Redigerer Kongedømmet Mercia (avsnitt)

=== Storhetstiden ===
[[Fil:Mercian Supremacy x 4 alt.png|thumb|Mercia under storhetstiden, under sin største utstrekning.]]
I 757 ble Aethelbald myrdet av en av sine livvakter, og borgerkrig brøt ut. [[Offa av Mercia|Offa]] gikk seirende ut av den og fant ut at han måtte bygge opp Mercias hegemoni på nytt. Dette lyktes han så godt med at han regnes som Mercias største konge. Han sto for den første storstilte produksjonen av gullmynt på [[De britiske øyer]], grunnla en rekke markedsbyer, tok aktivt del i organiseringen av kirken og på et tidspunkt forhandlet han med [[Karl den store]] som likemann. [[Offas dike]], en forsvarsvoll som markerer grensen mellom Mercia og Wales, ble bygget på hans ordre.<ref>Fox, Cyril (1955): ''Offa's Dyke: a Field Survey of the Western Frontier Works of Mercia in the Seventh and Eighth Centuries AD'', London: British Academy</ref>

I rundt 300 år, i tiden mellom 600 og 900, dominert Mercia landet sør for elven [[Humber]] etter å ha underlagt seg eller skaffet seg underkastelse fra fem av de andre kongerikene i Heptarkiet ([[Kongedømmet East Anglia|East Anglia]], [[Kongedømmet Essex|Essex]], [[Kongedømmet Kent|Kent]], [[Kongedømmet Sussex|Sussex]] og [[Wessex]]). Denne perioden kalles for «det mercianske overherredømme».<ref>Webster, Leslie, & Backhouse, Janet (1991): «The Mercian Supremacy» i: Webster, Leslie, & Backhouse, Janet: ''The Making of England, Anglo-Saxon Art and Culture, AD 600–900''. Første utg. London: British Museum Press. s. 193–253.</ref>

Styret til kong Offa, som best huskes for hans forsvarsvoll mellom Mercia og walisiske kongeriker, er tidvis også karakterisert som «Mercias gullalder». Nicholas Brooks har skrevet at “mercierne framstår som uten tvil de mest suksessfulle av de ulike tidlige angelsaksiske folkene fram til slutten på 800-tallet,»<ref>Brooks, Nicholas (1989): «The formation of the Mercian kingdom» i: Bassett, Steven: ''The Origins of Anglo-Saxon Kingdoms (Studies in the early history of Britain)''. Leicester: Leicester University Press, s. 159</ref> og en del historikere, som [[Frank Stenton]] mener at den faktiske foreningen av England sør for utløpet av elven Humber, ble oppnådd under styret til Offa.<ref>Stenton, Frank M. (1970): «The Supremacy of the Mercian kings» i: Stenton, D. M.: ''Preparatory to Anglo-Saxon England''. Oxford. s. 48–66.</ref>

Mercia var opprinnelig et hedensk kongerike, men kong [[Peada av Mercia|Peada]] konverterte til [[kristendom]]men en gang rundt [[656]], og riket var etablert som kristent ved slutten av 600-tallet. [[Lichfield bispedømme|Bispedømme Mercia]] ble grunnlagt også i 656 med den første biskop [[Diuma]], basert ved [[Repton]]. Etter kun tretten år ved Repton flyttet den femte biskop, sankt [[Chad av Mercia]], bispesetet i 669 til [[Lichfield]]. For en kort periode mellom 787 og 799 var bispedømmet et erkebispedømme, skjønt det ble offisielt oppløst i 803. Den nåværende biskop, [[Jonathan Gledhill]], er den 98. siden bispedømmet ble etablert.