Redigerer Konstantius I Klorus (avsnitt)

=== Tiltredelse som ''augustus'' og død ===
[[Fil:Constantius I capturing London after defeating Allectus Beaurains hoard.jpg|thumb|Medaljong med Konstantius som erobrer Londinium (innskrevet som LON) etter å ha beseiret Allectus. (Beaurains Treasure)]]
Mellom 303 og 305 begynte Galerius å manøvre seg for å sikre at ville være i en posisjon til å kunne ta makten fra Konstantius etter at Diocletian var død.<ref>Potter (2004), s. 344</ref> I 304 hadde Maximianus et møte med Galerius, antagelig for å diskutere spørsmålet om etterfølgelse, og Konstantius var verken invitert eller kunne komme grunnet situasjonen ved Rhinen.<ref name="Southern152" /> Selv før 303 synes det å ha vært en stilltiende avtale mellom tetrarkiene at Konstantius' sønn Konstantin og Maximianus' sønn [[Maxentius]] skulle framheves til [[Caesar (tittel)|''cæsar'']] straks Diocletian og Maximianus hadde gitt fra seg purpurkappene,<ref>Potter (2004), s. 340</ref> og ved slutten av 304 hadde Galerius klart å overbevise Diocletian (som på sin side overbeviste Maximianus') om å utnevne både [[Flavius Valerius Severus]] og [[Maximinus II Daia]] som ''cæsar''.<ref name="Southern152" />

Diocletian og Maximianus gikk av som medkeisere den 1. mai 305, kanskje grunnet Diocletians dårlige helse.<ref name="DiMaio" /> Før hærene ble samlet ved Milano, tok Maximianus av seg sin purpurkappe og ga den til Severus, den nye ''cæsar'', og utropte Konstantius som ''augustus''. Den samme scenen utspilte seg i [[Nicomedia]] under Diocletians myndighet.<ref>Potter (2004), s. 342</ref> Konstantius som keiser styrte de vestlige provinsene mens Galerius tok de østlige. Konstantin, skuffet over at han ikke ble ''cæsar'', flyktet fra hoffet til Galerius etter at Konstantius hadde bedt Galerius å frigi hans sønn da han selv var blitt syk.<ref>Southern (2001), s. 169; Canduci (2010), s. 119</ref> Konstantin nådde fram til Konstantius' hoff ved kysten av Gallia akkurat da faren var i ferd med å forberede en krigskampanje i Britannia.<ref>Southern (2001), s. 170; Eutropius: ''Breviarum'' [http://www.forumromanum.org/literature/eutropius/trans10.html#1 10.1]; Aurelius Victor: ''Epitome de Caesaribus'' [http://www.roman-emperors.org/epitome.htm 39]; Zosimus: ''Historia Nova'' [http://www.tertullian.org/fathers/zosimus02_book2.htm 2]</ref>

I 305 krysset Konstantius over til Britannia, reiste helt nord på De britiske øyer og satte i gang en militær ekspedisjon mot pikterne, krevde en seier over dem og tittelen ''Britannicus Maximus II'' den 7. januar 306.<ref>Birley (2005), s. 406</ref> Etter å ha trukket seg tilbake til Eboracum (York) for vinteren, hadde han planlagt å fortsette krigføringen mot de piktiske [[barbar]]ene, men den 25. juli 306 døde han. Mens han lå døende, anbefalte han overfor hæren sin at de aksepterte hans sønn Konstantin som hans etterfølger.<ref>Potter (2004), s. 346</ref> Følgelig ble Konstantin erklært til keiser av legionene i York.<ref>Eutropius: ''Breviarum'' [http://www.forumromanum.org/literature/eutropius/trans10.html#1 10.1–2]; Canduci (2010), s. 126</ref>