Redigerer Kongedømmet Strathclyde (avsnitt)

=== Det gamle nord ===
Selv om middelalderen tidligere ble referert til som «den mørke tidsalder» var perioden etter at romersk styre i sørlige Skottland, skjønt svakt forstått, betraktelige mindre mørk enn den romerske perioden. Arkeologer og historikere har gitt ujevne redegjørelser for perioden i de to siste århundrene. De skriftlige kildene tilgjengelig for perioden er i stor grad irske og walisiske, og svært få av disse er samtidige med perioden mellom 400 og 600.

Irske kilder har rapportert om hendelser i kongedømmet ved Dumbarton kun hvor de har hatt en irsk forbindelse. Med unntak av 500-tallets [[jeremiade]]r av [[Gildas]] og poesien tilskrevet [[Taliesin]] og [[Aneirin]], i særdeleshet ''[[y Gododdin]]'', antatt å ha vært skrevet i Skottland på 600-tallet, er walisisk kilder generelt dater fra en langt senere periode. En del er informert av politiske holdninger rådende i Wales på 800-tallet og etter. Den angelsaksiske munken og historikeren [[Beda den ærverdige|Beda]], som har åpenbare fordommer, nevner britonere sjeldent, og når han gjør det er det er det i lite smigrende vendinger.<ref>Wallis, Faith (1999): [https://books.google.no/books?id=yFsw-Vaup6sC&pg=PR78&lpg=PR78&dq=Bede+%2B+prejudice&source=bl&ots=gizbkdxVYT&sig=2p6WmHOg_aX0UeCG79xQLXuM3Ko&hl=no&sa=X&ved=0ahUKEwjPo9nk1KDMAhUiYpoKHemeD1IQ6AEINTAI#v=onepage&q=Bede%20%2B%20prejudice&f=false ''Bede, The Reckoning of Time''], Liverpool University Press, s. lxxviii</ref>

[[Fil:Clochoderick Logan stone.JPG|thumb|Clochoderick-steinen i Renfrewshire, Skottland, hevdes å markere gravstedet til Rhydderch av Strathclyde.]]
To konger er kjent fra nær samtidige kilder fra denne eldre perioden. Den første er [[Ceretic Guletic]] (walisisk: ''Ceredig'', latin: ''Coroticus''), kjent som mottaker av et brev fra [[Patrick av Irland|sankt Patrick]],<ref>Kelly, David: [http://www.confessio.ie/more/article_kelly# St Patrick’s Writings: Confessio and Epistola], ''Saint Patrick's Confessio''</ref><ref>[http://www.ancienttexts.org/library/celtic/ctexts/p02.html A Letter to the Soldiers of Coroticus], ''Celtic Literature Collection''</ref> og i henhold til en biograf på 600-tallet var han en konge av Høydene av Clyde, Dumbarton Rock, og plassert i tid på den andre halvdelen av 400-tallet. Fra Patricks brev er det klart at Ceretic var en kristen, og det er sannsynlig at den herskende samfunnsklassen i området også var kristne, i det minste i navnet.<ref name="MacQuarrie">MacQuarrie, Alan (1993): «The Kings of Strathclyde» i: Grant, A. & Stringer, K., red.: ''Medieval Scotland: Crown, Lordship and Community, Essays Presented to G.W.S. Barrow'', Edinburgh, s. 1–19.</ref> Hans etterkommer [[Rhydderch Hael]] er navngitt i [[Adomnán]]s ''Vita Columbæ'' (= ''[[Columba av Iona|Livet til Columba]]'').<ref name="MacQuarrie"/><ref name="Clarkson">Clarkson, Tim (Høsten/vinteren 1999): [http://www.mun.ca/mst/heroicage/issues/2/ha2rh.htm «Rhydderch Hael»]   {{Wayback|url=http://www.mun.ca/mst/heroicage/issues/2/ha2rh.htm |date=20090831210511 }} i: ''The Heroic Age''</ref> Rhydderch var en samtidig av [[Aedan av Dalriada|Áedán mac Gabráin]] av [[Dál Riata]] og [[Urien av Rheged|Urien]] av [[Rheged]], som han er knyttet til ved ulike tradisjoner og fortellinger, og også til [[Æthelfrith av Northumbria|Æthelfrith]] av [[Bernicia]].

Kristningen av sørlige Skottland, om Patricks brev til Ceretic Guletic som faktisk var en konge i Strathclyde, og derfor gjorde betydelig framgang da de første historiske kilder oppstår. Lengre sør, ved [[Whithorn]], er en kristen inskripsjon funnet fra andre halvdel av 400-tallet, kanskje en minnefest for en ny kirke. Hvordan dette skjedde er ikke kjent. I motsetningen til [[Columba av Iona]], [[Kentigern av Glasgow]] (walisisk: ''Cyndeyrn Garthwys''), den antatte apostelen for britonerne ved Clyde, er tåkelagt figur og helgenbiografien som [[Jocelyn av Furness]] skrev er av sen dato og av tvilsom autentisitet, skjønt forskeren K.H. Jackson mener at Jocelyns versjon kan ha vært basert på en eldre original skrevet på [[kumbrisk]].<ref>Jackson, K.H. (1956): ''Language and History in Early Britain'', Edinburgh: University of Edinburgh Press</ref>