda/|url-status=død}}</ref>
* {{flagg|Australia}} [[Australia]]<ref>[http://www.reuters.com/article/newsOne/idUSSP28616420080219], 19. februar 2008</ref>
* {{flagg|Bahrain}} [[Bahrain]]<ref>{{kilde www|url=http://english.bna.bh/?ID=79090 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2009-05-19 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20090523215817/http://english.bna.bh/?ID=79090 |arkivdato=2009-05-23 }}, 19. mai 2009</ref>
* {{Flagg|Bangladesh}} [[Bangladesh]]<ref>{{Kilde www|url=http://www.dhakatribune.com/bangladesh/foreign-affairs/2017/02/27/bangladesh-officially-recognises-kosovo-independent-state/|tittel=Bangladesh officially recognises Kosovo as an independent state {{!}} Dhaka Tribune|besøksdato=2017-12-13|språk=en-US|verk=www.dhakatribune.com}}</ref>
* {{flagg|Belgia}} [[Belgia]]<ref>{{Kilde www
 |url = http://www.focus-fen.net/?id=n134537
 |tittel = Serbia withdraws its ambassadors from Belgium, Peru
 |besøksdato = 2008-02-25
 |forfatter = 
 |etternavn = 
 |fornavn = 
 |medforfattere = 
 |utgivelsesdato = 2008-02-25
 |år = 
 |måned = 
 |format = 
 |verk = 
 |utgiver = Focus News Information Agency
 |sider = 
 |språk = 
 |doi = 
 |arkiv_url = https://web.archive.org/web/20080521082641/http://www.focus-fen.net/?id=n134537
 |arkivdato = 2008-05-21
 |sitat = 
 |url-status = yes
 }}</ref>
* {{flagg|Belize}} [[Belize]]<ref>[http://www.newkosovareport.com/200808071109/Politics/Belize-officially-recognizes-Kosovo-independence.html], 7. august 2008</ref>
* {{flagg|Benin}} [[Benin]]<ref>[http://www.mfa-ks.net/?page=2,4,900 The Republic of Benin is the 80th state to recognize Kosovo’s independence ], Kosovos utenriksdepartement, 18. august 2011.</ref>
* {{flagg|Brunei}} [[Brunei]]<ref>[http://www.mfa-ks.net/?page=2,4,1214 Brunei Darussalam recognizes Kosovo independence], Kosovos utenriksdepartement, 25. april 2012.</ref>
* {{flagg|Burkina Faso}} [[Burkina Faso]]<ref>{{kilde www|url=http://www.newkosovareport.com/20080424902/Politics/Burkina-Faso-recognizes-Kosovo.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2008-04-24 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20080428231354/http://www.newkosovareport.com/20080424902/Politics/Burkina-Faso-recognizes-Kosovo.html |arkivdato=2008-04-28 }}, 25. april 2008</ref>
* {{flagg|Bulgaria}} [[Bulgaria]]<ref>[http://news.xinhuanet.com/english/2008-03/19/content_7822689.htm], 19. mars 2008</ref>
* {{flagg|Canada}} [[Canada]]<ref>{{kilde www|url=http://w01.international.gc.ca/minpub/Publication.aspx?isRedirect=True&publication_id=385954&language=E&docnumber=59 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2008-03-18 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20080322103548/http://w01.international.gc.ca/minpub/Publication.aspx?isRedirect=True&publication_id=385954&language=E&docnumber=59 |arkivdato=2008-03-22 }}, 18. mars 2008</ref>
* {{flagg|Colombia}} [[Colombia]]<ref>[https://web.archive.org/web/20080813010358/http://www.cancilleria.gov.co/WebContentManager/Repositorys/site0/06AGO08KOSOVO.pdf], 6. august 2008 (spansk)</ref>
* {{flagg|Costa Rica}} [[Costa Rica]]<ref>{{kilde www|url=http://www.rree.go.cr/ministerio/files/CostaRicaKosovo.doc |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2008-02-18 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20080226224510/http://www.rree.go.cr/ministerio/files/CostaRicaKosovo.doc |arkivdato=2008-02-26 }}, 17. februar 2008</ref>
* {{flagg|Danmark}} [[Danmark]]<ref>{{Kilde www|url =http://www.denmark.dk/en/servicemenu/News/InternationalNews/DenmarkRecognisesKosovo.htm|tittel =Denmark recognises Kosovo|besøksdato =2008-02-21|forfatter =|etternavn =|fornavn =|medforfattere =|utgivelsesdato =2008-02-21|år =|måned =|format =|verk =|utgiver =Ministry of Foreign Affairs of Denmark|sider =|språk =engelsk|doi =|arkiv_url =https://web.archive.org/web/20080424064218/http://www.denmark.dk/en/servicemenu/News/InternationalNews/DenmarkRecognisesKosovo.htm|arkivdato =2008-04-24|sitat =|url-status=død}}</ref>
*{{flagg|Djibouti}} [[Djibouti]]<ref>{{cite web|title=Recognition is confirmed by Djibouti|url=http://www.mfa-ks.net/?page=2,4,513|publisher=Ministry of Foreign Affairs of the Republic of Kosovo|date=2010-05-12|accessdate=2010-05-12}}</ref>
