Redigerer Komet (avsnitt)

=== Kjernen ===
{{Utdypende|Kometkjerne}}
{| class=toccolours align=right style="margin-left: 1em;"
|+Egenskaper til enkelte kometer
|-
!Navn!!Dimensjoner<br />km!!Tetthet<br />[[Gram|g]]/cm<sup>3</sup>!!Masse<br />[[Kilogram|kg]]<ref name="mass">
Halley: Volum til en ellipsoide på 15x8x8km * en tetthet på 0.6 g/cm<sup>3</sup> gir en masse (m=d*v) på 3,02E+14 kg.<br />
Tempel 1: Den sfæriske diameter på 6,25 km * en tetthet på 0.62 g/cm<sup>3</sup> gir en masse på 7,9E+13 kg.<br />
19P/Borrelly: Volum til en ellipsoide på 8x4x4km * en tetthet på 0.3 g/cm<sup>3</sup> gir en masse på 2,0E+13 kg.<br />
81P/Wild: Volum til en ellipsoide på 5,5x4,0x3,3km * en tetthet på 0.6 g/cm<sup>3</sup> gir en masse på 2,28E+13 kg.</ref>
|-
|[[Halleys komet]] || {{Nowrap|15 × 8 × 8}} || 0,6<ref>{{Cite journal|bibcode=1988Natur.331..240S |title=Is the nucleus of Comet Halley a low density body? |author1=Sagdeev |first1=R. Z. |last2=Elyasberg |first2=P. E. |last3=Moroz |first3=V. I. |volume=331 |year=1988 |pages=240 |journal=Nature (ISSN 0028-0836) |doi=10.1038/331240a0 |issue=6153}}</ref> || 3{{E|14}}
|-
|[[Tempel 1]] || {{Nowrap|7,6 × 4,9}}<ref>{{Cite web|url=http://ssd.jpl.nasa.gov/sbdb.cgi?sstr=9P |title=9P/Tempel 1 |publisher=JPL |accessdate=16. august 2013}}</ref> || 0,62<ref name="Britt2006" /> || 7,9{{E|13}}
|-
|[[19P/Borrelly]] || {{Nowrap|8 × 4×4}} || 0,3<ref name="Britt2006" /> || 2{{E|13}}
|-
|[[81P/Wild]] || {{Nowrap|5,5 × 4,0 × 3,3}}<ref name="wild2">{{Cite web |title=Comet 81P/Wild 2 |publisher=The Planetary Society |url=http://www.planetary.org/explore/topics/asteroids_and_comets/wild2.html |accessdate=20. november 2007 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20060525163807/http://www.planetary.org/explore/topics/asteroids_and_comets/wild2.html |archivedate=2006-05-25 |url-status=dead }} {{Kilde www |url=http://www.planetary.org/explore/topics/asteroids_and_comets/wild2.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2013-09-18 |arkiv-dato=2006-05-25 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20060525163807/http://www.planetary.org/explore/topics/asteroids_and_comets/wild2.html |url-status=yes }}</ref> || 0,6<ref name="Britt2006" /> || 2,3{{E|13}}
|}
Kjernene varierer i størrelse fra ca. 100&nbsp;meter opp til 30 kilometer,<ref>{{Cite journal|doi=10.1023/A:1021545031431 |year=2000 |last1=Fernández |first1=Yanga R. |journal=Earth, Moon, and Planets |volume=89 |pages=3|bibcode = 2000EM&P...89....3F }}</ref> men å bestemme deres eksakte størrelse er vanskelig.<ref>{{Cite web|url=http://www2.ess.ucla.edu/~jewitt/nucleus.html |title=The Cometary Nucleus |publisher=Department of Earth and Space Sciences, UCLA |date=april 2003 |accessdate=31. juli 2013}}</ref> Kjernen til kometen [[P/2007 R5 (SOHO)]] antas å ha en diameter på bare 100–200 meter.<ref name="soho">{{Cite web|title=SOHO's new catch: its first officially periodic comet |publisher=European Space Agency |url=http://www.esa.int/Our_Activities/Space_Science/SOHO_s_new_catch_its_first_officially_periodic_comet |accessdate=16. august 2013}}</ref> Mangelen på observerte kometer som er mindre, på tross av instrumentenes økte sensitivitet, har ført enkelte til å anta at det ikke finnes kometer som er under 100 meter i diameter.<ref>{{Harvnb|Sagan|Druyan|1997|p=137}}</ref> Den gjennomsnittlige tettheten i kjente kometer er 0,6 [[Gram|g]]/cm<sup>3</sup>.<ref name="Britt2006">{{Cite journal|bibcode=2006LPI....37.2214B |title=Small Body Density and Porosity: New Data, New Insights |last1=Britt |first1=D. T. |last2=Consolmagno |first2=G. J. |last3=Merline |first3=W. J. |volume=37 |year=2006 |pages=2214 |journal=37th Annual Lunar and Planetary Science Conference |url=http://www.lpi.usra.edu/meetings/lpsc2006/pdf/2214.pdf }}</ref> På grunn av sin lave [[masse]] blir ikke kometkjerner [[gravitasjonskollaps|sfæriske]] (kuleformet) av sin egen [[gravitasjon]] og har derfor irregulære former.<ref>{{Cite web|url=http://history.nasa.gov/SP-467/ch7.htm |title=The Geology of Small Bodies |publisher=NASA |accessdate=15. august 2013}}</ref>

