Redigerer Knossos (avsnitt)

== Kunst og arkitektur ==
=== Beskrivelse av palasset ===
[[Fil:Pithoi in Knossos.jpg|thumb|left|Magasin 4 med gigantiske [[pithos]]. Avlukkene i gulvet var for korn, frukt og grønnsaker.]]
Det store palasset ble gradvis bygget mellom 1700 og 1400 f.v.t med periodiske gjenoppbygninger etter ødeleggelse. Tidligere strukturer fantes på høyden Kephala. Trekkene som for tiden er mest synlige dateres hovedsakelig til den siste perioden med beboelse som Evans kalte [[minoisk kronologi|sen minoisk (LM)]]. Palasset har en interessant layout<ref>Oversiktstegninger over palasset finnes på de følgende sidene: [http://www.daedalus.gr/DAEI/THEME/Knossos.htm 1] {{Wayback|url=http://www.daedalus.gr/DAEI/THEME/Knossos.htm |date=20061206035204 }}, [http://www.greatbuildings.com/cgi-bin/gbc-drawing.cgi/Palace_at_Knossos.html/Knossos_West_Plan.gbd 2] {{Wayback|url=http://www.greatbuildings.com/cgi-bin/gbc-drawing.cgi/Palace_at_Knossos.html/Knossos_West_Plan.gbd |date=20061016032641 }}, [http://facultyfiles.deanza.edu/gems/karmiyael/Aegean1.pdf#search=%22Knossos%20plan%22 3] {{Wayback|url=http://facultyfiles.deanza.edu/gems/karmiyael/Aegean1.pdf |date=20070621034323 }}, [http://www.athenapub.com/11knoss.htm 4] {{Wayback|url=http://www.athenapub.com/11knoss.htm |date=20110524083709 }}, [http://campus.lakeforest.edu/academics/greece/KnosPlan.html 5])</ref>, den opprinnelige versjonen kan ikke lenger sees på grunn av etterfølgende modifikasjoner. Der er ikke flere hovedhaller. I stedet er 1300 rom forbundet med korridorer av varierende størrelse og retning. Palassets 2,4 [[hektar]] inkluderer et teater, en hovedinngang på hver av de fire sidene og betydelige lagre (også kalt magasiner). Lagrene inneholdt [[pithos]], store leirvaser som inneholdt olje, korn, tørket fisk, bønner og oliven. Mange av disse varene ble laget i selve palasset som hadde kornmøller, olje- og vinpresser. Under pithosene ble steinhull brukt til å lagre mer verdifulle objekter som gull. Palasset brukte arkitekturteknikker, deler av det ble bygget fem etasjer høyt.

=== Vann og kloakk ===
Palasset hadde minst tre separate system for behandling av væsker, en til forsyning, en til overflatevann og en for avfallsvann.

[[Akvedukt]]er førte friskt [[vann]] til Kephala-høyden fra [[kilde (vann)|kilde]]r ved [[Arkanes]] rundt 10 km borte. Disse kildene er utspringet for [[Amnisos|Kairatos]]-elven i dalen der Kephala ligger. Akvedukten delte seg til palasset og byen. Vann ble distribuert ved palasset ved hjelp av tyngdekraften gjennom [[keramikk]]rør til fontener og kraner. Rørene skrumpet inn mot slutten for å skape trykk, og tau ble brukt til å forsegle. Vannforsyningen ville ha vært svært enkel å angripe. Ingen skjulte kilder har blitt oppdaget som ved [[Mykene]].

Avløpet var gjennom et lukket system som førte til en [[Kloakksystem|kloakk]] vekk fra høyden. Dronningens Megaron inneholdt et eksempel på [[vannklosett]] ved siden av badet. Dette toalettet var et sete over avløpet som ble spylt med rennende vann. Badekaret som lå i badet ved siden av ble på lignende vis fylt av noen som varmet opp, bar og tømte vannet i det, og må ha blitt tømt ved å vende det inn i et avløp i gulvet eller med en propp. Dette toalettet og baderommet var eksepsjonelle strukturer i det 1300 rom store komplekset.