* {{flagg|Den dominikanske republikk}} [[Den dominikanske republikk]]<ref>{{kilde www|url=http://www.newkosovareport.com/200907111864/Politics/Dominican-Republic-recognizes-Kosovo.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2009-07-11 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20090713030151/http://www.newkosovareport.com/200907111864/Politics/Dominican-Republic-recognizes-Kosovo.html |arkivdato=2009-07-13 }}, 11. juli 2009</ref>
*{{flagg|Egypt}} [[Egypt]]<ref>[http://www.mfa-ks.net/?page=1,4,1775&offset=2 Republika e Egjiptit njeh Kosovën shtet të pavarur e sovran], Kosovos utenriksdepartement, 26. juni 2013.</ref>
* {{flagg|Elfenbenskysten}} [[Elfenbenskysten]]<ref>[http://www.top-channel.tv/english/artikull.php?id=2797 Ivory Coast recognizes Kosovo] {{Wayback|url=http://www.top-channel.tv/english/artikull.php?id=2797 |date=20120301123720 }}, Top Channel, 21. september 2011..</ref>
*{{flagg|El Salvador}} [[El Salvador]]<ref>[http://www.telegrafi.com/lajme/el-salvador-njeh-kosoven-2-33589.html El Salvador njeh Kosovën] {{Wayback|url=http://www.telegrafi.com/lajme/el-salvador-njeh-kosoven-2-33589.html |date=20160123055037 }}, 30. juni 2013.</ref>
* {{flagg|Estland}} [[Estland]]<ref>{{Kilde www
 |url = http://www.vm.ee/eng/kat_138/9350.html
 |tittel = Estonia recognises Republic of Kosovo
 |besøksdato = 2008-02-21
 |forfatter = 
 |etternavn = 
 |fornavn = 
 |medforfattere = 
 |utgivelsesdato = 2008-02-21
 |år = 
 |måned = 
 |format = 
 |verk = 
 |utgiver = Estonian Ministry of Foreign Affairs
 |sider = 
 |språk = 
 |doi = 
 |arkiv_url = 
 |arkivdato = 
 |sitat = 
}}</ref>
*{{flagg|Fiji}} [[Fiji]]<ref>[http://www.balkanweb.com/kosova/2686/pavaresia-e-kosoves-njihet-nga-shteti-i-fixhit-110222.html «Pavarësia e Kosovës njihet nga shteti i Fixhit»] {{Wayback|url=http://www.balkanweb.com/kosova/2686/pavaresia-e-kosoves-njihet-nga-shteti-i-fixhit-110222.html |date=20140816003525 }}, BalkanWeb, 19. november 2012.</ref><ref>[http://www.knninfo.com/?page=1,2,64605 «Fixhi njeh pavarësinë e Kosovës»] {{Wayback|url=http://www.knninfo.com/?page=1,2,64605 |date=20130615181700 }}, Kosovo News Network, 19. november 2012.</ref>
* {{flagg|Finland}} [[Finland]]<ref>[http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=512180 VG: Finland anerkjenner Kosovo], 7. mars 2008</ref>
* {{flagg|Frankrike}} [[Frankrike]]<ref name="na1611885">[http://www.nettavisen.no/verden/article1611885.ece Nettavisen: Venter på verden], 18. februar 2008</ref>
* {{flagg|De forente arabiske emirater}} [[De forente arabiske emirater]]<ref>[http://www.africasia.com/services/news/newsitem.php?area=mideast&item=081014155526.3e2km83b.php] {{Wayback|url=http://www.africasia.com/services/news/newsitem.php?area=mideast&item=081014155526.3e2km83b.php|date=20081022221352}}, 14. oktober 2008</ref>
* {{flagg|Gabon}} [[Gabon]]<ref>[http://www.mfa-ks.net/?page=2,4,984 Kosovo’s recognition confirmed by the Republic of Gabon], Kosovos utenriksdepartement, 13. oktober 2011.</ref>
* {{flagg|Gambia}} [[Gambia]]<ref>{{kilde www|url=http://www.ks-gov.net/MPJ/Home/tabid/161/ItemID/284/View/Details/Default.aspx |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2009-04-08 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20090513023041/http://www.ks-gov.net/MPJ/Home/tabid/161/ItemID/284/View/Details/Default.aspx |arkivdato=2009-05-13 }}</ref>
* {{flagg|Guinea}} [[Guinea]]<ref name="NigerGuinea">[http://www.mfa-ks.net/?page=2,4,896 The Republic of Niger and the Republic of Guinea Conakry recognize Kosovo’s independence ], Kosovos utenriksdepartement, 16. august 2011.</ref>
*{{flagg|Guyana}} [[Guyana]]<ref>[http://www.balkaninsight.com/en/article/guyana-recognises-kosovo «Guyana Recognises Kosovo as Independent State»], ''Balkan Insight'', 18. mars 2013.</ref>
* {{flagg|Haiti}} [[Haiti]]<ref>[http://www.mfa-ks.net/?page=2,4,1111 Haiti’s recognition of Kosovo confirmed during Minister Hoxhaj’s visit to this state], Kosovos utenriksdepartement, 10. februar 2012.</ref>
* {{flagg|Honduras}} [[Honduras]]<ref>[http://www.newkosovareport.com/201009052215/Politics/Honduras-recognizes-Kosovo.html Honduras recognizes Kosovo]</ref>
* {{flagg|Irland}} [[Irland]]<ref>[https://web.archive.org/web/20080306133951/http://www.iht.com/articles/ap/2008/02/29/europe/EU-GEN-Ireland-Kosovo.php iht.com]</ref>
* {{flagg|Island}} [[Island]]<ref>[http://www.utanrikisraduneyti.is/frettaefni/frettatilkynningar/nr/4134]</ref>
