Redigerer Kolonneorientert database (avsnitt)

=== Kolonneorienterte systemer ===
En kolonneorientert database serialiserer alle verdiene i en kolonne sammen, deretter verdiene til neste kolonne, og så videre. For eksempeltabellen over vil dataene bli lagret på følgende måte:

 001:10,002:12,003:11,004:22;
 001:Nilsen,002:Moen,003:Jørgensen,004:Moen,
 001:Thomas,002:Erik,003:Anna,004:Marit;
 001:60000,002:80000,003:94000,004:55000;

I dette oppsettet samsvarer hvilken som helst av kolonnene nærmere med strukturen til en indeks i et radorientert system. Dette kan føre til forvirring og den feilaktige oppfatningen om at et kolonneorientert lager egentlig bare er "et radlager med en indeks på hver kolonne". Imidlertid skiller [[Avbilding (matematikk)|avbildingen]] av dataene seg dramatisk. I et radorientert system indekserer kolonneverdier til rader, mens kolonner i et kolonneorientert system avbilder rader til kolonneverdier.<ref>{{Kilde www|url=http://www.databasecolumn.com/2008/07/debunking-another-myth-columns.html|tittel=Debunking Another Myth: Column-Stores vs. Vertical Partitioning|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20081204091753/http://www.databasecolumn.com/2008/07/debunking-another-myth-columns.html|arkivdato=4. desember 2008|etternavn=Daniel Abadi|forlag=The Database Column|url-status=dead}}</ref> Dette kan virke subtilt, men forskjellen kan sees i følgende vanlige modifikasjon i samme lager der de to "Moen"-instansene ovenfor komprimeres til en enkelt instans med to <code>rad_id</code>-er:
 …;Nilsen:001; '''Moen:002,004''' ;Jørgensen:003;...
Hvorvidt et kolonneorientert system vil være mer effisient i drift avhenger sterkt av at arbeidsmengden blir automatisert. Operasjoner som henter all data for et gitt objekt (hele raden) vil være tregere i et kolonnebasert system. Et radorientert system kan hente raden i en enkelt diskavlesning, mens det kreves en rekke diskoperasjoner for å samle inn data fra flere kolonner fra en kolonnebasert database. Imidlertid er disse hele radoperasjonene generelt sjeldne, altså i de fleste tilfeller hentes kun en begrenset delmengde av data. Til et "[[rolodex]]-formål" er det for eksempel langt mer vanlig å samle for- og etternavn fra mange rader for å bygge en liste over kontakter enn å lese alle data for en enkelt adresse. Dette vil gjelde enda mer når det kommer til å skrive data inn i databasen, særlig hvis dataene har en tendens til å være glisne (''sparse'') med mange valgfrie kolonner. Av denne grunn har kolonnelagre vist utmerket ytelse i den virkelige verden til tross for mange teoretiske ulemper.<ref>{{Kilde www|url=http://www.cs.yale.edu/homes/dna/talks/Column_Store_Tutorial_VLDB09.pdf|tittel=Column-Oriented Database Systems|etternavn=Stavros Harizopoulos}}</ref>

[[Partisjon (database)|Partisjonering]], [[Databaseindeks|indeksering]], hurtigbufring, [[Visning (database)|visninger]], [[OLAP-kube|OLAP-kuber]] og [[Online transaksjonsprosessering|transaksjonssystemer]] som [[Loggføring med fremskrivning|forutgående logging]] eller [[multiversjons samtidighetskontroll]] påvirker alle dramatisk den fysiske organiseringen av begge systemene. Når det er sagt er [[Online transaksjonsprosessering|OLTP-rettede]] RDBMS-systemer ofte mer radorienterte, mens [[Online analytisk prosessering|OLAP-rettede]] systemer er en balanse mellom radorienterte og kolonneorienterte.