Siden høyden med jevne mellomrom ble rammet av kraftig regn, var det nødvendig med et system for overflatevann. Det begynte med kanaler på overflaten som gikk i sikk-sakk og inneholdt bassenger for å kontrollere farten på vannet. Antagelig var de øvre systemene åpne. Hull gav mennene adgang til det som var dekket.

=== Ventilasjon ===
Siden palasset lå på en høyde, fikk det bris fra sjøen i løpet av sommeren. Det hadde [[portiko]]er og luftkanaler.

=== Lys og varme ===
Palasset var designet for å dra nytte av naturlig lyssetting i de lange dagene om sommeren. Suitene ble plassert rundt gårdsrom for å gi flere vindusåpninger, flere dører gav større åpningsareal, trapper gikk i utkanten av lyskilder, og korridorene var åpne portikoer der det var mulig. Men en kan ikke forstille seg at palasset ble stengt om kvelden på grunn av manglende lys. Det minoiske Kreta hadde en lang tradisjon for keramikklamper som bestod av et reservoar av olivenolje omgitt av små åpninger for en eller flere veiker. De bedre lampene med små åpninger og veiker gav mer lys.

Vinteren må ha gitt Minospalasset minst like store varmeproblemer som arkitekturen løste lysproblemene. Vindene ville ha feid gjennom det åpne palasset dersom da ikke åpningene var blokkert. Døråpningene må ha hatt dører av tre eller bronse slik som i senere klassisk tid. Bymosaikken, en avbildning av hus på [[fajanse]] funnet ved Knossos viser vinduer med kryss og fire vindusruter. Dette antyder at en gjennomsiktig substans ble brukt for å blokkere åpningene. Der er ikke tegn til glassvinduer.

Ingen [[sentralvarme]] har blitt funnet. Rommene må ha blitt oppvarmet individuelt. Faste ildsted ble brukt i en viss grad, men der var også en lang tradisjon for bærbare keramiske ildsteder. Minoerne gikk aldri over fra bærbare ildsteder til lukkede metallovner som burde vært innenfor deres teknologiske rekkevidde og er mye mer effektive ovner.

Bruk av ild i palasset var for det meste av kull, antagelig tent med olivenolje, i ildsteder eller griller. De høye trekkfulle rommene hadde antagelig røykåpninger øverst (takene er i dag borte), og var laget for å holde røyken borte fra menneskene og fjerne den så raskt som mulig. Palasset stinket uten tvil av røyk innendørs. Luktproblemene ville så langt som mulig ha blitt løst med [[røkelse]] og parfymerte salver i små etuier.

=== Minoiske søyler ===
Palasset hadde også minoiske søyler, en struktur som var fundamentalt forskjellig fra andre [[gresk søyle|greske søyler]]. De minoiske søylene var laget av tre og malt røde, i motsetning til de greske søylene av stein. De var også «motsatte», de fleste greske søylene er mindre i toppen og videre ved fundamentet for å skape illusjonen av større høyde, men de minoiske søylene er mindre ved fundamentet og bredere i toppen. Søylene i Minospalasset var montert på steinfundament og hadde runde, putelignende [[Kapitél (arkitektur)|kapitéler]].

=== Freskomalerier ===
[[Fil:Knossos Bull-Leaping Fresco.jpg|thumb|left|Freskomaleri av oksehopping]]
[[Freskomaleri]]er dekorerte veggene. Siden restene bare var fragmenter, er ikke rekonstruksjonen og plasseringen til kunstneren [[Oiet de Jong]] uten kontrovers. Disse sofistikerte og fargerike maleriene viser et samfunn som til sammenligning med den samtidige kunsten i [[Mellomriket i Egypt|mellom]] og [[det nye rike i Egypt|nye kongedømmet]] [[Egypt]], var enten bemerkelsesverdig ikke-militaristisk eller ikke valgte å portrettere militære temaer noe sted i deres kunst. 