* {{flagg|Italia}} [[Italia]]<ref>{{Kilde www
 |url = http://www.corriere.it/politica/08_febbraio_21/kosovo_riconoscimento_212da1ee-e062-11dc-8353-0003ba99c667.shtml?fr=box_primopiano
 |tittel = "L'Italia riconosce il Kosovo"
 |besøksdato = 2008-02-21
 |forfatter = 
 |etternavn = 
 |fornavn = 
 |medforfattere = 
 |utgivelsesdato = 2008-02-21
 |år = 
 |måned = 
 |format = 
 |verk = 
 |utgiver = 
 |sider = 
 |språk = Italiensk
 |doi = 
 |arkiv_url = 
 |arkivdato = 
 |sitat = 
}}</ref>
* {{flagg|Japan}} [[Japan]]<ref>[http://www.mofa.go.jp/announce/announce/2008/3/0318.html]</ref>
*{{flagg|Jemen}} [[Jemen]]<ref>[http://fr.ria.ru/world/20130612/198527465.html Le Yémen reconnaît l'indépendance du Kosovo], RIANovosti, 12. juni 2013.</ref>
* {{flagg|Jordan}} [[Jordan]]<ref>[http://kosovotimes.net/flash-news/760-jordan-confirms-the-recognition-of-kosovo.html]</ref>
* {{flagg|Kiribati}} [[Kiribati]]<ref>[http://www.mfa-ks.net/?page=2,4,599 Kiribati recognizes the Republic of Kosovo], Kosovos utenriksdepartement, 25. oktober 2010.</ref>
* {{flagg|Kroatia}} [[Kroatia]]<ref>[http://news.xinhuanet.com/english/2008-03/19/content_7822689.htm], 19. mars 2008</ref>
* {{flagg|Kuwait}} [[Kuwait]]<ref>[http://www.mfa-ks.net/?page=2,4,981 Kuwait formally recognizes the Republic of Kosovo], Kosovos utenriksdepartement, 11. oktober 2011.</ref>
* {{flagg|Latvia}} [[Latvia]]<ref>{{Kilde www|url= http://www.am.gov.lv/en/news/press-releases/2008/february/20-4/|tittel= Announcement by Minister of Foreign Affairs of Republic of Latvia on recognition of Kosovo's independence|besøksdato= 20. februar 2008|utgiver= |dato= |arkiv-dato= 2008-03-30|arkiv-url= https://web.archive.org/web/20080330022253/http://www.am.gov.lv/en/news/press-releases/2008/february/20-4/|url-status=død}}</ref>
* {{flagg|Libya}} [[Libya]]<ref>[http://www.kryeministri-ks.net/?page=2,9,3789 Today, in New York, the Prime Minister of the Republic of Kosovo, Hashim Thaçi met the Prime Minister of Libya, Ali Zeidan in a private meeting], Office of the Prime Minister, Republic of Kosovo, 25. september 2013.</ref><ref>[http://www.libyaherald.com/2013/09/26/libya-officially-recognises-kosovo/#axzz2gJL6FQHM Libya officially recognises Kosovo], ''Libya Herald'', 26. september 2013.</ref>
* {{flagg|Liechtenstein}} [[Liechtenstein]]<ref>{{kilde www|url=http://www.llv.li/amtsstellen/llv-pia-pressemitteilungen/pressemitteilungen-alt.htm?pmid=108807&lpid=3789&imainpos=15844 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2008-03-28 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20080403062343/http://www.llv.li/amtsstellen/llv-pia-pressemitteilungen/pressemitteilungen-alt.htm?pmid=108807&lpid=3789&imainpos=15844 |arkivdato=2008-04-03 }}, 25. mars 2008</ref>
* {{flagg|Litauen}} [[Litauen]]<ref>[http://www3.lrs.lt/pls/INTER/w5_show?p_r=4445&p_d=76728&p_k=1] {{Wayback|url=http://www3.lrs.lt/pls/INTER/w5_show?p_r=4445&p_d=76728&p_k=1|date=20080603202552}}, 6. mai 2008</ref>
* {{flagg|Luxemburg}} [[Luxembourg]]<ref>{{kilde www|url=http://www.gouvernement.lu/salle_presse/actualite/2008/02-fevrier/20-asselborn-kosovo/index.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2008-02-21 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20080226145534/http://www.gouvernement.lu/salle_presse/actualite/2008/02-fevrier/20-asselborn-kosovo/index.html |arkivdato=2008-02-26 }}, 20. februar 2008</ref>
* {{flagg|Malaysia}} [[Malaysia]]<ref>[http://www.kln.gov.my/?m_id=26&vid=797], 01. november 2008</ref>
* {{flagg|Malawi}} [[Malawi]]<ref>{{cite web|title=Republika e Malavit njohu Kosovën, shtet të pavarur dhe Sovran|url=http://www.mfa-ks.net/?page=2,4,404|publisher=Ministry of Foreign Affairs of the Republic of Kosovo|date=2009-12-16|accessdate=2010-03-29|language=albansk}}</ref>
* {{flagg|Maldivene}} [[Maldivene]]<ref>{{kilde www|url=http://www.foreign.gov.mv/v3/?p=news&view=sep&nid=3042 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2009-02-19 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20110722222923/http://www.foreign.gov.mv/v3/?p=news&view=sep&nid=3042 |arkivdato=2011-07-22 }}, 19. februar 2009</ref>
* {{flagg|Malta}} [[Malta]]<ref>[http://www.timesofmalta.com/articles/view/20080821/local/malta-recognises-independence-of-kosovo], 21. august 2008</ref>
