Redigerer Kollektivt lederskap (avsnitt)

===Sovjetunionen===
Kollektivt lederskap ({{lang-ru|коллективное руководство}}, ''{{transl|ru|kollektivnoye rukovodstvo}}'') eller «Collectivity of leadership» ({{lang-ru|коллективность руководства}}, ''{{transl|ru|kollektivnost rukovodstva}}''), ble sett på som den ideelle styreformen i [[Sovjetunionen]]. Styreformens hovedpunkt var distribusjon av makt og funksjoner mellom [[Politbyrået i Sovjetunionen|politbyrået]], Sentralkomiteen og Ministerrådet for å hindre [[autokrati]] i Sovjet, som under [[Josef Stalin]]. På nasjonalt nivå var det kollektive lederskapet offisielt sentrert rundt [[Sovjetunionens kommunistiske parti|det kommunistiske partiets]] sentralkomité, men i praksis var det sentrert rundt politbyrået. Kollektivt lederskap var her karakterisert av en begrensning av mengden makt som lå hos [[Generalsekretær i Sovjetunionens kommunistiske parti|kommunistpartiets generalsekretær]] og [[Sovjetunionens statsminister|statsministeren]] i forhold til andre etater ved å øke matken som ligger i kollektive organer som politbyrået.

Ifølge [[Russisk litteratur|sovjetisk litteratur]] var [[Lenin]] det perfekte eksempelet på en leder som styrte til fordel for kollektivet. Stalin påstod selv at han var av samme kaliber, hvor størsteparten av politiske avgjørelser inkluderte langvarige diskusjoner og debatt i politbyrået og/eller sentralkomiteen; etter hans død i 1953 anklaget [[Nikita Khrusjtsjov]] ham for å være en dominerende skikkelse, som førte til kontroverser rundt hans periode som statsoverhode. Under kommunistpartiets 20. partikongress ble Stalins regjeringstid kritisert av Khrusjtsjov som en [[personkult]]. Som Stalins etterfølger støttet Khrusjtsjov ideen om kollektivt lederskap, men skulle over tid utvikle seg til en mer autokratisk leder som førte til kritikk om hans hykleri etter kritikken rettet mot Stalin. I 1964 ble Khrusjtsjov kastet, og [[Leonid Bresjnev]] tok over som generalsekretær og [[Aleksej Kosygin]] som statsminister. Kollektivt lederskap ble styrket under Bresjnev, og senere under [[Jurij Andropov]] og [[Konstantin Tsjernenko]]. [[Mikhail Gorbatsjov]]s reformer førte til fraksjonalisme innad ledersjiktet i Sovjet, og medlemmer av Gorbatsjovs fraksjon var åpent uenige med ham i enkelte nøkkelsaker. Hovedpunktene fraksjonene var uenige om var graden av reform som var nødvendig for å gjenopplive det gamle sovjetiske systemet.