Redigerer Knud Steensen (1586–1645) (avsnitt)

==== Konflikt med prosten Blix ====
[[Fil:Christian 4 som gammel.jpg|mini|Kong [[Christian IV av Danmark og Norge|Christian IV]] bestemte at Knud Steensen skulle få lov til å gifte seg med Mette Carstensdatter.]]

Den 26. mars 1638 tiltrer Steensen som lensherre for Nordlandene etter [[Frants Kaas]]. Lenet består da av [[Salten]], [[Andenes]], [[Senja]] og [[Troms]], men [[Helgeland]], [[Lofoten]] og [[Vesterålen]] er skilt ut i et eget len.<ref>{{Kilde bok  | forfatter=  Erslev, Kristian Sofus August  | redaktør=   | utgivelsesår=  1885 | tittel=  Danmark-Norges Len og Lensmænd 1596-1660 | utgivelsessted=  København | forlag=  Samfundet for dansk-norsk Genealogi og Personalhistorie | side=  86 | isbn=  | id=  | språk=  | kommentar=  | url= https://archive.org/stream/danmarknorgeslen00ersl }}</ref><ref name=C164>{{ Kilde bok | forfatter = Coldevin, Axel | utgivelsesår = 1989 | tittel = Jordegods og storgårder i Nord-Norge | isbn = 8274040279 | forlag = Lokalhistorisk forlag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015090708066 | side = 164}}</ref> Den 20. desember 1639 flytter Steensen inn på [[Bodøgård]],<ref name=G564>[[#Gudbrandson|Gudbrandson: ''Gårds- og slektshistorie for kirkegrenda'' side 564.]]</ref> som var oppført for lensherren. Imidlertid er han ikke fornøyd med tilstanden til dette bygget, og ber om å få flytte til Inndyr. I et kongebrev godkjennes dette med følgende ordlyd: «Vit, ettersom du for oss underdanigst lar andra, borggården hvorpå du hitinntil residert har, å være meget brøstfallen, da er Vi nådigst tilfreds at du heretter alltid på Inndyr må residere.»<ref name=C164/>

Historikere har imidlertid påpekt at Steensen kunne ha helt andre grunner til å flytte fra Bodegård. Rett ved siden av Bodegård lå nemlig prestegården hvor den rike og fremtredende prosten [[Hans Lauritzen Blix]] bodde. Denne så ikke med blide øyne på at Steensen hadde med seg «kvinnfolket» Mette Carstensdatter fra Danmark, bodde sammen med henne og fikk barn, uten å være gift. Dette forholdet har lensherren blitt pålagt å bekjenne offentlig. Blix var innstilt på å drive kirketukt og nektet at parret skulle vies da Steensen i 1643 gikk inn for ekteskap, muligens fordi de ikke ville skrifte offentlig. Blix sendte også beskjed til presten i Gildeskål om at parret ikke skulle vies, Blix var nemlig blitt prost noen år tidligere og hadde således høyere rang enn presten. Det ble til at Kongen sendte et brev til biskopen i Trondheim den 30. januar 1644 der det stod seg at ingen prest skulle nekte parret vielse. Blix fikk da beskjed om at han måtte avstå fra «dennem videre at molestere».<ref name=C164/><ref name=G564/>