* {{flagg|Marshalløyene}} [[Marshalløyene]]<ref>{{Kilde www |url=http://www.newkosovareport.com/20080417889/Politics/Republic-of-the-Marshall-Islands-has-recognized-Kosovo.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2008-04-18 |arkiv-dato=2008-05-23 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20080523225832/http://www.newkosovareport.com/20080417889/Politics/Republic-of-the-Marshall-Islands-has-recognized-Kosovo.html |url-status=død }}</ref>
* {{flagg|Nord-Makedonia}} [[Nord-Makedonia]]<ref>[http://news.bbc.co.uk/1/hi/world/europe/7662149.stm], 9. oktober 2008</ref>
*{{flagg|Mauritania}} [[Mauritania]]<ref>{{cite web|title=The Islamic Republic of Mauritania recognized the Republic of Kosovo|url=http://www.mfa-ks.net/?page=2,4,419|publisher=Ministry of Foreign Affairs of the Republic of Kosovo|date=2010-01-14|accessdate=2010-03-29}}</ref>
* {{flagg|Mikronesiaføderasjonen}} [[Mikronesia]]<ref>[http://www.newkosovareport.com/200812051471/Politics/Micronesia-recognizes-Kosovo-independence.html] {{Wayback|url=http://www.newkosovareport.com/200812051471/Politics/Micronesia-recognizes-Kosovo-independence.html|date=20081211030449}}, 6. desember 2008</ref>
* {{flagg|Monaco}} [[Monaco]]<ref>[http://www.president-ksgov.net/?id=5,67,67,67,a,714], 19. mars 2008</ref>
* {{flagg|Montenegro}} [[Montenegro]]<ref>[https://web.archive.org/web/20081012062453/http://www.iht.com/articles/ap/2008/10/09/europe/EU-Montenegro-Kosovo-Serbia.php], 09. oktober 2008</ref>
* {{flagg|Nederland}} [[Nederland]]<ref>[https://web.archive.org/web/20080409213204/http://www.minbuza.nl/nl/actueel/nieuwsberichten%2C2008/03/Nederland-erkent-onafhankelijkheid-Kosovo.html], 04. mars 2008</ref>
*{{flagg|New Zealand}} [[New Zealand]]<ref name="newzealand">{{cite web|title=New Zealand recognizes the Republic of Kosovo|url=http://www.mfa-ks.net/?page=2,4,324|publisher=Ministry of Foreign Affairs of the Republic of Kosovo|date=2009-11-09|accessdate=2010-03-29}}</ref> 
* {{flagg|Niger}} [[Niger]]<ref name="NigerGuinea"/>
* {{flagg|Nigeria}} [[Nigeria]]<ref>[http://www.top-channel.tv/english/artikull.php?id=2657 Nigeria recognizes Kosovo Independence] {{Wayback|url=http://www.top-channel.tv/english/artikull.php?id=2657 |date=20130709093032 }}, Top Channel, 12. september 2011.</ref>
* {{flagg|Norge}} [[Norge]]<ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/ud/Pressesenter/pressemeldinger/2008/norge_kosovo.html?id=505130 Norge anerkjenner Kosovo som selvstendig stat] (28. mars 2008)</ref>
* {{flagg|Oman}} [[Oman]]<ref>[http://www.mfa-ks.net/?page=2,4,629 Republic of Kosovo Established Diplomatic Relations with Sultanate of Oman], Kosovos utenriksdepartement, 4. februar 2011</ref>
* {{flagg|Pakistan}} [[Pakistan]]<ref>[http://www.balkaninsight.com/en/article/kosovo-one-step-closer-to-100-recognitions «Kosovo Comes Close to 100th Recognition»], ''BalkanInsight'', 25. desember 2012.</ref><ref>[https://web.archive.org/web/20130102231400/http://www.mofa.gov.pk/mfa/pages/article.aspx?id=1429&type=1 «Recognition to the Republic of Kosovo»], Pakistans utenriksdepartement, 24. desember 2012.</ref>
* {{flagg|Panama}} [[Panama]]<ref>[http://www.presidencia.gob.pa/noticia.php?cod=10471], 16. januar 2009</ref>
* {{flagg|Peru}} [[Peru]]<ref>{{Kilde www
 |url=http://www.rree.gob.pe/portal/boletinInf.nsf/mrealdia/C9B70437F80DBAF7052573F700710D15?OpenDocument 
 |tittel=Perú decide reconocer independencia de Kósovoe 
 |besøksdato=2008-02-22 
 |forfatter= 
 |etternavn= 
 |fornavn= 
 |medforfattere= 
 |utgivelsesdato=2008-02-22 
 |år= 
 |måned= 
 |format= 
 |verk= 
 |utgiver=Peruvian Ministry of External Relations 
 |sider= 
 |språk= 
 |doi= 
 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20080226065905/http://www.rree.gob.pe/portal/boletinInf.nsf/mrealdia/C9B70437F80DBAF7052573F700710D15?OpenDocument 
 |arkivdato=2008-02-26 
 |sitat= 
 |url-status=død 
}}</ref>
* {{flagg|Portugal}} [[Portugal]]<ref>[http://www.newkosovareport.com/200810071285/Politics/Portugal-recognizes-independent-Kosovo.html Portugal recognizes independent Kosovo] 7. oktober</ref>
* {{flagg|Polen}} [[Polen]]<ref>{{Kilde www
 |url = http://www.tvn24.pl/-1,1540201,wiadomosc.html
 |tittel = Rząd uznał niepodległość Kosowa
 |besøksdato = 2008-02-26
 |forfatter = 
 |etternavn = 
 |fornavn = 
 |medforfattere = 
 |utgivelsesdato = 2008-02-26
 |år = 
 |måned = 
 |format = 
 |verk = 
 |utgiver = TVN24 Agency
 |sider = 