Et bemerkelsesverdig trekk i deres kunst er fargekoden til kjønnene. Mennene er avbildet med rødlig hud, mens kvinnene er hvite. Nesten alle bildene deres er av unge eller aldersløse voksne med få barn eller eldre avbildet. I tillegg til scenene av menn og kvinner som var forbundet med aktiviteter som fiske og blomstersanking, viser de også atletiske fester. 

Det mest kjente av disse er [[oksehopping]] hvor en atlet tar tak i oksens horn og hopper over dyrets bakdel. Det er uvisst om denne aktiviteten var et religiøst ritual, muligens en ofringsaktivitet, eller en [[idrett]], kanskje en form for [[tyrefekting]]. Mange har stilt spørsmål ved om dette i det hele tatt er mulig. Freskomaleriene kan representere en mytologisk dans med den [[okse (mytologi)|Store Oksen]]. Det mest berømte eksemplet er ''Toreador Fresco'', malt rundt 1550-1450 f.Kr., hvor en ung mann med to kvinner på hver side, tydeligvis hopper opp på oksens bakpart. Den er nå i det arkeologiske muséet i Heraklion på Kreta.

=== Tronerommet ===
[[Fil:Throne Hall Knossos.jpg|300px|thumb|Tronehallen i Knossos.]]
Sentrummet i det «mykenske» palasset var det såkalte [[tronerommet]] eller lille tronerom<ref>Matz, ''The Art of Crete and Early Greece'', bruker dette begrepet.</ref>, datert til [[minoisk kronologi|LMII]]. Dette kammeret har et [[alabast]]sete identifisert av Evans som en «[[trone]]» bygget inn i den nordlige veggen. På tre sider av rommet er det [[gips]]benker. Et slags badeområde ligger i motsatt ende for tronen, bak benkene. Evans og hans team så på dette stedet som et sted for seremoniell renselse.

Inngangen til rommet var gjennom et forrom gjennom to doble dører. Forrommet var forbundet med det sentrale gårdsrommet gjennom fire brede trapper opp gjennom fire dører. Forrommet hadde også gipsbenker med karboniserte rester mellom to av dem som er antatt å ha vært en mulig tretrone. Begge rommene ligger i det seremonielle komplekset vest for det sentrale gårdsrommet.
[[Fil:Knossos fresco in throne palace.JPG|thumb|left|[[Griff]] med ansiktet mot tronen.]]
Tronen er flankert av freskomalerier med to [[griff]]er som ligger med ansiktet mot tronen, en på hver side. Griffene var viktige mytologiske vesener som også ble brukt på [[segl]]ringer som ble brukt til å merke identiteten til bæreren i myke materialer som leire eller voks.

Den faktiske bruken av rommet og tronen er uklar. To hovedhypoteser er:
* Setet til en prestekonge eller hans [[dronning]]. Dette er den eldste teorien som har sin opprinnelse hos Evans. Om dette taler Matz om den «[[heraldikk|heraldiske]] organiseringen» til griffene som betyr at de er mer formelle og monumentale enn tidligere minoisk dekorative stiler. I denne teorien ville de mykenske grekerne holde sitt hoff i dette rommet da de kom til makten i Knossos rundt 1450. «Renselsesbadet» og rommets plassering i et tilbaketrukket kompleks kan ikke ignoreres, derfor «prestekonge».
* Et rom reservert for en gudinne<ref>se Peter Warren: ''Minoan Religion as Ritual Action''</ref> som ville ha sittet i tronen, enten representert ved en statue, personifisert i formen av en prestinne eller tenkt. I dette tilfellet ville griffene bare være et symbol på [[guddom]]melighet og ikke et heraldisk motiv.

Renselsesbadet ble opprinnelig tenkt å ha vært kun til renselsesbad, men fraværet av avløp har nyligere ført til at noen forskere har begynt å tvile på denne teorien.