Redigerer Kommunestruktur i Norge (avsnitt)

==Schei-komiteen==
De administrative grensene fulgte ofte grensene for [[Prestegjeld (Norge)|prestegjeld]] eller [[Kirkesokn|kirkesogn]]. Til rundt 1920 ble det opprettet flere kommuner ved deling av eksisterende; ofte var det et eksisterende kirkesogn som ble skilt ut som kommune. I 1929 var det rundt 750 kommuner og det bredte seg en oppfatning at det var for mange og for små kommuner. Schei-komiteen ble oppnevnt av regjeringen i 1946. Komiteen gjorde et omfattende arbeid ved å reise rundt hele landet for å skaffe grunnlagsdata og snakke med lokalpolitikere.<ref name="Stugu">{{Kilde artikkel|tittel=Etterkrigstidas kommunereform - eit oversyn|publikasjon=Heimen|doi=10.18261/ISSN1894-3195-2015-04-03|url=http://www.idunn.no/doi/10.18261/ISSN1894-3195-2015-04-03|dato=2015|fornavn=Ola Svein|etternavn=Stugu|serie=|språk=no|bind=52|hefte=4|sider=311–324|issn=0017-9841|besøksdato=2024-01-01}}</ref>

Nye kommunikasjonsmønstre hadde stor betydning da arbeidet med å finne en mer hensiktsmessig inndeling av Kommune-Norge ble satt igang i 1950-åra. Det var særlig i kyst- og fjordområdene at kommunikasjonene tidligere mest gikk over sjøen og etterhvert begynte å gå mer på land. Prestegjeld og kommuner lå ofte på begge sider av et sund eller en fjord. [[Schei-komitéen]] (ledet av [[Nikolai Schei]]) gikk gjennom alle kommunene og foreslo flere hundre sammenslåinger, og de fleste ble vedtatt gjennomført av [[Stortinget]].<ref> [https://www.regjeringen.no/no/tema/kommuner-og-regioner/kommunestruktur/utviklingen-av-den-norske-kommunestruktu/id751352/ Regjeringen:Kommuner og regioner. Besøkt 30.1.2021]</ref> <ref>{{Kilde bok | utgivelsesår = 1992 | tittel = Kommune- og fylkesinndelingen i et Norge i forandring | isbn = 8258302612 | utgivelsessted = no# | forlag = Statens forvaltningstjeneste, Seksjon Statens trykking | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007102500009 | side =73 }}</ref><ref name="Stugu" />

1. januar 1957 hadde Norge 680 herredskommuner<ref>[[Melding til Stortinget|St.meld. nr. 32]] (1994–95) ''Kommune- og fylkesinndelingen'' [https://web.archive.org/web/20050323142724/http://www.odin.dep.no/krd/norsk/dok/regpubl/stmeld/016051-040005/ved004-bn.html Vedlegg 4. Dokumentasjon vedrørende kommuneinndelingen], Ot.prp. nr. 41 (2000–2001) ''Om lov om fastsetjing og endring av kommune- og fylkesgrenser (inndelingslova)'' [http://www.regjeringen.no/nn/dep/krd/Dokument/proposisjonar-og-meldingar/Odelstingsproposisjonar/20002001/otprp-nr-41-2000-2001-/2.html?id=163986 kapittel 2].</ref>, 64 bykommuner og noen [[ladested]]er og andre områder med spesiell status. Det var svært mange små og ineffektive kommuner, og den mest omfattende kommunesammenslåingsprosessen i historien ble gjennomført på 1960-tallet.

Nye transportmåter var en viktig premiss for Schei-komiteen. Overgangen fra sjø- til landeveistransport skjedde hurtig. Veier ble bygget, bussruter og fergesamband ble opprettet, mens mange lokalbåtruter ble lagt ned. Det var veiene som skulle binde kommunen sammen og de nye kommunegrensene ble ofte lagt midtfjords. Fjorden som før hadde bundet sammen og vært hovedtransportåre i kommunen ble nå det som skulle skille en kommune fra en annen.

Schei-komiteen slo ikke bare kommunene sammen. Noen kommuner ble stykket opp i biter og tillagt nabokommunene. Den mest omfattende oppdelingen var det [[Herdla]] herad i [[Nordhordland]] som fikk, ettersom den ble delt opp og tillaget ikke mindre enn fem nabokommuner. [[Stangvik]] på [[Nordmøre]] er et annet eksempel; dette var en kommune basert på fjorden som bindeledd; grenda Stangvik med Stangvik kirke var det naturlige sentrum i en stor fjordkommune, der alle hadde et naturlig samlingspunkt da de rodde og seilte. Med den nye tiden ble Stangvik kommune spittet mellom tre nabokommuner. Hoveddelen av kommunen med 1 386 innbyggere ble slått sammen med [[Åsskard]] og [[Surnadal]] til den nye Surnadal kommune. [[Ålvund]]fjord krets som hadde 508 innbyggere, ble slått sammen med [[Sunndal]] kommune. Åsprong-Sandnes krets med 26 innbyggere ble slått sammen med [[Tingvoll]] kommune.

[[Åmli]] kommune i Aust-Agder er et typisk eksempel på en norsk landkommunes oppdeling og sammenslåing.{{tr}} Kommunen ble i 1908 delt i tre: Åmli, [[Gjøvdal]] og [[Tovdal]]. 59 år seinere, i 1967, var de samme kommunene igjen slått sammen til Åmli kommune. På disse årene hadde veiene blitt forbedret vesentlig, bilen var blitt allemannseie og folketallet i utkantkommunene var gått sterkt tilbake.

I årene 1962 til 1967 var det svært mange sammenslåinger. Toppåret var 1964, da ca. en fjerdedel av Norges kommuner ble lagt ned.

En annet viktig trekk var at det ble skapt store bykommuner som slukte omkringliggende landkommuner, blant annet for å lette byenes vekst. En strøm av protester reiste seg, men kommunene ble likevel slått sammen. Etter at [[Ålen]] og [[Haltdalen]] var slått sammen til [[Holtålen]] var det pr. 1. januar 1972 tilsammen 444 kommuner i Norge.

På 70-tallet ble noen få kommuner delt opp igjen eller skilt ut: [[Tolga-Os]] delt i [[Tolga]] og [[Os (Hedmark)|Os]], [[Fron]] delt i [[Nord-Fron]] og [[Sør-Fron]], [[Hole]] fra [[Ringerike]], [[Eidfjord]] fra [[Ullensvang]], [[Hornindal]] fra [[Stryn]], Ørskog delt i (nye) [[Ørskog]], [[Stordal]] og [[Skodje]], [[Sula]] fra [[Ålesund]], [[Sømna]] fra [[Brønnøy]] og [[Flakstad]] fra [[Moskenes]].