Redigerer Korsveien (roman) (avsnitt)

== Romanen Korsveien som et tidsvitne ==
Flere historikere har påpekt at det er underlig at ''Korsveien'' ikke er nevnt i litteraturhistorien. Etter krigen ble et stort antall bøker om jøder eller jødiske emner utgitt i Norge, men det overveiende flertallet av dem var oversettelser. [[Oskar Mendelsohn]] nevner Korsveien i sitt hovedverk<ref>{{Kilde bok|tittel=JØDENES HISTORIE I NORGE gjennom 300 år Bind 2 1940-1985|etternavn=Mendelsohn|fornavn=Oskar|utgiver=Universitetsforlaget|år=1986|isbn=82-00-02524-1|utgivelsessted=Drammen|side=s.406|kapittel=Jødene i ettrkrigstidens litteratur|sitat="Alt i 1945 utkom Elsa Dickmans "Korsveien" i Sverige ("Korsvägen").}}</ref> med en enkel setning, og sikrer med det at litteraturhistorikere får kjennskap til romanens eksistens. [[Tore Pryser]] trekker frem romanen som et mulig bevis for formildende omstendigheter til en av de dømte i landssvikoppgjøret<ref>{{Kilde bok|tittel=På siden av rettsoppgjøret|etternavn=Pryser|fornavn=Tore|utgiver=Unipub|år=2006|redaktør-etternavn=Johansen|redaktør-fornavn=Per Ole|utgivelsessted=Oslo|sider=sider=126-128|kapittel=Holocaust i Innlandsregionen}}</ref>.   [[Bjarte Bruland]] bruker ''Korsveien'' som referanse for kvinnenes meldeplikt i boken om holocaust i Norge <ref>{{Kilde bok|tittel=HOLOCAUST I NORGE|etternavn=Bruland|fornavn=Bjarte|utgiver=Dreyer|år=2017|isbn=978-82-8265-142-4|utgivelsessted=Oslo|side=side=277|kapittel="Den endelige løsningen": Jødene deporteres|sitat=Blant de kvinnene som bodde på Grønland, var Elsa Dickman. Det er tidligere nevnt at hun kort tid etter freden utga den selvbiografiske romanen Korsveien, der hennes egen familie og for så vist også andre jøder lett fordekt er beskrevet.}}</ref>, og han bruker også tittelen "Korsveien" som overskrift for sitt kapittel som omhandler jødene som valgte og klarte å flykte.

Det var ikke før i 2020 at romanen for alvor ble tatt frem fra glemselen, da den ble analysert i en doktoravhandling ved Universitetet i Oslo. Doktoravhandlingen konkluderer med at romanen er unik som en skildring av holocaust skrevet før man var klar over hvilken skjebne de forfulgte jødene fikk<ref name=":0" />. [[Elsa Dickman]] skrev romanen da det skjedde, og ikke i retrospekt. Sammen med dagbøkene til [[Ruth Maier]] er Korsveien de eneste tekstene skrevet "mens det skjedde" av noen med kjennskap til Norge. ''Korsveien'' gir også innsikt i det jødiske kvinnemiljøet i Oslo og deres aktiviteter høsten 1942, og strider på mange måter med den passive offerrollen jødene har blitt tildelt etter krigen. Den tilbyr derfor en nødvendig motvekt til underrepresentatsjon av jødiske kvinner i norsk offentlighet, litteratur og kollektiv minnekultur.<ref name=":0" />

I 2020 ble rasisme på nytt et samfunnsaktuelt tema i Europa og USA etter at [[George Floyd]] ble drept av politiet i Minneapolis og bevegelsen [[Black Lives Matter]], og i en Masteroppgave våren 2022 blir romanen ''Korsveien'' brukt som grunnlag for en analyse med dette bakteppet<ref name=":1" />.  Analysen er en sammenligning mellom boka til [[Sumaya Jirde Ali]] ''Ikkje ver redd sånne som meg'' (Samlaget, 2020), og konklusjonen er blant annet at <u>''Korsveien''</u> er godt egnet for bruk i undervisning.

''"Demokrati og medborgerskap er lærerplanfestet som en essensiell del av elevers verdigrunnlag (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 14). Gjennom bevisstgjøring omkring ulike former for rasisme, diskriminering, og begrepet passering, kan elevene få kjennskap til de samfunnsproblemene vi står overfor i Norge i dag. Et arbeid med slik litteratur kan være fornuftig i diskusjoner omkring medborgerskap, og gi majoriserte norske elever et innblikk i problematikken rundt «in-betweenness» og hybriditet. Det kan også gi minoritetselever en økt følelse av inkludering i fellesskapet, og ikke minst tilgang på en litteratur de kanskje kan kjenne seg igjen i. Her er det spesielt viktig å ikke gå i fella av å skille mellom de majoriserte norske elevene som «oss», og minoritetselevene som «de andre».''<ref name=":1" />

Romanen Korsveien fungerer som et vindu inn i en ung jødisk kvinnes hverdag og liv, og kan bidra til forståelse av hva det vil si å representere en minoritet i Norge i dag<ref>{{Kilde bok|tittel=Litteraturhistoriske muligheter i forskning og undervisning|etternavn=Brovold|fornavn=Madelen|utgiver=Universitetsforlaget|år=2022|isbn=978-82-15-04990-8|redaktør-etternavn=Claudi|redaktør-fornavn=Mads|redaktør2-etternavn=Norendal|redaktør2-fornavn=Audhild|utgivelsessted=Oslo|sider=sider=191-204|kapittel=Jødiske motiver i fortidens og fremtidens litteraturhistorie}}</ref>.

Korsveien er også et tidsvitne om de jødene som unnslapp deportasjon fordi de var ansett som syke og innlagt på sykehus, og romanen er nokså alene i sin sjanger når det gjelder bøker om dette temaet.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Jødene som ble innlagt i sykehus for å unngå deportasjon|publikasjon=Det norske medicinske Selskab Michael|url=https://www.michaeljournal.no/journal/1000/30|dato=2022-11-20}}</ref>