 |språk = polsk

 |doi = 
 |arkiv_url = 
 |arkivdato = 
 |sitat = 
}}</ref>
* {{flagg|Qatar}} [[Qatar]]<ref>[http://www.mfa-ks.net/?page=2,4,620 Qatar recognized the Republic of Kosovo], Kosovos utenriksdepartement, 7. januar 2010.</ref>
*{{flagg|Saint Kitts og Nevis}} [[Saint Kitts og Nevis]]<ref>[http://www.balkanweb.com/kosova/2686/saint-kitts-dhe-nevis-njeh-pavaresine-e-kosoves-109660.html «Saint Kitts dhe Nevis njeh pavarësinë e Kosovës»] {{Wayback|url=http://www.balkanweb.com/kosova/2686/saint-kitts-dhe-nevis-njeh-pavaresine-e-kosoves-109660.html |date=20140816015212 }}, 14. november 2012.</ref><ref>[http://www.knninfo.com/?page=1,2,64286&sqr=nevis «Saint Kitts dhe Nevis njohin pavarësinë e Kosovës»] {{Wayback|url=http://www.knninfo.com/?page=1,2,64286&sqr=nevis |date=20130615184818 }}, Kosovo News Network, 14. november 2012.</ref>
* {{flagg|Saint Lucia}} [[Saint Lucia]]<ref>[http://www.mfa-ks.net/?page=2,4,906 Santa Lucia is the 81st UN member state to recognize the Republic of Kosovo], Kosovos utenriksdepartement, 19. august 2011.</ref>
* {{flagg|Samoa}} [[Samoa]]<ref>[http://www.newkosovareport.com/200809151219/Politics/Samoa-recognizes-indepedent-Kosovo.html] {{Wayback|url=http://www.newkosovareport.com/200809151219/Politics/Samoa-recognizes-indepedent-Kosovo.html|date=20081019230414}}, 15. september 2008</ref>
* {{flagg|San Marino}} [[San Marino]]<ref>{{kilde www|url=http://www.sanmarinortv.sm/politica/default.asp?id=32&id_n=25819 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2008-05-13 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20080526211346/http://www.sanmarinortv.sm/politica/default.asp?id=32&id_n=25819 |arkivdato=2008-05-26 }}] 11. mai</ref>
* {{flagg|Saudi-Arabia}} [[Saudi-Arabia]]<ref>{{kilde www|url=http://www.ks-gov.net/MPJ/Home/tabid/161/ItemID/292/View/Details/Default.aspx |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2009-04-21 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20090917185159/http://www.ks-gov.net/MPJ/Home/tabid/161/ItemID/292/View/Details/Default.aspx |arkivdato=2009-09-17 }}, 20. april 2009</ref>
* {{flagg|Senegal}} [[Senegal]]<ref name="Senegal recognises Kosovo's independence: ministry">{{Kilde www
 |url = http://www.africasia.com/services/news/newsitem.php?area=africa&item=080219135538.yd399d3f.php
 |tittel = Senegal recognises Kosovo's independence: ministry
 |besøksdato = 2008-02-19
 |forfatter = 
 |etternavn = 
 |fornavn = 
 |medforfattere = 
 |utgivelsesdato = 2008-02-19
 |år = 
 |måned = 
 |format = 
 |verk = 
 |utgiver = IC Publications
 |sider = 
 |språk = 
 |doi = 
 |arkiv_url = https://web.archive.org/web/20080227200452/http://www.africasia.com/services/news/newsitem.php?area=africa&item=080219135538.yd399d3f.php
 |arkivdato = 2008-02-27
 |sitat = 
 |url-status=død
 }}</ref>
* {{Flagg|Singapore}} [[Singapore]]<ref>{{Kilde www|url=http://www.mfa-ks.net/?page=2,217,3943|tittel=Singapore Recognizes Kosovo as an Independent State and Diplomatic Relations are Established|besøksdato=2017-12-13|verk=Ministry of Foreign Affairs - Republic of Kosovo}}</ref>
* {{flagg|Slovenia}} [[Slovenia]]<ref>[http://www.nettavisen.no/verden/article1655581.ece Nettavisen: Slovenia anerkjenner Kosovo], 5. mars 2008</ref>
*{{flagg|Somalia}} [[Somalia]]<ref>{{cite web|title=Somalia recognized the Republic of Kosovo|url=http://www.mfa-ks.net/?page=2,4,525|publisher=Ministry of Foreign Affairs of the Republic of Kosovo|date=21. mai 2010|accessdate=21. mai 2010}}</ref>
* {{flagg|Storbritannia}} [[Storbritannia]]<ref name="na1611885"/>
* {{flagg|Sverige}} [[Sverige]]<ref>[http://www.regeringen.se/sb/d/10355/a/99713 regjeringen.se] {{Wayback|url=http://www.regeringen.se/sb/d/10355/a/99713 |date=20111003132833 }}, 4. mars 2008</ref>
* {{flagg|Sveits}} [[Sveits]]<ref>[http://www.kln.gov.my/?m_id=26&vid=607 kln.gov.my], 27. februar 2008</ref>
*{{flagg|Swaziland}} [[Swaziland]]<ref>{{cite web|title=Recognition of the Republic of Kosovo by the Kingdom of Swaziland|url=http://www.mfa-ks.net/?page=2,4,481|publisher=Ministry of Foreign Affairs of the Republic of Kosovo|date=2010-04-12|accessdate=2010-04-13}}</ref>
