Redigerer Konfirmasjon (avsnitt)

===Luthersk konfirmasjon===
[[File:Norske Folkelivsbilleder - no-nb digibok 2013102828011-19.jpg|thumb|«En Catechisation», [[litografisk]] reproduksjon av et maleri av [[Adolph Tidemand]] til ''[[Norske Folkelivsbilleder]]'' utgitt i 1854, viser [[overhøring]] av konfirmanter forut for konfirmasjonen i en norsk kirke tidlig på 1800-tallet. Den høye gutten forestiller en konfirmant som tidligere ikke har bestått [[katekisme]]prøvene og må testes på nytt.{{byline|[[Nasjonalbiblioteket]]|type=KIlde}}]]
[[Fil:Confirmation blessing.jpg|thumb|[[Forbønn]]shandling under konfirmasjon i [[Den norske kirke]]{{byline|Pål Berge, 2006}}]]
[[File:Confirmation in Lunder Church, Norway.JPG|thumb|Konfirmasjon i [[Lunder kirke]].{{byline|Hans Olav Lien, 2012}}]]

Ved [[kirkeordinans]]en av [[1537]], en omfattende lovsamling som ble utgitt som en praktisk-[[teologisk]] håndbok for kirkens virksomhet i [[1539]], ble [[den evangelisk-lutherske kirke]] og obligatorisk konfirmasjon innført i [[Danmark-Norge]].

I Norge ble konfirmasjon påbudt ved lov i [[1736]].<ref>[http://www.fagsider.org/kirkehistorie/lover/1736_konf.htm Forordning ang. den tilvoxende Ungdoms Confirmation og Bekreftælse udi deres Daabes Naade], historisk lovtekst hos [[Norsk Lærerakademi]]. Besøkt 26. juni 2017.</ref> Det ble lovfestet at alle i løpet av sin ungdomstid skulle konfirmeres gjennom en offentlig eksamen i den kristne tro og en kirkelig innvielse med håndspåleggelse og forbønn. Med påbudet ble konfirmasjonen en juridisk nødvendighet for full inntreden i det voksne samfunn. Ingen kunne tas ut til militærtjeneste, inngå ekteskap, være fadder ved dåp eller vitne i retten uten konfirmasjonsattest. Og dersom man ikke hadde møtt til konfirmasjon innen fylte 19 år, kunne man straffes med tukthus eller gapestokk. Om konfirmanten ikke besto den offentlige eksamen i kirken ble han «attvist» og måtte konfirmeres på nytt neste år.

Grunnlaget for hva konfirmantene skulle kunne, var samlet i biskop [[Erik Pontoppidan]]s bok ''«Sandhed til Gudfrygtighet»''. Full tittel: ''«Sandhed til Gudfrygtighet, udi en eenfoldig og efter Muelighed kort, dog tilstrekkelig Forklaring over Sal. Doct. Mort. Luthers liden Cathechismo, indeholdende alt det, som den, der vil blive salig, har behov, at vide og giøre»''. Boken presenterte 759 forklaringer på bibelske tekster, og under eksaminasjonen i kirken skulle konfirmanten være i stand til å gjengi disse ordrett. Konfirmanten skulle også høytidelig gjenta sine dåpsløfter.

Konfirmasjon var tvungen fram til [[1912]]. Da ble konfirmasjonen frivillig, og alle straffebestemmelsene rundt ordningen ble opphevet. I alterboken fra 1920 ble løfteavleggelsen utelatt og konfirmasjonen ble oppfattet som en ren velsignelseshandling.

I [[Den norske kirke]] sees konfirmasjonen først og fremst som en forbønnshandling der kirken bekrefter løftene som Gud gir i dåpen. Dåpen er en forutsetning for å delta i den avsluttende forbønnsgudstjenesten. Slik understrekes dåpens grunnleggende betydning for tro og tilhørighet til Kristus og kirken.<ref name="dnk-konf">{{kilde www|url=http://www.kirken.no/?event=doLink&famID=206|tittel=Konfirmasjon - Hva og for hvem?|utgiver=Den norske kirke|besøksdato=2012-04-28}}</ref> Handlingen forutgås av en opplæring i troen; tidligere var dette forbundet med strenge regler i [[Den norske kirke]], og utspørringen i kirken på konfirmasjonsdagen kunne være svært krevende for kandidatene.

Som det heter på Den norske kirkes hjemmeside:

:''I Den norske kirke understrekes at det er Gud som bekrefter sine løfter. Konfirmanten ses mer som objekt enn som subjekt i konfirmasjonsgudstjenesten.''
 
I de øvrige lutherske kirker som praktiserer konfirmasjon, er meningen mye av den samme, skjønt elementet med at konfirmasjonen skal føre den enkelte frem til kristen bekjennelse og inn i sin kristne menighet er ofte mye sterkere.

Dette elementet er imidlertid ikke fraværende i Statskirken:

:''I samsvar med oppdraget fra Kirkens Herre døper kirken barna når de som bringer dem til dåpen, vil at barna skal døpes og oppdras i den kristne forsakelse og tro. Opplæringen i konfirmasjonstiden er en viktig del av kirkens arbeid med å oppfylle sitt ansvar for dem som er døpt: Kirken vil be for de unge, undervise dem og hjelpe dem til å leve som kristne i forsakelse og tro, tilbedelse og tjeneste.'' (Fra Dnks hjemmesider.)

Vanlig konfirmasjonsalder er i Den norske kirke 14-15 år.

En undersøkelse<ref>{{kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/fa-tror-pa-skapelsesberetningen-1.6533845 | tittel=Få konfirmanter tror Gud skapte verden | utgiver=NRK | dato= 20. mars 2009 | besøksdato= 28. oktober 2020}}</ref> blant konfirmanter i Norge, Sverige, Danmark, Finland, Sveits, Tyskland og Østerrike i 2009 viste at godt under halvparten av de spurte konfirmantene trodde på at Gud skapte verden eller at Jesus stod opp fra de døde.  Disse grunnene ble hyppigst oppgitt som motivasjon for konfirmasjon:
* «Fin markering med familie og venner»
* «Fellesskap med andre konfirmanter»
* «Penger og gaver»

En annen undersøkelse, fra 2011,<ref>{{kilde www | url=https://www.nordea.com/no/presse-og-nyheter/nyheter-og-pressemeldinger/press-releases/2011/2011-05-06-gaver-for-39-milliarder-til-arets-konfirmanter.html | tittel=Gaver for 3,9 milliarder til årets konfirmanter | dato=26. mai 2011 | utgiver=[[Nordea]] | besøksdato=28. oktober 2020 | arkiv-dato=2020-10-29 | arkiv-url=https://web.archive.org/web/20201029161859/https://www.nordea.com/no/presse-og-nyheter/nyheter-og-pressemeldinger/press-releases/2011/2011-05-06-gaver-for-39-milliarder-til-arets-konfirmanter.html | url-status=død }}</ref> tydet på at en gjennomsnittlig konfirmant i Norge fikk 26 000 kroner i gaver til konfirmasjonen.  Konfirmanter i Sverige, Danmark og Finland fikk betydelig mindre.

I 2019 ble 54,4 % av 15-åringene i Norge konfirmert i Den norske kirke.  Tendensen var synkende med nærmere 2 prosentpoeng per år.<ref>{{kilde www|url=https://www.ssb.no/kirke_kostra | tittel=Hovedtall - Den norske kirke | utgiver=Statistisk Sentralbyrå | besøksdato=2020-10-26}}</ref>