Redigerer Kos (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:The Abduction of Europa mosaic 2008.jpg|thumb|left|Romersk [[mosaikk]]gulv som avbilder bortførelsen av mytologiske [[Europa (mytologi)|Europa]], den vestlige arkeologiske sone av byen Kos.]]
Øya ble opprinnelig bosatt av folk fra [[Karia]] i [[Anatolia]] (dagens [[Tyrkia]]). I [[Trojakrigen]] deltok også Kos.<ref>Homer: ''[[Iliaden]]'' ii.676</ref> Tradisjonen hevder at [[dorere]] invaderte den på 1000-tallet f.Kr. Den dorisk koloni fikk et stort antall bosettere fra [[Epidauros]], det påståtte fødestedet for [[Asklepios]], gud for [[medisin]] og leger. Dennes kult opprettet et nytt senter som ble kjent for sitt ''sanatoria'' og sitt storstilte Asklepiostempel og sin legeskole hvor legekunstens far [[Hippokrates]] virket.<ref>[https://runeberg.org/salmonsen/2/14/0581.html «Kos»] i Christian Blangstrup: ''Salmonsens konversationsleksikon'' (2. opplag, 1923)</ref> Den antikke maleren [[Apelles (Kos)|Apelles]] stammet fra Kos, og flere former for kunsthåndverk ble tilvirket på øya. Framstilling av vin var tidlig en økonomisk aktivitet, og særskilt berømt var framstilling av lette og nær gjennomsiktige vevde tøy uten mønster, ''koisk tøy'',<ref>[https://runeberg.org/nfbn/0591.html «Kos»] i ''Nordisk familjebok'' (2. opplag, 1911)</ref> og i senere tid ble øya også et senter for framstilling av [[silke]].<ref>[https://mospace.umsystem.edu/xmlui/bitstream/handle/10355/5037/research.pdf?sequence=3 Money, Power And Gender:Evidence For Influential Women Represented And Sculpture On Kos] (PDF)</ref>

Øyas tidligste historie, som en del av religiøs-politiske ''[[amfiktyoni]]'', som omfattet [[Lindos]], [[Kamiros]], [[Ialysos]], [[Knidos]] og [[Halikarnassos]], [[det doriske hexapolis]] (gresk for seks byer), er uklart.<ref>''The Princeton Encyclopedia of Classical Sites'' (red. Richard Stillwell, et al.), oppslagsord «Kos».</ref> Mot slutten av 500-tallet f.Kr. falt Kos inn under det [[Perserriket|persiske]] [[Akamenide-dynastiet]], men gjorde opprør i kjølvannet av den greske seieren ved [[Slaget ved Mykale|Mykale]] i år [[470 f.Kr.]]. I løpet av [[perserkrigene]] ble perserne to ganger slått tilbake. Det ble sagt at Kos ble styrt av eneherskere, [[tyrann]]er, men synes å ha vært under [[oligarki]]sk styre. På 400-tallet f.Kr. ble øya medlem av [[Det athenske sjøforbundet]] og etter opprøret på [[Rhodos]], fungerte øya som den fremste athenske marinebasen i det sørøstlige Egeerhavet (411–407 f.Kr.). I 366 f.Kr. ble et [[demokrati]] opprettet. Etter å ha bidratt til det stadig svakere athenske riket i de alliertes krig i tiden 357–355 f.Kr., falt øya inn under kong [[Mausollos]] av [[Karia]] med base i [[Halikarnassos]]. I 366 f.Kr. ble hovedstaden overført fra Astypalaia til den nybyde byen Kos som var bygd i henhold til et hippodamisk rutenett konstruert av [[Hippodamos]] av [[Milet]]os, en pioner innenfor tidlig byplanlegging.

Ved sin nærhet til Østen og [[Asia]] fikk øya tilgang til å importere [[silke]]tråder. [[Aristoteles]] nevner at silkeveving ble utført av kvinnene på øya.<ref>[http://books.google.com/books?id=uCrfFZsoygQC&pg=PA4&lpg=PA4&dq=silk+manufacture+kos+-.com+.edu&source=bl&ots=R-5dmmcd3v&sig=5kO9EX6NaAIwcXnREhtCuximHxE&hl=en&ei=9Jd5TLVjgf7wBq2btIsH&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=2&ved=0CBYQ6AEwAQ#v=onepage&q=silk%20manufacture%20kos%20-.com%20.edu&f=false A Treatise on the Origin, Progressive Improvement, and Present State of the Silk Manufacture]. Books.google.com.</ref> Etter hvert ble silkeproduksjon for klær utført i store fabrikker av kvinnelige slaver.<ref>[http://books.google.com/books?id=n0s-wiyKKegC&pg=PA83&lpg=PA83&dq=silk+manufacture+kos+-.com+.edu&source=bl&ots=pg3UABwmqA&sig=kO-yfEtX2psPzAjeCXU-OCGY7EQ&hl=en&ei=9Jd5TLVjgf7wBq2btIsH&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=8&ved=0CCoQ6AEwBw#v=onepage&q=silk%20manufacture%20kos%20-.com%20.edu&f=false Introduction to the New Testament]. Books.google.com.</ref>

I [[Hellenistisk sivilisasjon|hellenistisk]] tidsalder oppnådde Kos høydepunktet for sin framgang. Øya ble alliert med det [[Ptolemeerdynastiet|ptolemeiske]] [[Oldtidens Egypt|Egypt]] som benyttet øya som en marinebase for å overvåke Egeerhavet. Som et læresete fungerte øya også som en provinsiell avdeling av [[Biblioteket i Alexandria|biblioteket]] i [[Alexandria]], og ble et yndet lærested for egyptiske prinser. Blant de mest kjente personer fra Kos var legen [[Hippokrates]], maleren [[Apelles (maler)|Apelles]], poetene [[Filitas]] og (kanskje) [[Theokrit fra Syrakus|Theokritos]].

