Redigerer Kongsgård (Stavanger) (avsnitt)

== Etter reformasjonen - Kongsgården ==
Fram til [[reformasjonen]] ble bygningene brukt av biskopen og hans stab. Etter reformasjonen over kongen eiendomsretten. Kongsgård var bosted og arbeidsplass for kongens [[Lensherre|lensherrer]] og senere [[Amtmann|amtmenn]], samt deres øvrige ansatte. 

Bispegården ble plyndret og husene ble forsøkt brent ned i pinsen 1539 av om lag 60 [[sjørøvere]] under ledelse av [[Christoffer Trondsen Rustung]].<ref>DN XIII nummer 651 (http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=11789&s=n&str={{Død lenke|dato=september 2021 |bot=InternetArchiveBot }}).</ref> I 1590 omtales den gamle nedbrutte Bispegård, og 1601 omtales de gamle forfalne og gjenstående stykker mur som kaltes den gamle Bispegård.<ref>19.10.1601 (NRR III, side 645) fikk lagmann Jakop Jørgensen bevilget en øde plass i Stavanger. Da lagstolen ikke har en residens som han kan ha sine våninger og værelser i hadde Laurits Kruse og Jørgen Eriksen skrevet til kongen. Han fikk en øde plass og hage med noen gamle, forfalne og i stykker murer som kalles den gamle Bispegården. Han kan her bygge sin residens, uten skade for kongen og byen. Han kan nyte, bruke og beholde en del av ødejorden for å bygge seg en våning og residens på. Årlig grunnleie til kongen.</ref>

I 1557 var tømmeret på hovedbygget i dårlig forfatning, men uten at det ble gjort noe med.<ref>Nicolaysen, Nicolay: Stavanger domkirke og de nærmest omliggende gamle bygninger. Foreningen til norske fortidsmindesmærkers bevaring, Kristiania, 1896, side 54</ref>

I 1590 ble et steinhus på Kongsgård overlatt til byen som fangehus. Det lå trolig ved kirkegårdsmuren.<ref>Lexow, 1960, side 38-39.</ref> Senere ble det brukt som Skriverstue.<ref>2.9.1590 (SAS, 1569-1680 Lensregnskaper) i et brev til kongen skrev Axel Gyldenstierne til Lyngbygård at fogden over Ryfylke og Jæren Kristen Trane, byfogd Hans Gullsmed og borgermesteren i Stavanger hadde vært hos ham. De klaget over fengselsmulighetene i Stavanger. På den gamle nedbrudte bispegården, skal det fortsatt stå et gammelt innmurt kammer av grå kampesteiner. Det kan passe som fangehus. De kan ikke bryte seg ut eller komme ut derfra. De selv og byen vil bekoste det. - se http://www.kvitrud.no/1600-1699-skjoter.htm.</ref> <ref>http://www.kvitrud.no/1600-1699-skjoter.htm</ref>

18. juni 1599 festet Jørgen Persen Riber den gamle bispegrunnen i Stavanger og bygde her sitt hus. [[Jan Hendrich Lexow]] mente at dette var et hus inne på den nåværende skolegården på Kongsgård. Dagens [[Kiellandshagen]] ble skilt ut fra Kongsgård som en egen eiendom i 1601.<ref>http://www.kvitrud.no/1600-1699-skjoter.htm</ref> Videre fikk lagmannen Jørgen Jørgensen fikk kjøpt en del av dagens skolegård – mot gaten, og bygde et hus.<ref>I 1601 (Erichsen 1896, side 9 – som argumenterer for at det var i 1601) kjøpte Knut Mikkelsen hagen og eiendommen til Kongsgård ved Breiavatnet - http://www.kvitrud.no/1600-1699-skjoter.htm</ref> 

[[Fil:1867-Kongsgaard.JPG|thumb|350px|Tegning av Kongsgård i Norsk Folkeblad 1867.<br />{{byline|Arne Kvitrud, 2008}}]]

