Redigerer Kongeriket England (avsnitt)

== Normannisk erobring ==
Ved [[normannernes erobring av England]] i 1066 ble [[Vilhelm I av England|Vilhelm Erobreren]] kronet til konge. Vilhelm ble militært utfordret av styrker fra Nord-England og fra Skandinavia, uten at hans regime vaklet. Slaget ved Hastings og den normanniske erobringen regnes som en avgjørende hendelse i Englands historie.<ref name="Davies">Davies, R. R. (2000). ''The first English empire: power and identities in the British Isles 1093-1343.'' Oxford University Press, Oxford.</ref><ref name="Thackeray" /> Erobringen førte til flyttingen av den engelske hovedstad og kongelige residens, fra angelsaksernes [[Winchester (England)|Winchester]] til [[Westminster]] – og snart etablerte [[City of London]] seg som Englands største og fremste kommersielle sentrum.<ref>[https://books.google.com/books?id=bkGpFhiPtIEC&lpg=PA430&dq=History%20of%20London&pg=PA363#v=onepage&q&f=false ''London, 800-1216: The Shaping of a City''], "''...rivalry between City and government, between a commercial capital in the City and the political capital of quite a different empire in Westminster.''", besøkt november 2013.</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1986 | tittel = Storbritannia | isbn = 8205165238 | isbn = 8257405191 | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008060900088 | side = }}</ref> 

I London ble nye befestninger i stein reist. De normanniske kongene i England regjerte samtidig betydelig områder i Frankrike. Erobringen førte til en betydelig omfordeling av makt og eiendom: De tidligere angelsaksiske landeierne var døde, i eksil eller redusert fattige småbønder. Den nye herskende klassen snakket et språk de fleste ikke forsto. Gradvis ble folkegruppene blandet språklig og ved ekteskap.<ref name="Bartlett">Bartlett, R. (2000). ''England under the Norman and Angevin kings: 1075-1225''. Oxford University Press, Oxford.</ref>

[[Magna Carta]] utarbeidet i 1215 fastsatte i skrift at kongen ikke var hevet over loven og ikke kunne behandle borgerne vilkårlig. [[Johan av England|Johann uten land]] aksepterte Magna Carta fordi han var i en svak posisjon overfor aristokratiet og hans styre var preget av lovløshet.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Magna Carta 1215: its social and political context|url=https://www.jstor.org/stable/j.ctv5136sc.8|utgiver=University of London Press|oppslagsverk=Magna Carta|dato=2018|besøksdato=2023-12-26|isbn=978-1-909646-87-2|side=17–24|fornavn=David|etternavn=Carpenter|redaktørfornavn=Lawrence|redaktøretternavn=Goldman}}</ref>

Fullbyrdelsen av [[erobringen av Wales under Edvard I]] i 1284 brakte Wales under den engelske krones kontroll. [[Edvard III av England|Edvard III]] (regjerte 1327–1377) transformerte kongeriket England til en av Europas mest formidable militærmakter; hans regjering var også vitne til flere vitale utviklinger i lovgivning og regjering — særlig utviklingen av [[det engelske parlament]]. Fra 1340-tallet [[Engelske krav på Frankrikes trone|gjorde også kongene av England krav]] på [[Kongeriket Frankrike|den franske krone]], men etter [[hundreårskrigen]] og [[Rosenes krig|rosekrigens]] utbrudd i 1455 var ikke engelskmennene lenger i stand til å forfølge deres franske krav. Kongeriket mistet alle landområder på det europeiske kontinent, bortsett fra [[Pale of Calais|Calais]]. Etter tumultene i rosekrigen regjerte Tudor-dynastiet i [[den engelske renessansen]]. Dynastiet maktet igjen å utvide den engelske monarkiske makt til å regjere også utenfor selve England, da en fullstendig union mellom England og [[fyrstedømmet Wales]] [[Laws in Wales Acts 1535–1542|ble oppnådd i 1542]]. [[Henrik VIII av England|Henrik VIII]] overvåket [[den engelske reformasjon]], og hans datter [[Elizabeth I]] (regjering: 1558–1603) etablerte [[Elizabethan Religious Settlement|et religionsoppgjør]], samtidig som hun etablerte England som [[stormakt]] og la grunnlaget til [[det britiske imperiet]] ved å [[Engelske oversjøiske besittelser|gjøre krav på besittelser]] i [[den nye verden]].