[[Fil:Kos Mediev Map.jpg|thumb|Kart over Kos av Olfert Dapper, Amsterdam, 1702.]]
Kos var også kjent som «Meropis» og «Nymphæa». [[Diodorus Siculus]]<ref>Diodorus Siculus, xv. 76</ref> og [[Strabon]]<ref>Strabon xiv. 657</ref> beskrev den velbefestede havnen. Dens geografiske posisjon ga den stor betydning i handelen i [[Egeerhavet]] mens øya selv var rik på vin av godt omdømme, i henhold til [[Plinius den eldre]].<ref>[[Plinius den eldre|Plinius]], xxxv. 46</ref> Under [[Aleksander den store]] og det senere hellenistiske Ptolemeerdynastiet i Egypt utviklet byen Kos seg til et av de fremste sentrene i Egeerhavet. Den jødisk-romerske historikeren [[Josefus]]<ref>Josefus: ''Ioudaike archaiologia (Jødisk forhistorie)'', xiv. 7, § 2</ref> siterte Strabon om at [[Mithridates av Pergamon]] ble sendt til Kos for å ta gullet som var oppbevart der av den egyptiske dronning [[Kleopatra VII av Egypt|Kleopatra]]. [[Jøder|Jødiske]] [[Herodes den store|Herodes]] skal ha gitt et årlig tilskudd for prisvinnerne ved de atletiske lekene, i henhold til Josefus,<ref>Josefus: «B. J.» i. 21, § 11</ref> og en statue ble reist der av hans sønn [[Herodes Antipas]].<ref>«C. I. G.» 2502</ref> [[Apostelen Paulus]] var kortvarig innom på besøk i henhold til [[Det nye testamente]].<ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?query=u46EQKsNUcEOsJE+u2jH/pyFpABn0c5S7ME42TMOBEUrJ/zAehQcjcpXlNp1ejlY#.UOG-TDVBzgw ''Apostlenes gjerninger'' 21:1]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

Med unntak av tidvis fiendtlig angrep fra [[sjørøvere]] og en del alvorlige [[jordskjelv]], har øyas fred ikke blitt forstyrre. Som følge av øyas mektige nabo, [[Rhodos]], hadde Kos generelt et vennlig forhold til [[Romerriket|romerne]]. I år [[53]] e.Kr. ble Kos gjort til en fri by med de rettigheter som det innebar. [[Lukian]] på 100-tallet nevnte framstilling av et delvis gjennomsiktig og meget lett tøy som var ettertraktet.<ref>[http://www.mlahanas.de/Greece/Cities/Kos.html «Kos»] {{Wayback|url=http://www.mlahanas.de/Greece/Cities/Kos.html |date=20130117024644 }}. ''Mlahanas.de''.</ref>

Kos ble senere erobret av [[republikken Venezia]] som deretter solgte hele øya til [[Malteserordenen|hospitalordenen av Sankt Johannes]] på [[Rhodos]] (senere kjent som [[Malteserordenen]]) i [[1315]]. To hundre år senere sto ordenen overfor trusselen av en [[muslim]]sk invasjon og overga øya til [[Det osmanske rike]] i [[1523]]. Osmanene (tyrkerne) styrte Kos i 400 år inntil den ble overført til [[Italia]] i [[1912]]. Under [[den andre verdenskrig]] ble den tatt av [[aksemaktene]] og var okkupert av italienske soldater inntil Italia overga seg i [[1943]]. Britiske og tyske styrker slåss om øya i [[slaget om Kos]] hvor [[Tysklands historie (1933–1945)|Tyskland]] seiret. Tyske tropper okkuperte øya fram til [[1945]] da den ble et protektorat under [[Storbritannia]] og avgitt til [[Hellas]] i [[1947]].

=== Markedet – Agora ===
[[Fil:Kos market Agora 1.jpg|thumb|Utsikt over den kommunale markedet.]]
Bygningen for markedsplassen i Kos ble betraktet som en av de største i den antikke verden. Den lå sentralt i hjertet av den antikke byen. Den ble organisert rundt en utstrakt, rektangulær gårdsplass på 50 ganger 300 meter. Den begynte i den nordlige delen og endte opp sør ved den sentrale vegen Dekumanos hvor den gikk gjennom byen. Nordsiden var forbundet med bymuren mot inngangen til havnen. Der var det en monumental inngang. På østsiden var det butikker. På den første halvdelen av 100-tallet f.Kr. ble bygningen utvidet mot den indre gårdsplassen. Denne bygningen raste sammen i jordskjelvet i 469 e.Kr.

I sørenden av markedet var det en rund bygning med en romersk kuppel og et verksted som produserte fargestoffer, blant annet [[egyptisk blå]] (kalsiumkoparsilikat). Mynter, rikdommer og statuer av [[kobber]] fra [[Romerriket|romersk tid]] har senere blitt avdekket av arkeologer. På vestsiden har utgravninger ført til funn av rom med [[mosaikk]]gulv som viste kamper mellom dyr, et billedtema som var åpenbart populært.<ref>[http://www.kosinfo.gr/en/kos-history/archaeological-sites-monuments/202-ancient-sites-of-the-harbour-and-market-place «Ancient Sites of the Harbour and Market Place»]. ''Kosinfo.gr''</ref>