* {{flagg|Sør-Korea}} [[Sør-Korea]]<ref>{{Kilde www|url=http://www.mofat.go.kr/webmodule/htsboard/template/read/engboardread.jsp?typeID=12&boardid=302&seqno=306110&c=TITLE&t=&pagenum=1&tableName=TYPE_ENGLISH&pc=undefined&dc=&wc=&lu=&vu=&iu=&du=|tittel=Recognition of the Republic of Kosovo|besøksdato=2008-03-28|forfatter=|etternavn=|fornavn=|medforfattere=|utgivelsesdato=2008-03-28|år=|måned=|format=|verk=|utgiver=Ministry of Foreign Affairs and Trade of the Republic of Korea|sider=|språk=|doi=|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20080409223926/http://www.mofat.go.kr/webmodule/htsboard/template/read/engboardread.jsp?typeID=12&boardid=302&seqno=306110&c=TITLE&t=&pagenum=1&tableName=TYPE_ENGLISH&pc=undefined&dc=&wc=&lu=&vu=&iu=&du=|arkivdato=2008-04-09|sitat=|url-status=død}}</ref>
*{{flagg|Tanzania}} [[Tanzania]]<ref>[http://www.telegrafi.com/?id=2&a=32614 Pacolli: Tanzania na njohu, merita është e imja ], telegrafi.com, 30. mai 2013.</ref><ref>[http://blogs.fco.gov.uk/davidlidington/2013/06/21/kosovo-wins-recognition-from-over-half-united-nations-states/ Kosovo wins recognition from over half United Nations states], Foreign & Commonwealth Office, Storbritannia, 21. juni 2013.</ref>
*{{flagg|Thailand}} [[Thailand]]<ref>[http://www.kryeministri-ks.net/?page=2,9,3792 Prime Minister Thaçi officially receives Thailand recognition of Kosovo in a meeting with Thailand Deputy Prime Minister Dr. Surapong Tovichakchaikul], Office of the Prime Minister, Republic of Kosovo, 26. september 2013.</ref><ref name="SET10102013">[http://www.setimes.com/cocoon/setimes/xhtml/en_GB/features/setimes/features/2013/10/10/feature-01 Kosovo opens talks for more recognition], ''Southeast European Times'', 10. oktober 2013.</ref>
* {{flagg|Tonga}} [[Tonga]]<ref>[http://www.focus-fen.net/news/2014/01/19/324513/tonga-recognises-kosovo.html «Tonga recognises Kosovo»], ''Focus Information Agency'', 19. januar 2014.</ref>
* {{flagg|Tsjad}} [[Tsjad]]<ref>[http://www.mfa-ks.net/?page=2,4,1282 Chad recognizes the Republic of Kosovo], Kosovos utenriksdepartement, 1. juni 2012.</ref>
* {{flagg|Tsjekkia}} [[Tsjekkia]]<ref>[http://www.mzv.cz/wwwo/mzv/default.asp?id=58430&ido=6569&idj=2&amb=1 Czech Ministry of Foreign Affairs: The Czech Republic has recognized independence of Kosovo], 23. februar 2008</ref>
* {{flagg|Tuvalu}} [[Tuvalu]]<ref>[http://www.mfa-ks.net/?page=2,4,607 Tuvalu recognises Republic of Kosovo], Kosovos utenriksdepartement, 19. november 2010.</ref> 
* {{flagg|Tyrkia}} [[Tyrkia]]<ref name="na1611885"/>
* {{flagg|Tyskland}} [[Tyskland]]<ref name=na1617916>[http://www.nettavisen.no/verden/article1617916.ece Nettavisen: Viktig med norsk anerkjenning], 20. februar 2008</ref>
* {{flagg|Uganda}} [[Uganda]]<ref>[http://www.mfa-ks.net/?page=2,4,1118 The Republic of Uganda recognizes the independence of Kosovo], Kosovos utenriksdepartement, 17. februar 2012.</ref>
* {{flagg|Ungarn}} [[Ungarn]]<ref>{{kilde www|url=http://www.mfa.gov.hu/kum/en/bal/actualities/spokesman_statements/Kosovo_recognition_080319.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2008-03-19 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20080323041624/http://www.mfa.gov.hu/kum/en/bal/actualities/spokesman_statements/Kosovo_recognition_080319.htm |arkivdato=2008-03-23 }}, 19. mars 2008</ref>
* {{flagg|USA}} [[USA]]<ref name=db527284>[http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/02/18/527284.html Dagbladet: Kosovo er selvstendig], 18. februar 2008</ref>
*{{flagg|Vanuatu}} [[Vanuatu]]<ref>{{cite web|title=AKR: Vanuatu e ka njohur Kosovën|url=http://www.kohaditore.com/index.php?cid=1,7,19707|publisher=Kohanet|date=2010-04-28|accessdate=2010-04-28|language=albansk|archive-date=2012-02-27|archive-url=https://web.archive.org/web/20120227034427/http://www.kohaditore.com/index.php?cid=1,7,19707|url-status=yes}}</ref>
* {{flagg|Østerrike}} [[Østerrike]]<ref>{{Kilde www
 |url = http://www.eubusiness.com/news-eu/1203514322.89
 |tittel = Austrian government recognises Kosovo's independence
 |besøksdato = 2008-02-22
 |forfatter = 
 |etternavn = 
 |fornavn = 
 |medforfattere = 
 |utgivelsesdato = 
 |format = 
 |verk = 
 |utgiver = EUbusiness.com
 |sider = 
 |språk = 
 |doi = 
 |arkiv_url = 
 |arkivdato = 
 |sitat = 
|dato = 2008
 }}</ref><ref name="Austria">{{Kilde www
 |url = http://derstandard.at/?url=/?id=3242919
 |tittel = Österreich erkennt das Kosovo an
 |besøksdato = 2008-02-27
 |forfatter = 
 |etternavn = 
 |fornavn = 
 |medforfattere = 
 |utgivelsesdato = 2008-02-27
 |år = 
 |måned = 
 |format = 
