Redigerer Konversjonslidelse (avsnitt)

==Diagnostikk==
Diagnostisering av konversjonslidelse omfatter tre elementer: utelukkelse av nevrologisk sykdom, utelukkelse av imitasjon, og stadfestelse av en psykologisk mekanisme. Hvert av disse elementene har utfordrende vanskeligheter.

===Utelukkelse av nevrologisk sykdom===
Konversjonslidelse presenteres ofte med symptomer som vanligvis ligner en nevrologisk forstyrrelse som hjerneslag, multippel sklerose eller epilepsi. Nevrologen må nøye ekskludere nevrologisk sykdom gjennom undersøkelse og passende tester.<ref>Stein J, Carson A, Sharpe M., 2005, Functional symptoms in neurology: Assessment, Journal of Neurology, Neurosurgery and Psychiatry (Neurology in Practice); 76 (Suppl 1): 2–12</ref> Imidlertid er det ikke uvanlig at pasienter med nevrologiske sykdommer også har konversjonslidelse,<ref>Eames P, 1992, "Hysteria following brain injury", Journal of Neurology, Neurosurgery, and Psychiatry, Vol 55, 1046–1053</ref> i så fall blir oppgaven å finne ut hvor mye av pasientens problem som skyldes konversjon. {{Dubious|date=March 2008}}

Ved å utelukke nevrologisk sykdom har nevrologen tradisjonelt støttet seg delvis på tilstedeværelsen av positive tegn på konversjonslidelse – visse aspekter av presentasjonen ble antatt å være sjeldne ved nevrologisk sykdom, men vanlig ved konversjon. Gyldigheten av mange av disse tegnene har det vært stilt spørsmål ved. En studie viser at de også finnes ved nevrologisk sykdom.<ref>Gould R, Miller B L, Goldberg M A, Benson D F, 1986, The validity of hysterical signs and symptoms, The Journal of nervous and mental disease, vol. 174, no10, pp. 593–597</ref> Et slikt symptomn er for eksempel ''La belle indifférence''  som er beskrevet i DSM-IV som "en relativ mangel på bekymring om årsaken til eller konsekvenser av symptomene". I en senere studie ble ingen bevis funnet for at pasienter med "funksjonelle" symptomer har større sannsynlighet for å vise denne likegyldigheten enn pasienter med en bekreftet organisk sykdom.<ref>Stein J, Smyth R, Carson A, Warlow C, Sharpe M., "La belle indifference in conversion symptoms and hysteria: systematic review." ''Br J Psychiatry.''  2006 Mar; '''188'''  pp.. 204-9.</ref> Et annet antatt trekk som ble ansett å være viktig for å skille, var at symptomene ofte vil være mer alvorlig på ikke-dominant (vanligvis venstre) hjerneside. Men en litteraturgjennomgang av 121 studier fastslår at dette ikke er sant, med publiseringsskjevhet (bias) som den mest sannsynlige forklaringen på denne vanlige antagelsen.<ref>Stein J, Sharpe M, Carson A, Lewis SC, Thomas B, Goldbeck R, Warlow CP. "Are functional motor and sensory symptoms really more frequent on the left? A systematic revue. " ''J Neurol Neurosurg Psychiatry.''  2002 November, '''73'''  (5) pp.. 578-81.</ref>

Prosessen med eksklusjon er ikke perfekt, så feildiagnoser vil oppstå. I en svært innflytelsesrik<ref>Slater, E. "Diagnosis of Hysteria''"Br J Med''  1965 May, '''1'''  ss. 1395-1399.</ref> studie fra 1960 viste Eliot Slater at feildiagnostikk skjedde på en tredjedel av hans 112 pasienter med konversjonslidelse.<ref>Slater ET, Glithero E. "A follow-up of patients diagnosed as suffering from "hysteria" ''J Psychosom Res''  1965 September; '''9'''  (1) pp.. 9-13.</ref> Senere forfattere har hevdet at denne rapporten var feilaktig,<ref>Ron M, "Prognosis of Hysteria" I P. Halligan, C. Bass, J. Marshall (eds.) Hysterical Conversion: clinical and theoretical perspectives (p. 73-87). Oxford: Oxford University Press.</ref><ref name="Stone 547-548" /> og en meta-analyse har vist at feildiagnostisering er på rundt 4 %, det samme som for andre nevrologiske sykdommer.<ref>Stone, ''et al., BMJ''  2005</ref>

