Redigerer Kongsvinger (avsnitt)

=== 1814–1905 ===

Da Norge gikk inn i union med Sverige i [[1814]], ble Kongsvingers rolle i grenseforsvaret utspilt. I stedet ble byen et viktig stoppested for reisende mellom de to landene. Festningen forble likevel i drift, ettersom Glomma ble sett på som en viktig forsvarslinje dersom et av landene skulle bli invadert av en tredje part. I [[1823]] ble festningen likevel evakuert, og kun et fåtall ansatte ble igjen. Dette førte til at store deler av byens økonomiske grunnlag, som var å levere varer og tjenester til festningen, falt bort.

[[Aasmund Olavsson Vinje]] beskrev utsikten fra festningen som «ei av dei fagraste i landet,» og befolkningen beskrev han slik (fra ''[[Ferdaminni fraa Sumaren 1860]]''): ''Dei ero kallade Noregs Franskmenn, og dette er ikki eit so usannt Ord endaa, for den seige norske Bonden er ikki so javnt at finna her. Der er Liv og lett Umtanke, og der er fleire Bønder, som lesa Tidender her enn kanskje paa nokon annan Stad i Landet, imindsto er dette Tilfellet i Aasnes, som er utruleg langt framme baadi med Husstell og jorddyrkning og den heile Livemaaten.'' Vinje skrev også om de vakre gårdene ved [[Vingersjøen]]s nordre bredd, med herregårder og høyerestandsselskapelighet med gjester fra både norske og svenske sosiale og politiske eliter. Foruten [[Oslo]] var det ingen annen by i Norge som hadde så mange kongebesøk som Kongsvinger i perioden 1814–1865.

En gruppe borgere under ledelse av [[postmester]] Ole J. Tommelstad lyktes i [[1854]] å få [[Stortinget]] til å gi Kongsvinger kjøpstadsrettigheter. Året etter ble byen skilt ut fra [[Vinger]] kommune som egen bykommune. I [[1856]] ble det bygget en bro av tre over Glomma ved Kongsvinger.

[[Jernbane]]utbyggingen i Norge nådde Kongsvinger i [[1862]] på sin vei fra Oslo til [[Stockholm]]. Banen, og dermed [[Kongsvinger stasjon]], ble bygget sør for Glomma, mens Kongsvinger alltid hadde vært begrenset til nord for elven. Rundt stasjonen vokste det opp ny bebyggelse kalt Stasjonsbyen, som lå i Vinger kommune utenfor byen Kongsvinger .

Som et ledd i opprustningen i årene før [[unionsoppløsningen]], ble forsvarslinjen langs Glomma satt i stand på nytt. Kongsvinger festning ble ansett for å være sårbar om fiendtlig [[artilleri]] fikk fotfeste på Holtberget sør for Glomma. Nye forsvarsverk ble derfor bygd på Vardåsen og Gullbekkåsen, to tvillinghøyder nordvest for og høyere enn den gamle festningen. Dette ble til tvillingfortene [[Vardåsen og Gullbekkåsen fort]], som ble overlevert til Kystartilleriet i [[1903]]. Anleggingen av disse fortene stimulerte byens økonomi atter igjen. Under forhandlingene om unionsoppløsningen krevde svenskene at alle moderne festningsanlegg langs grensen måtte rives, men gikk til slutt med på at anleggene ved Kongsvinger skulle spares.