I 1607 fikk [[lensherre]]n Jørgen Kaas tillatelse av konge [[Christian IV]] om å gjenoppbygge den gamle Bispegården, "hvor Kongsgården har vært før". I 1608-1611 foretok lensherren stor nybygging om ombyggingen på Kongsgård (''Gammelgården''):<ref>Lexow, 1960 og [[Arne Kvitrud]]: Bygging på Kongsgård i Stavanger 1.5.1610-30.4.1611, Stavanger, 2022 - https://kvitrud.no/1610-1611%20Kongsg%C3%A5rd.pdf</ref> 
* Det ble satt opp et lite hus i hagen.<ref>https://kvitrud.no/1610-1611%20Kongsg%C3%A5rd.pdf, side 19.</ref> 
* I 1610 omtales [[stall|stallen]] som en eksisterende bygning. Muren ved stallen ble gjenoppbygd, trolig muren mot Domkirken.,<ref>https://kvitrud.no/1610-1611%20Kongsg%C3%A5rd.pdf, side 17.</ref> 
* Et ildhus ble påbegynt i juni 1610, og var torvtekket i april 1611. Det gikk med mye stein, kalk, sand og leire under byggingen. Inne var det en grue og to ovner som ble bygd i 1611. Til tretaket var det brukt never og torv.<ref>https://kvitrud.no/1610-1611%20Kongsg%C3%A5rd.pdf, side 3 og 14ff.</ref> Denne ble senere brukt til stall (''Stallen''). Huset ble revet i 1852. Det hadde et meget stort loft, og tykke gråsteinsmurer.<ref>Thorvald Christensen  brev fra 2.1.1869 om hans tegning av Kongsgård fra 1845 - https://kvitrud.no/1869%20Brev%20fra%20Thorvald%20Chistensen%20om%20Kongsg%C3%A5rd.pdf</ref> 
* Hovedbygningen ble modifisert. Det omtales:
** En "Borgestue" - som trolig var den store stuen som vises i kart fra 1700-tallet. Den ble delt med en skillevegg i 1610. Her var det også et kammers og en [[kakkelovn]].<ref>https://kvitrud.no/1610-1611%20Kongsg%C3%A5rd.pdf, side 10 og 18f.</ref>
** Den lille stue som fikk en [[kakkelovn]] i 1610.<ref>https://kvitrud.no/1610-1611%20Kongsg%C3%A5rd.pdf, side 11.</ref> 
** I svalen ble det satt inn en skillevegg i 1611.<ref>https://kvitrud.no/1610-1611%20Kongsg%C3%A5rd.pdf, side 11.</ref>  
** Kjøkkenet. Det ble her bygd en ny [[skorstein]].<ref>https://kvitrud.no/1610-1611%20Kongsg%C3%A5rd.pdf, side 7.</ref>  
** Vinterstuen hadde i 1610 vinduer, skorstein og kakkelovn.<ref>https://kvitrud.no/1610-1611%20Kongsg%C3%A5rd.pdf, side 18f.</ref>  
** Et "lille Kammer". og da også trolig et stort kammer. Det lille kammeret hadde fire vinduer.<ref>https://kvitrud.no/1610-1611%20Kongsg%C3%A5rd.pdf, side 19.</ref> 

I 1619 var det et [[rustkammeret]] på Kongsgård.<ref>16.1.1619 (Erichsen, 1903, side 30) er rustkammeret på gården (Kongsgård) omtalt - http://www.kvitrud.no/1600-1699-skjoter.htm.</ref>

Jan Hendrich Lexow så for seg at tunet på Kongsgård på 1600-tallet, var en borggård, med bygninger på alle fire sider.<ref name="Lexow, 1960"/>

I [[Bybranner i Stavanger|bybrannen]] [[20. september]] [[1633]] brant to to lagerhus i tilknytning til Kongsgård.<ref>NRR, bind 6, side 605 - http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg6&sideid=303&innhaldid=2&storleik=.</ref><ref>[[Johannes Elgvin]]: En by i kamp, 1956, side 116.</ref>

I 1636-37 ble det ved muren opp mot Domkirken bygd et fangehus med tre rom, med en [[Hvelv (arkitektur)|hvelving]] over.<ref>I 1636-37 (Kiellands samlinger pakke 3) ble det ved den gamle mur som står på Kongsgård nest opp til Kirkegårdsmuren bygd et fangehus med tre fenglser, med en velving over. De murte doble bjelker i den gamle muren - http://www.kvitrud.no/1600-1699-skjoter.htm.</ref>

I 1710 ble arkivhuset, hestestallen ved vestmuren mot Torget og hagekammeret nær Bispekapellet revet.{{tr}} Av de mindre husene ble stabburet og ildhuset beholdt.{{tr}} I 1728 ble det foretatt en omfattende renovering av hovedbygningen.{{tr}} Trekonstruksjonene på hovedbygget er i hovedsak fra 1759.{{tr}}

En av beboerne som satte spor etter seg var [[Lisbet Bryske]]. I 1625 skrev hun en bok om [[våpenmerke]]r mens hun bodde på Kongsgård. Den er en viktig kilde til vår kunnskap om middelalderens våpenmerker fra Norge. Hun har også samlet på norske bøker, og må også ha reist rundt i lenet trolig på oppdagerferd.{{tr}}