Redigerer
Konstantius III
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== Oppgjøret med gotere, alaner og vandaler === Høsten 413 sendte Konstantius for første gang styrker mot goterne for å prøve deres styrke. Den gotiske hær vurderes til å ha omfattet omkring 20.000 mann da den forloy Illyria. Hertil kom omkring 10.000 mann som sluttet seg til hæren i 408 etter de etniske utrensninger i den romerske hær. Man regner med at ytterligere omkring 10 000 gotiske menn sluttet seg til styrkene i takt med, at slaverne i Italia slapp løs i 408-410. Det var således en styrke på opp mot 40 000 mann,<ref>Heather (1996), s 148</ref> pluss kvinner, barn og husdyr, som i 413 hadde tatt ophold i Sør-Frankrike omkring [[Narbonne]]. Konstantius var klar over at han ikke kunne beseire goterne militært, så han valgte i stedet å forsøke å sulte dem uy. Goterne hafde tayt to prominente fanger med srg fra Rom, den tidligere motkeiser Attalus og keiser Honorius' halvsøster, Galla Placidia. Ifølge de samtidige historikere ønskey Ataulf selv å innta pladsen som romersk keiser, og det så de som begrunnelse for at han i januar 414 giftet seg med Galla Placidia. Han utpekte imidlertid ikke seg selv som keiser, men utropte i stedet Attalus igjen.<ref>Heather (2005), s 239</ref> Galla Placidia ble gravid, og fødte i slutten av 414 sønnen Theodosius, som som etterkommer i direkte linje av kejser Theodosius stod som arving til den romerske keisertiitel, især fordi Honorius ikke hadde barn (og aldri fikk det).<ref>Heather (2005), s 240</ref>. Konstantius blokkerte imidlertid de land- og sjøveier til goterne han kunne, og tidlig i 415 var goterne gått tom for forsyninger, og de måtte dra til Spania for nye. Theodosius døde som sped i 415, og i løpet av sommeren var det så meget utilfredshet blant goterne at de vendte seg mod Ataulf. Han ble alvorlig såret under oppgjøret, og døde kort etter. Hans etterfølger Sergeric holdt i kun syv dager, og ble avløst av [[Wallia]]. Den nye leder for goterne var rede til å forhandle med romerne: Han sendte Galla Placidia retur til Honorius og fikk til gjengjeld 600.000 ''modii''<ref>En ''modius'' er omkring 8,7 liter.</ref> hvete. Goternes dominerende rolle i romersk politikk var heretter omme, og de inngikk i stedet som allierte i kampen mot de øvrige barbarer.<ref>Heather (2005), s 240-241</ref> Attalus' keiserverdighet ble også kort i denne omgang. Da goterne dro til Spania, blev han etterladt og fanget av romerne. I 416 kjørte Honorius som den ene av årets konsuler i triumftog gjennom Roma, med Attalus bundet til sin stridsvogn. Straffen til Attalus ble i øvrig den samme som han hadde truet Honorius med: Han mistet to fingre på høyre hånd, og ble forvist til en lille øya [[Lipara]].<ref>Bury, s 150</ref> Store deler av Spania hadde siden 411 vært besatt av de stammer som i 406 gikk over Rhinen, og besettelsen hadde kostet keiserriket dyrt i manglende skatter og avgifter. I 416 var den nye romersk-gotiske allianse parat til at slå til igjen. Historikeren Hydatius beretter: {{sitat|Alle de silingske vandaler i Baetica ble utslettet av kong Wallia. Alanerne, som regjerte over vandalene og sveberne, led så store tap mot goterne at da deres konge Addax var død, hadde de få overlevende ikke lengre tanke for eget kongerike, men stilte seg under beskyttelse av [[Gunderik]], kongen av de (hasdingske) vandaler som hadde bosatt seg i Gallaecia.<ref>Hydatius' Krønike, 24, sitert i Heather (2005), s 241</ref> }} I 418 var felttoget slutt, og Konstantius gav goterne land i [[Aquitania]] i Sør-Frankrike, i [[Garonne]]<nowiki></nowiki>-dalen mellom [[Bordeaux]] og [[Toulouse]], hvor de kunne dyrke jorden og brødfø seg selv. Her var de godt av vejin i forhold til Italia, og de var samtidig like for hånden til de avsluttende kamper mot barbarene i Spania.<ref>Heather (2005), s 242-243</ref> [[Fil:Impero d'Occidente 421.PNG|thumb|right|upright=1.35|Situasjonen i 421, etter Konstantius' og goternes felttog: Goterne (med lyserødt) har fått land i Frankrike. Sveberne (lyseblå) er i [[Galicia (Spania)|Galicia]] og vandalene og de siste alaner er i Sør-Spania (mørkeblått). England er i praksis avskrevet og det nordlige Gallia er fortsatt utenfor keiserlig kontroll.]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 1 skjult kategori:
Kategori:Artikler som trenger språkvask
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon