Redigerer Knud Ibsen (avsnitt)

== Årene på Venstøp ==
[[File:Henrik Ibsen Museum.jpg|thumb|[[Henrik Ibsen Museum, Skien|Venstøp]], Ibsenfamiliens sommerbolig fra 1833 og helårsbolig 1835–1843]]
Knud Ibsen kjøpte gården [[Henrik Ibsen Museum, Skien|Erlands Venstøp]] (også kalt Ibsens Venstøp) noen kilometer utenfor Skien i 1833 og familien brukte gården først som sommerbolig. Venstøp var en «lystgård» med en stor, representativ hovedbygning. Etter salget av Altenburggården flyttet familien ut til Venstøp på helårsbasis. Familiens nærmeste naboer på gården Cudrios Venstøp (Venstøp Søndre), rett sør for Ibsens Venstøp, var tidligere skipsreder og borgermester i Skien [[Ulrich Frederik Cudrio]] og hans familie; også familien Cudrio hadde fått økonomiske problemer og flyttet ut til lystgården sin, og Ulrich Cudrio var ved sin død titulert «veiinspektør». Cudrios barn var jevngamle med Henrik Ibsen.<ref name=Haave />

I eldre Ibsenbiografier har det vært hevdet at Ibsenfamilien opplevde en sosial degradering og at Knud Ibsen ble herskesyk og begynte å drikke. Haave mener dette er feil; familien var ikke den eneste borgerfamilien i Skien som opplevde økonomiske problemer i 1830- og 1840-årene, men delte skjebne med store deler av sin klasse i de vanskelige tiårene etter Napoleonskrigen. Familien tilhørte et miljø som uansett distanserte seg sterkt fra bondebefolkningen i Norge og som opprettholdt sin borgerlige identitet gjennom slektsrelasjoner og akkumulert kulturell kapital.<ref name="Haave" /> Livet på Venstøp var preget av selskapelighet og kontakt med andre borgerlige familier, og familien hadde ved folketellingen i 1835 hele fire tjenestefolk, tjenestepikene Marthe Haraldsdatter på 18 år og Anne Marie Johnsdatter på 20 år, foruten drengene Halvor Nielsen på 30 år og Thron Olsen på 60 år. Mellomstore gårder i Gjerpen på den tiden hadde sjeldent råd til mer enn halvparten så mange tjenestefolk.<ref name=Haave /><ref>[[Jørgen Haave]] (2013): «[https://dev.telemarkmuseum.no/wp-content/uploads/Haave-Jorgen.-Bidrag-til-antologien-Norsk-havekunst-2013.-Utsikten-fra-Ibsens-gutterom-1.pdf Utsikten fra Ibsens gutterom]», i Einar Sørensen (red.), ''Norsk havekunst under europeisk himmel'', Scandinavian Academic Press/Spartacus forlag</ref> Det er heller ingen ting som tyder på at Knud Ibsen var alkoholiker i Henriks barndom; den senere utbredte fortellingen om Knud Ibsen som alkoholiker kan spores tilbake til en anekdote fortalt av Knud Ibsens nevø [[Karl L. Paus]] til [[Oskar Mosfjeld]] om at Knud Ibsen som gammel mann byttet til seg drammer mot egg fra egne høner, og er et eksempel på fjæra som ble til fem høns.<ref name=Haave />

Knud hadde kjøpt Venstøp med et gjeldsbrev. Kreditorene var de mindreårige arvingene etter Niels Jørgen Hirschholm, som var blitt satt bort til slektninger etter å ha mistet begge foreldrene. Først etter åtte år gjorde de da voksne barna krav på farsarven sin, og Ibsenfamilien mistet Venstøp i 1843.<ref name=Haave />