Redigerer Knud Knudsen (avsnitt)

== Reformer ==
Knudsen skrev i løpet av sin tid som lærer en rekke språkartikler der han la fram sitt språksyn og drøftet eventuelle endringer han mente burde gjennomføres. Han stilte seg ikke fiendtlig til [[Ivar Aasen]] og hans landsmål, men hadde liten tro på at hans idé kunne gjennomføres i praksis. Knudsen var tilhenger av en langsom og gradvis endring av skriftspråket, selv om han avsluttet en stor artikkel i [[1850]] med at «Disse to Veje til et virkelig norsk Sprog er forresten kun forskjellige hvad Udgangspunkt og den første Strækning angår; siden løber de uden tvivl sammen.» Knudsen åpnet med disse ord også [[debatt]]en om en sammenslåing av de to skriftspråkene – et «samnorsk».{{tvilsomt}}

I [[1862]] ble den første rettskrivingsreformen gjennomført – etter forslag fra Knudsen.{{tr}} Denne gikk i hovedsak ut på å fjerne stumme bokstaver: ''Miil'' ble til «Mil», ''Huus'' til «Hus», ''troe'' til «tro». [[Fremmedord]] ble også forenklet; for eksempel ble ''Philosoph'' til «[[filosof]]».{{tr}} I [[1867]] gav Knudsen ut boka ''Det norske målstræv'', hvor han utredet sitt språkprogram, og understreket at han ville gå gradvis frem, i motsetning til landsmålets fremgangsmåte. Han begynte nå å føle seg mer i en konkurransetilstand med landsmålet,{{tr}} en følelse som ikke ble mildnet av vedtaket i [[1885]] om å jamstille landsmålet med «bogsproget». Samme år fikk imidlertid også [[Jonathan Aars]] innført rettskrivningsregler fra sin bok ''Retskrivningsregler til skolebruk'' som norm for norskens skrivemåte.<ref>[http://www.sprakrad.no/Politikk-Fakta/Fakta/Faksimilebiblioteket/J_Aars_Retskrivningsregler_1866/ J. Aars: ''Retskrivningsregler til Skolebrug''. 1866] {{Wayback|url=http://www.sprakrad.no/Politikk-Fakta/Fakta/Faksimilebiblioteket/J_Aars_Retskrivningsregler_1866/ |date=20100222070245 }}, Språkrådet</ref>{{bedre kilde}} Aars var Knudsens elev og meningsfelle, og hans arbeider baserte seg mye på Knudsens språklige [[ideal]]er.

Det skyldes mye Knudsens innsats at det i [[1887]] ble vedtatt at man ikke lenger skulle bruke skriftspråksuttalen, men den «ukunstlede dagligtale» på skolene.<ref>[[Didrik Arup Seip]]: ''Liten norsk språkhistorie'' (s. 42), Aschehoug, 1971</ref>