Redigerer Konrad av Montferrat (avsnitt)

== Kampen om kronen ==
Sommeren 1188 løslot Saladin ektefellen til dronning [[Sibylla av Jerusalem]], [[Guy av Lusignan]], fra fangenskapet. Et år senere kom Guy til Tyr, fulgt av sin bror Geoffrey, og forlangte at Konrad overlot byens nøkler til ham. Konrad avviste dette kravet, og erklærte at Guy hadde mistet sin rett til å være konge av Jerusalem ved å tape i slaget ved Hattin. Han sa at han ville holde byen inntil kongene i [[Europa]] kom. Med dette påkalte han vilkårene i [[Baudouin IV av Jerusalem|Baudouin IVs]] testamente, vilkår som allerede var blitt brutt av Guy og Sibylla: om hans nevø Baudouin V døde hadde det vært Baudouin IVs vilje at «Baudouin Vs mest rettmessige arvinger» skulle holde regentskapet inntil en etterfølger kunne bli avgjort av kongen av [[England]], kongen av [[Frankrike]] og [[Det hellige romerske rike av den tyske nasjon|den tysk-romerske keiser]]. Konrad ville ikke en gang la Guy og Sibylla komme inn i byen, men lot dem slå leir utenfor bymurene sammen med deres tjenere.

Konrad ble overtalt av sin fetter, landgreve av [[Thüringen]], [[Ludvig III, landgrav av Thüringen|Ludvig III]], om bli med Guy i beleiringen av Akko i [[1189]]. Beleiringen varte i over to år. Sommeren [[1190]] reiste Konrad nord til [[Antiokia ved Orontes]] for å lede en annen slektning, [[Fredrik VI av Schwaben]], trygt tilbake til Akko med de ynkelige restene av hans fetter [[Fredrik I av Det tysk-romerske rike|Fredrik I Barbarossas]] keiserlige hær.

Da dronning Sibylla og hennes to døtre døde av pesten senere det samme hadde året tapte Guy Jerusalems krone som han hadde holdt i retten av sin hustru. Men han nektet å akseptere dette. Arving av Jerusalem var Sibyllas halvsøster [[Isabella I av Jerusalem|Isabella av Jerusalem]] som var gift med [[Humphrey IV av Toron]] (som hun var glad i). Imidlertid hadde Konrad støtte fra hennes mor [[Maria Komnene, dronning av Jerusalem|Maria Komnene]] og stefaren [[Balian av Ibelin]] foruten også [[Reginald av Sidon]] og andre betydelige adelige av Outremer. De krevde annullering av Isabellas ekteskap på grunnlag av at hun hadde vært umyndig da ekteskapet ble inngått og ikke i stand til å gi sitt samtykke. Konrad ble da gift med Isabella, til tross for ryktene om at han allerede var gift med Theodora som fortsatt var i live. Khoniates, som vanligvis uttrykte sterk misbilligelse av ekteskapelige og seksuelle uregelmessigheter, nevner ikke dette ryktet. Det kan innebære at en skilsmisse kanskje hadde vært gitt i Konstantinopel før 1190 ved en tid da det var opplagt at Konrad ikke ville komme tilbake. Det ble også innvendinger på grunnlag av kirkerettslig «[[blodskam]]» ettersom Konrads bror hadde tidligere vært gift med Isabellas halvsøster og kirkens lov anså det form en form for «slektskap» tilsvarende [[biologi]]sk slektskap. Imidlertid ga pavens legat, [[Ubaldo Lanfranchi]], [[erkebiskop av Pisa]], sitt samtykke til tross for at motstanderne hevdet at han var blitt betalt. Den 24. november 1190 ble bryllupet gjennomført av [[Filip av Dreux]], biskop av [[Beauvais]] (sønn av Konrads fetter [[Robert I, greve av Dreux|Robert I av Dreux]]). Konrad var da ''de jure'' konge av Jerusalem. Imidlertid hadde han blitt såret i et slag kun ni dager tidligere og reiste tilbake til Tyr sammen med sin brud for å komme til hektene igjen. Han kom tilbake til beleiringen av Akko om våren, og forsøkte da uten hell å angripe fra sjøen mot Fluenes tårn ved havnens inngang.

[[Fil:SaracensBeheaded.jpg|thumb|Rikard lar sine fanger henrette. Illustrasjon fra 1883.]]
Ettersom Guy var en [[vasall]] av [[Rikard I av England]] for hans landområder i [[Poitou]] støttet Rikard ham i hans politiske kamp. Konrad fikk støtte fra sine slektninger, sine fetre [[Leopold V av Østerrike]] og [[Filip II August av Frankrike]]. Konrad fungerte som sjefsforhandler i overgivelsen av Akko, og reiste kongenes bannere over byen. Etterpå forsøkte de ulike grupperingene i å komme til en enighet. Guy ble bekreftet som konge av Jerusalem, men Konrad og hans slektninger ble gjort til hans arvinger og etterfølgere. Konrad skulle holde byene Tyr, Beirut og Sidon. I juli 1191 besluttet kong Filip II August at han ville forlate korstoget og dra tilbake til Frankrike, men før han dro overlot han halvparten av rikdommene plyndret fra Akko til Konrad sammen med alle hans prominente muslimske gisler. Kong Rikard krevde at gislene ble overlevert til ham, men Konrad nektet så lenge han kunne. Da han til slutt ga etter for Rikard, nå korstogets ubestridte leder, lot den engelske kongen samtlige gisler bli henrettet. Da Saladin så denne demonstrasjonen lot han alle sine kristne fanger bli henrettet. Konrad ble ikke med på Rikards hærtokt sørover og foretrakk å bli hos sin hustru i Tyr. På samme tid døde også hans far.

I løpet av vinteren åpnet Konrad opp for direkte forhandlinger med Saladin da han antagelig mistenkte at Rikard ville ta Tyr fra ham og overgi byen til Guy som Jerusalems konge. Han hovedmål var å bli anerkjent som herskeren i nord mens Saladin, som samtidig forhandlet med Rikard om et mulig ekteskap mellom sin bror [[Al-Adil I|Al-Adil]] og Rikards søster [[Joan av England, dronning av Sicilia|Joan]], enkedronning av [[Sicilia]]. Det hele tok en farseaktig vending da Rikards sendebud – Isabellas tidligere ektemann Humphrey av Toron – oppdaget Konrads sendebud – Reginald av Sidon sammen med Al-Adil på falkejakt. Sluttligen fikk Konrad ingen avtale med Saladin, og Rikards søster nektet å gifte seg med en muslim<ref>Ekteskapet ble ikke noe av da Joan nektet å gifte seg med en muslim og Al-Adil likeledes nektet å gifte seg med en kristen</ref>