Redigerer Kongsgata (Stavanger) (avsnitt)

== Fra Obstfelders plass til Stiftelsesgata ==
Dette området gikk fra gammelt under navnet [[Konventgrunnen]], som igjen var en del av [[Kannik prestegård]]. Området nærmest Stiftelsesgata gikk under navnet Steglebakken. 

Minnesteinen etter [[Erling Skjalgsson|Erling Skjalgson]] sto i dette området. På [[Ulric Frideric Aagaard]]s kart fra 1726 en ane konturene av et steinkors like ved innskriften «Steigle-Bachen». de Fine skriver at den sto tvers overfor Kongsgård. [[Egil Henriksen]] og [[Anders Bærheim]] mente at den sto i Kongsgaten 46, på nordsiden av krysset med [[Stiftelsesgata]]. 1 1864 ble steinkorset flyttet fra Steilebakken til Kannik prestegård, men er nå i [[Stavanger Museum]]. Huset i Kongsgaten 46 ble bygget i 1865.

Enkelte mener at et av Stavangers gamle [[rettersted]]er var på [[Steglebakken]], ved krysset Kongsgata og [[Stiftelsesgata]]. Det er i hovedsak ut fra en vurdering av navnet Steglebakken. Der noen mener at ordet kunne komme av formuleringen i eldre lover om at store forbrytere etter henrettelsen skulle legges på «Steil og Hjul». I et dokument fra 17. februar 1688<ref>Næss, 2009</ref> skulle en kvinne halshugges og hodet skulle settes opp på en stake ved Steglebakken, som det var vanlig. Dokumentet sier at hodet skulle settes på en stake, men kan også tolkes som at selve henrettelsen skulle finne sted der. Hans Eyvind Næss mente at henrettelsene foregikk på Steglebakken.<ref>Næss, 2009 og [[Sven Egil Omdal]]: Hodene rullet på Steglebakken, Stavanger Aftenblad 9. august 2010 – {{kilde www |url=http://www.aftenbladet.no/lokalt/stavanger/minner/1243346/Hodene_rullet_paa_Steglebakken.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-10-31 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20101018073915/http://www.aftenbladet.no/lokalt/stavanger/minner/1243346/Hodene_rullet_paa_Steglebakken.html |arkivdato=2010-10-18 }}</ref> [[Jens Tvedt]] mente at navnet betydde den steinete og vonde bakken. Næss mente at mest nærliggende å anta at det er slike stegler (steiler) med den henrettedes døde kroppsdeler som har gitt navnet til Steglebakken.

[[Knut Helle]]<ref>Helle, 1975, side 144.</ref> skriver at i uminnelige tider var innfartsveien fra Jæren en gang- og ridevei, som ved Steilebakken fulgte en forhøyning langs grensen mot Bergeland for så å bøye ned mot Skolebekken ved bygrensen. Veien gikk over en [[morenerygg]] som stupte bratt ned mot Breiavatnet. Aagaards kart viser at i 1726 gikk veien langs vatnet, så dette må ha vært tidligere. Ved graving av den store kloakken gjennom Kongsgata i 1942, fant en mye fyllmasser. De eldste gjenstandene var fra 1600-tallet. Blant annet var det en fullstendig kinesisk tekanne med blå dekor og dekorert hollandsk keramikk. Så det er mulig at denne delen av veien ble anlagt på slutten av 1600-tallet.

Utenfor Obstfelderhuset var det noe som ble tolket som store gangsteinene over Skolebekken. Det ble også observert steinbrygger ut i Breiavatnet. Trolig har da Breiavatnet tidligere gått helt inn til husrekken eller enda lengre på østsiden av Kongsgata. 

[[Fil:Kongsgata-34.JPG|thumb|Kongsgata 34 med lysthus og hengende hage. Snekkermester N.E. Tjensvolds mestergård, med bolig, verksted og møbelforretning. I bakgrunnen ser en Stavangers eldste lysreklame. I gaten her ble Arne Sigve Klungland skutt under NOKAS-ranet. Foto: Arne Kvitrud, 2010]]
Fram til omkring 1900 hadde noen av husene på oppsiden [[hengende hager]]. Flere hadde også hager som strakte seg opp til [[Bergelandsgata]]. I Kongsgata 34 laget Inger Tjensvold en [[hengende hager|hengende hage]], som [[byantikvar]] [[Einar Heden]] i sin tid vurdert til å være den fineste i byen. I hagen er det fortsatt et [[lysthus]]. Her bodde fru Tjensvold med sin familie. Hennes mann; snekkermester [[Nicolay Evensen Tjensvold]] (1839-1930), var byens mest fasjonable møbelkunstner. Han laget blant annet utsøkte kvalitetsmøbler, flotte dører, hus- og skipsinteriører og dessuten også et vikingskip som lå i Breiavatnet i mange år. Tjensvold fikk [[Kongens fortjenstmedalje i gull]] i 1923.

Steglebakken ble skilt ut av Kannik som en egen eiendom i 1831. Den første beboeren på Steglebakken vi kjenner var Gunder Sørbø på 1830-tallet. Steglebakken ble bebygd slik vi kjenner det i dag midt på 1860-tallet.

I andre halvdel av 1700-tallet ble deler på nedsiden av veien mot Breiavatnet solgt til kapellan Børge Petersen.<ref>Riksarkivet, Kanselibrev, 1803.</ref> Før 1793 fylte han ut i Breiavatnet ved Steglebakken, – Kongsgate 41-45 med dagens Charlottenlund, Elisabeth Restaurant og Gasellen.<ref>Zetlitz, 1793</ref>

I Kongsgata 43 bodde [[Emma Nilsen Øgreid]].<ref>[[Rasmus Tveteraas]] med flere: Stavanger 1814-1914, Stavanger 1914, side145.</ref> Hun var en driftig kvinne som fikk startet blant annet [[Stavanger pige- og spedbarnshjem]] i [[Ramsvig]] og [[Madla soldathjem]]. I andre etasje hadde hun fra 1918 forsamlinglokalet Arken, som ble brukt til vekkelsesmøter. Hun drev først sin forkynnelse ved Fisketorget, i ly av et sjøhus. Derav navnet Arken. I 1947 ble huset overtatt av [[Stavanger kommune]], og brukes som Eldres Hus. Arken ble delt opp i kontorer, og det gamle interiøret er borte. I første etasje er likevel noe bevart, blant annet stopp-tapet i [[gobelin]]mønster, som i sin tid ble spesialbestilt fra [[Paris]]. Gammel silketapet finnes under nyere lag av tapet. 

Kongsgata 45 ble bygget i 1828 som landsted for [[Søren Daniel Schiøtz]]. Navnet Charlottenlund har det etter hans kone – Charlotte Petrea Rosenkilde. Senere var huset bosted for konditor Juel. En av dem som hyppig oppsøkte konditoriet var [[Alexander Kielland]]. I en del år har det vært restauranten Charlottenlund.
[[Fil:Kongsgata 47-49.jpg|thumb|Kongsgata 47-49.{{foto|Jarle Vines, 2007}}]]