Redigerer Korstog (avsnitt)

=== Første korstog 1095–1099 ===
{{Hoved|Første korstog}}
Allerede i [[1073]] hadde den bysantinske keiser Mikael IV bedt pave [[Gregor VII]] om å sende styrker til unnsetning mot tyrkerne, men i første omgang kunne ikke paven, som var velvillig innstilt, innfri ønsket. Men etter at den bysantinske keiseren [[Alexios I Komnenos]] fornyet ropet om hjelp til å forsvare riket, oppfordret pave [[Urban II]] ved [[konsilet i Clermont]] den [[27. november]] [[1095]] alle kristne til å marsjere mot tyrkerne. De som ble med ville få fullstendig avlat. Flere hærer ble samlet, og gikk mot Jerusalem. De tok den hellige byen i [[1099]], og massakrerte den muslimske så vel som den jødiske befolkningen, uten hensyn til kjønn eller alder. Flere [[korsfarerstat]]er ble etterhvert opprettet, med [[kongeriket Jerusalem|kongedømmet Jerusalem]] som det viktigste.

I kjølvannet av det første korstog befestet og utvidet korsfarerne sine erobringer i noen grad. Et fremstøt fra [[Egypt]] hadde de stanset allerede i [[1099]], men mange av kystbyene var fremdeles under muslimsk kontroll. Tre nye europeiske ekspedisjoner ble massakrert av tyrkerne i Lilleasia før de kom frem til Syria. I [[1122]] kunne kong [[Baldwin II av Jerusalem|Baldwin II]] av Jerusalem begynne erobringen av de syriske kystbyer, godt hjulpet av norske korsfarere under [[Sigurd Jorsalfare]] og av de [[Republikken Genova|genuesiske]], [[Republikken Pisa|pisanske]] og [[Republikken Venezia|venetianske]] flåter. Erobringene var fullført i [[1124]] da [[Tyr]] ble inntatt.