 |verk = 
 |utgiver = Der Standard
 |sider = 
 |språk = tysk
 |doi = 
 |arkiv_url = 
 |arkivdato = 
 |sitat = 
}}</ref><ref>[http://news.monstersandcritics.com/europe/news/article_1393151.php/Austria_moves_forward_with_recognition_of_Kosovo "Austria moves forward with recognition of Kosovo"], ''Monsters & Critics'', 27. februar 2008. Link accesseed 2008-02-07.</ref>
*{{flagg|Øst-Timor|}} [[Øst-Timor]]<ref>[http://www.mfa-ks.net/?page=1,4,1479 «Timori Lindor njeh pavarësinë e Kosovës»], Kosovos utenriksdepartement, 9. november 2012.</ref>
*

I tillegg er Kosovo anerkjent av [[Republikken Kina]] (Taiwan)<ref>[http://www.mofa.gov.tw/EnOfficial/ArticleDetail/DetailDefault/aa06e2ae-bbc2-4f88-930a-681bd8bcb64e?arfid=0b12b1ae-64ff-4e4b-b6bd-e20fbf2c7a13 The Republic of Kosovo officially declared independence on February 17, 2008. As of today, the Republic of China (Taiwan) formally recognizes the Republic of Kosovo], Republikken Kinas utenriksdepartement, 21. februar 2008.</ref> og [[Malteserordenen]].<ref>[http://www.mfa-ks.net/?page=2,4,1000 Deputy Prime Minister Selimi received in a meeting Malta’s Order of Templars], Kosovos utenriksdepartement, 26. oktober 2011.</ref> 

Det har vært en del kontroverser rundt disse anerkjennelsene. En del av landene som står på listen har formelt sett ikke utvekslet parlamentariske anerkjennelsesbrev eller hatt noen demokratiske prosesser rundt dette. Et av punktene som dras frem er at det har pågått lobbyvirksomhet i en del land som har blitt støttet gjennom korrupsjon i form av monetære og andre bestikkelser. Den fremste pådriveren for slik anerkjennelsesprosess har vært Behgjet Pacolli, og som er ansett som den rikeste mannen i Kosovo. På et tidspunkt ble han valgt som president i Kosovo i et valg som ble annulert. Han fikk senere funksjon som utenriksminister og det var i denne perioden han i flere land bestakk politikere for at deres land skal anerkjenne Kosovo som en selvstendig stat. <ref>{{cite web|url= https://www.bloomberg.com/news/articles/2016-12-08/kremlin-gold-paves-way-to-billionaire-fortune-for-tito-s-valet| title= Kremlin Gold Paves Way to Billionaire Fortune for Tito Valet |page=1|language=en}}</ref><ref>{{cite web|url= https://balkaninsight.com/2019/09/04/intensifying-battle-over-kosovos-recognition-is-futile/| title= Intensifying Battle Over Kosovo’s Recognition is Futile|page=1|language=en}}</ref> Den siste pr. november 2019 som omhandler disse anklagene er mot den tidligere utenriksministeren Dr. Ahmed Shaheed på Maldivene. Han er anklaget for å ha tatt imot en bestikkelse på 2 millioner dollar for at Maldivene skal anerkjenne Kosovo som en selvstendig stat. Skandalen har ført til store politiske rystninger på Maldivene og det er ytret ønske om at man skal reevaluere anerkjennelsen på dette grunnlag.<ref>{{cite web|url= https://avas.mv/en/73512| title= Motion submitted on reviewing Maldives' recognition of Kosovo's independence|page=1|language=en}}</ref><ref>{{cite web|url= https://balkaninsight.com/2009/03/11/kosovo-we-didn-t-bribe-maldives-for-recognition/| title= Kosovo: We Didn’t Bribe Maldives for Recognition|page=1|language=en}}</ref>

Av de landene som har stått på listen av land som har anerkjent Kosovo har 18 trukket tilbake anerkjennelsen eller presisert at de aldri har anerkjent uavhengigheten. Disse landene er: [[Komorene]], [[São Tomé og Príncipe]], [[Guinea-Bissau|Republikken Guinnea-Bissao]], [[Burundi]], [[Liberia]], [[Lesotho]], [[Grenada]], [[Madagaskar]], [[Dominica]], [[Surinam]], [[Papua Ny-Guinea]], [[Salomonøyene]], [[Palau]], [[Den sentralafrikanske republikk]], [[Togo]], [[Ghana]], [[Nauru]], [[Sierra Leone]].<ref>{{cite web|url=https://prishtinainsight.com/togo-withdraws-recognition-of-kosovo-claims-serbias-foreign-minister/| title=Togo withdraws recognition of Kosovo claims Serbia’s foreign minister|page=1}}</ref><ref>{{cite web|url=https://tass.com/world/1035295| title=Serbia to continue pursuing revocation of Kosovo independence, says expert|page=1}}</ref><ref>{{cite web|url=https://www.b92.net/eng/news/politics.php?yyyy=2019&mm=07&dd=25&nav_id=107056| title=Radio Free Europe on the 'Russian connection' in Kosovo recognition withdrawal|page=1|language=en}}</ref><ref>{{cite web|url=http://www.mfa.gov.rs/sr/images/novo/nota_ghanap1111191.pdf|title=Ministry of foreign affairs and