Kometer består av [[bergart]]er, støv, is og ulike frosne gasser som [[karbonmonoksid]], [[karbondioksid]], [[metan]] og [[ammoniakk]].<ref name="comet_worldbook" /> De beskrives ofte som «skitne snøballer», etter [[Fred Lawrence Whipple]]s modell.<ref>{{Cite web|url=http://starryskies.com/solar_system/Comet/dirty_snowballs.html |title=Dirty Snowballs in Space |publisher=Starryskies |accessdate=15. august 2013 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20130129035627/http://starryskies.com/solar_system/Comet/dirty_snowballs.html |archivedate=2013-01-29 }}</ref> Samtidig er det observert tørre overflater dekket med stein og støv hvor isen er gjemt under overflaten, og noen kaller dette «isete støvballer».<ref>{{Cite news|url=http://www.timeshighereducation.co.uk/news/evidence-from-esas-rosetta-spacecraft-suggests-that-comets-are-more-icy-dirtball-than-dirty-snowball/199168.article |title=Evidence from ESA's Rosetta Spacecraft Suggests that Comets are more "Icy Dirtball" than "Dirty Snowball" |date=21. oktober 2005 |work=Times Higher Education}}</ref> 

I tillegg inneholder kometkjerner [[organisk forbindelse|organiske stoffer]] som [[metanol]], [[hydrogencyanid]], [[formaldehyd]], [[etanol]] og [[etan]], og muligens også mer komplekse [[molekyl]]er som lengre [[hydrokarbon]]er og [[aminosyre]]r.<ref name="psrd" /><ref name="cnnlife" /><ref name="stardust" /> En rapport fra august 2011 som var basert på [[NASA]]-studier av [[meteoritt]]er funnet på jorden, antyder at komponenter av [[DNA]] og [[RNA]] ([[adenin]], [[guanin]] og relaterte [[organisk forbindelse|organiske forbindelser]]) kan ha blitt dannet på [[asteroide]]r og kometer.<ref name="Callahan">{{Cite journal|doi=10.1073/pnas.1106493108 |title=Carbonaceous meteorites contain a wide range of extraterrestrial nucleobases |year=2011 |last1=Callahan |first1=M. P. |last2=Smith |first2=K. E. |last3=Cleaves |first3=H. J. |last4=Ruzicka |first4=J. |last5=Stern |first5=J. C. |last6=Glavin |first6=D. P. |last7=House |first7=C. H. |last8=Dworkin |first8=J. P. |journal=Proceedings of the National Academy of Sciences |volume=108 |issue=34 |pages=13995|bibcode = 2011PNAS..10813995C }}</ref><ref name="Steigerwald">{{Cite web |last=Steigerwald |first=John |title=NASA Researchers: DNA Building Blocks Can Be Made in Space |url=http://www.nasa.gov/topics/solarsystem/features/dna-meteorites.html |publisher=NASA |date=8. august 2011 |accessdate=31. juli 2013 |archive-date=2011-08-13 |archive-url=https://web.archive.org/web/20110813052853/http://www.nasa.gov/topics/solarsystem/features/dna-meteorites.html |url-status=yes }}</ref>

Kometkjerner er blant de mørkeste kjente objektene i solsystemet. Romsonden [[Giotto (romsonde)|Giotto]] oppdaget at kjernen i [[Halleys komet]] [[albedo|reflekterer]] 4 % av det innkommende lyset.<ref name="dark" /> [[Deep Space 1]] målte 2,4–3 % refleksjon på kometen [[19P/Borrelly]].<ref name="dark" /> Til sammenligning reflekterer [[asfalt]] rundt 7 %. Forklaringen antas å være at kjernen i stor grad er dekket av komplekse organiske stoffer. Strålingen fra solen forringer de mer flyktige gassene og etterlater der de lange hydrokarbonene, som ofte er svært mørke. Denne mørke overflaten påskynder også forringingen av gasser.