===Utelukkelse av imitering===
Konversjonslidelse er unik i DSM-IV ved at den eksplisitt krever eksklusjon av bevisst imitasjon. Dessverre er dette bare trolig påviselig der pasienten tilstår, eller blir "fanget" i et større bedrag som for eksempel en falsk identitet.<ref>Krahn L, Hongzhe L, O'Connor K. ""Patients who strive to be ill: Factitious disorder with physical symptoms. " American Journal of Psychiatry 2003; 160 (6), pp.. 1163-8.</ref> En neuroimaging-studie antydet at imitering kan skilles fra konversjon fra mønsteret av aktivisering i frontallappen,<ref>Spence SA, Crimlisk HL, Cope H, Ron MA, Grasby PM. "Discrete neurophsyiological correlates in prefrontal cortex during hysterical and feigned disorder of movement. " Lancet 2000 08.04, 355 (9211), pp.. 1243-4.</ref> men dette er gjort i forskning og er ikke vanligvis en klinisk teknikk. Sann forekomst av imitasjon i medisin er fortsatt ukjent, men nevrologiske presentasjoner av imitasjon kan være blant de mer vanlige.<ref>Eckhardt A, "Factitious disorders in the field of neurology and psychiatry." 1994; 62 (1-2), pp. 56-62.</ref>

===Stadfestelse av en psykologisk mekanisme===
Den psykologiske mekanismen kan være det vanskeligste aspektet ved konversjonsdiagnosen. DSM-IV krever at klinikeren mener at foregående stressorer eller konflikter er assosiert med utviklingen av lidelsen, men konkret ''hvordan''  dette kan skje, er fortsatt gjenstand for debatt. Den opprinnelige freudianske modellen<ref>Josef Breuer og Sigmund Freud, "Studies in Hysteria", 1895</ref> foreslo at den følelsesmessige ladningen fra smertefulle opplevelser vil være bevisst fortrengt som en måte å håndtere smerten, men at denne emosjonelle ladningen vil på en eller annen måte bli "konvertert" til nevrologiske symptomer. Freud hevdet senere at undertrykte erfaringer var av seksuell karakter.<ref>Freud S, "Dora: Fragment of an analysis of a case of hysteria.", 1905</ref> Som Peter Halligan kommenterer, har konversjonslidelse "den tvilsomme distinksjonen at den fortsatt involverer freudianske mekanismer".<ref>'New approaches to conversion hysteria, Peter W Halligan, Christopher Bass, Derick T Wade, 2000 BMJ, 320:1488-1489, 3 June</ref> Janet, en annen stor teoretiker på hysteri, argumenterte for at symptomene oppstår i kraft av suggesjon som virker på en personlighet sårbar for dissosiasjon.<ref>Janet, P. "The Major Symptoms of Hysteria", 1920, 2. utgave</ref> I denne hypotetiske prosessen blir for eksempel opplevelsen av beinet delt av fra resten av bevisstheten, noe som fører til lammelse eller nummenhet i dette beinet. Senere forfattere har forsøkt å kombinere elementer av disse modellene, men ingen av dem har et fast empirisk grunnlag.<ref>Brown, RJ. "Psychological mechanisms of medically unexplained symptoms: an integrative conceptual model. " Psychol Bull. 2004 September, 130 (5) :793-812.</ref> Noe støtte for den freudianske modellen kommer fra funn av høy forekomst av seksuelle overgrep i barndommen ved konversjonslidelse,<ref>Roelofs K, Keijsers GP, Hoogduin KA, Näring GW, Moene FC., "Childhood abuse in patients with conversion disorder." Am J Psychiatry 2002 November, 159 (11) :1908-13.</ref> og fra en nylig neuroimaging-studie som viser unormal følelsesbehandling av en traumatisk hendelse knyttet til motorisk prosessering av det berørte lem hos en pasient med konversjon.<ref>Kanaan RA, Craig TK, Wessely SC, David AS. "Imaging repressed memories in motor conversion disorder. " Psychosom Med. Feb 2007-Mar, 69 (2) :202-5.</ref> Støtte for de dissosiative modellene kommer fra studier som viser økt suggestibilitet hos pasienter med konversjonslidelse.<ref>Roelofs K, Hoogduin KA, Keijsers GP, Näring GW, Moene FC, Sandijck P. "Hypnotic susceptibility in patients with conversion disorder. " J Abnorm psychol. May 2002, 111 (2) :390-5.</ref>
Det har vært mye senere interesse for funksjonell neuroimaging ved konversjon. Når forskere identifiserer mekanismene som ligger til grunn konversjonssymptomer, håper man at disse vil muliggjøre utviklingen av en nevropsykologisk modell. En rekke slike studier er utført, inkludert noen som tyder på at blodgjennomstrømningen i hjernen hos slike pasienter kan være unormal mens de er syke. Disse funnene har alle vært for små til å kunne være trygg på generaliserbarheten av funnene, så ingen nevropsykologisk modell er ennå klart etablert.