regional integration - recognition withdrawal for Kosovo|page=1|language=en|access-date=2019-11-11|archive-date=2019-11-11|archive-url=https://web.archive.org/web/20191111131933/http://www.mfa.gov.rs/sr/images/novo/nota_ghanap1111191.pdf|url-status=yes}}</ref><ref>{{cite web|url=http://www.mfa.gov.rs/sr/images/slike/desktop/3idn221119.jpg|title=Republic of Nauru - Note no. 702/2019 recognition withdrawal for Kosovo|page=1|language=en|access-date=2019-11-23|archive-date=2019-11-23|archive-url=https://web.archive.org/web/20191123101637/http://www.mfa.gov.rs/sr/images/slike/desktop/3idn221119.jpg|url-status=yes}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.mfa.gov.rs/sr/index.php/pres-servis/foto-galerija/2020-03-03-09-18-53/-------13411?lang=cyr#joomimg|tittel=Галерија слика - Дачић: „Сијера Леоне је 18. држава која је повукла признање тзв. Kосова“ - Ивица Дачић - Повлачење признања Косова, Сијера Леоне|besøksdato=2020-03-03|verk=www.mfa.gov.rs|arkiv-dato=2020-03-03|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200303093734/http://www.mfa.gov.rs/sr/index.php/pres-servis/foto-galerija/2020-03-03-09-18-53/-------13411?lang=cyr#joomimg|url-status=død}}</ref> Dette vil i prinsippet si at antall land fra listen som anerkjenner Kosovo som et selvstendig land har falt under halvparten av medlemmene i FN.

De fem EU-landene [[Spania]], [[Hellas]], [[Romania]], [[Kypros]] og [[Slovakia]] motsetter seg anerkjennelse av Kosovo.<ref>{{cite web|url=http://theconversation.com/kosovo-is-still-locked-out-of-the-eu-ten-years-after-declaring-independence-why-91869| title=Kosovo is still locked out of the EU ten years after declaring independence – why?|page=1|language=en}}</ref>

[[Den internasjonale domstolen]], FNs juridiske organ som gir rådgivende meninger i internasjonale saker, avgjorde i 2010 at Kosovos uavhengighetserklæring ikke brøt med folkeretten. Presidenten i den Internasjonale domstolen [[Hisashi Owada]] presisert at [[Internasjonale lover]] ikke har noen "forbud mot uavhengighetserklæringer" og at disse entitetene ikke er å anse som medlem av FN og dermed ikke omfattes av de internasjonale lovene som omhandler slike situasjoner.<ref>{{cite web|url=http://www.csmonitor.com/Commentary/the-monitors-view/2010/0722/Court-settles-legal-question-of-Kosovo-independence-but-not-the-political-issue |title=Court settles legal question of Kosovo independence, but not the political issue |publisher=CSMonitor.com |accessdate=2019-08-21}}</ref><ref>http://www.tv2nyhetene.no/utenriks/spania-vil-fortsatt-ikke-anerkjenne-kosovo-3253697.html</ref> Den rådgivende avgjørelsen kom etter spørsmål fra regjeringen i Serbia som lød «Er den ensidige uavhengighetserklæringen av den midlertidige selstyre regjeringen i Kosovo og Metohija i samsvar med internasjonal lov?»<ref>{{cite web|url=http://www.icj-cij.org/docket/files/141/15022.pdf|title=Introductory Note from the UN Secretary-General to the ICJ|page=1|access-date=2019-08-26|archive-date=2017-04-17|archive-url=https://web.archive.org/web/20170417153056/http://www.icj-cij.org/docket/files/141/15022.pdf|url-status=yes}}</ref> Avgjørelsen ble i Kosovo ansett som seier, mens den i Serbia ble ansett som et nederlag i den forstand at domstolen ikke tok stilling til om det var en lovlig erklæring eller ikke, da FN i denne situasjonen ikke fordømte en slik erklæring, men samtidig ikke støttet den.<ref>http://www.tv2nyhetene.no/innenriks/-fndomstolens-kjennelse-gir-kosovo-full-stoette-3253356.html</ref> I Sikkerhetsrådet blokkerer både Russland og Kina, som begge har vetorett. I FNs Generalforsamling kreves to tredjedelers flertall for at Kosovo skal få status som fast observatør i kraft av å være et ikke-medlemsland. En slik tittel ville gitt Kosovo mulighet for tilstedeværelse på alle generalforsamlinger og ikke på invitasjon som ikke-medlemmer har. Andre entiteter som har denne statusen er [[Palestina]] og [[Vatikanstaten]].<ref>{{cite web|url=https://www.un.org/en/sections/member-states/non-member-states/| title=Non-member states|page=1|language=en}}</ref><ref>{{cite web|url=http://world.time.com/2012/11/29/why-palestine-will-win-big-at-the-un/| title=Why Palestine Won Big at the U.N.|page=1|language=en}}</ref> Forskjellen på ikke-medlem og ikke-medlemsland er at generalforsamlingen enten anerkjenner deres status som land eller ikke.